Nils H. Dahl: Har jeg angst????

[Gjest Trenger et svar]

Jeg er emosjonell ustabil, og svinger veldig fort og mye når det gjelder humør,følelser,tanker o.l.

Flere ganger har jeg opplevd at jeg plutselig blir urolig inni meg, uten å vite hvorfor. Som om jeg er nervøs eller noe....samtidig som jeg ikke er redd for noe i det hele tatt. Jeg kan plutselig ha veldig lett for å gråte, uten å vite hvorfor.

Var hos lege her forleden for å ta noen prøver. Skulle til en annen enn fastlegen min, men var ikke nervøs eller redd (grudde meg ikke) pga. dette. (Har nemlig opp igjennom årene blitt vant med å snakke med fremmende fagpersoner). Uansett, jeg kom inn til legen, og snakka.....og det hele gikk helt greit. Så fikk jeg beskjed om å sette meg på venterommet for å få tatt prøvene jeg skulle ta. Mens jeg satt å venta ble jeg med ette fryktelig urolig. Like før jeg begynte å gråte. Men jeg gjorde heldigvis ikke det, og det var bra...for det satt en del mennesker der.

Da det var min tur til å ta blodprøve spurte jeg legesekretæren om hun hadde noe jeg som virket beroligende, fordi jeg følte meg så urolig. Hun spurte om det var fordi jeg var redd for å ta sprøyte, men det var det ikke. (Har nemlig tatt mange blodprøver de siste årene, og synes ikke det er skummelt i det hele tatt). Mens jeg satt der begynte tårene å presse på. Knakk sammen.

Men jeg lurer på hvorfor. Hadde jeg hatt en grunn, så hadde det kanskje ikke vært så rart.....men det hadde liksom ikke skjedd noe. Ingen hadde sagt eller gjort noe.

Aner liksom ikke hvor "det" (uroligheten) kom fra. Hvorfor jeg plutselig følte for å gråte.

Hun som tok blodprøven på meg var veldig grei, og jeg fikk sitte på et rom ved siden av slik jeg fikk roet meg. Hun spurte også om hun skulle ordne slik at jeg fikk snakka med en lege, så jeg fikk etterhvert snakka med fastlegen min også.

Uansett, hva kan sånne indre uroligheter komme av tror du, Nils Håvard???

Kan det være en form for angst? I såfall, vil ikke Orfiril virke mot angst? (har brukt Orfiril i flere måneder).

Har opplevd slike episoder flere ganger før, hvor jeg plutselig kan bli urolig, og begynne å gråte (uten noen spesiell grunn). Den kan forsvinne like fort som den kom, denne uroligheten.....mens noen ganger kan det ta litt tid før det blir bedre.

Har en tvillingssøster som har angst, så det jeg lurer på: siden hun har angst er det derfor mest sannsynlig at vi begge har det? (vi vet ikke om vi er eneggede tvillinger eller ikke, men vi tror vi er det). Har forstått det sånn nemlig at angst og andre psykiske problemer kan være arvelig???

Håper så inderlig at du kan være så snill å hjelpe meg Nils Håvard. For jeg lurer fælt på hva dette her er for noe, om det er angst....eller om jeg bare er helt rar....???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du har nok angst. Men dette tror jeg ikke er en angstlidelse i den forstand at det er en egen diagnose. Jeg tror dette er angst som en del av grunnlidelsen din (emosjonelt ustabil).

[Gjest Trenger et svar]

Ja, du har nok angst. Men dette tror jeg ikke er en angstlidelse i den forstand at det er en egen diagnose. Jeg tror dette er angst som en del av grunnlidelsen din (emosjonelt ustabil).

Men at jeg er emosjonell ustabil, betyr det at jeg har borderline?

Har litt dårlig impulskontroll, noe som ofte som er "årsaken til" at jeg skader meg selv.