orker ikkje meir, dø, dø, dø, dø.

[Gjest anoreksia jenta]

nei no orker eg søren meg ikkje meir. Orker ikkje å leve, orker ikkje å ete, hater alt, hater livet, hater mamma, så berre kjefter på meg, er sur på meg, maser på meg, e ett sett. Søstera mi og så berre kjefter, alle hater meg, apsulutt alle. Ka e galt med meg?Ka har eg gjort? Søren heller, vil berre dø eg, koffor skal eg egentlig kjempe meg gjennom dagene? gjennom livet til ingen nytte? Ingen savner meg eller er glad i meg alikevel. Det begynnte med at de kjefte på meg for at eg kunne vere med noken venner på nyttårsaften.Men har ikkje så mangen venner eg.Og dessuten har eg angst for det.Klarer ikkje å vere med noken.Då fekk eg berre utruligt mykkje kjeft av mamma og dei.Men herregud, det er søren meg ikkje min feil for at eg har angst.Det er heilt grusomt å ha angst.Så begynnte mamma og søstera mi og kjefte og kjefte på meg då, at alt var galt med meg.Mamma sa til meg"håper du snart flytter no, orker ikkje meir av deg" kan du tenke deg, noko så sårendes.Mamma sa at det var ikkje løye eg ikkje hadde venner, ingen ville no vere med meg.Koffor ikkje då?

Mamma og søstera mi sa at eg er så dum, at eg er sint heile tiden, og at det er aldri kjekt å vere med meg, og nor eg er der.Eg er no nesten aldri sur eg.Selvfølgeligt blir eg sur nor dei kjefter sånn på meg heile tiden, seie at dei ikkje liker meg osv.Eg blir no ikkje akkurat bli at å høyre det heller då.Eg blir berre utruligt såra og lei meg. Sitte her og grine, og grine no, tårene berre renner og renner.

Har lyst til å kutte meg på armen, helst der med pulsåren.

Nei koffor kjemper eg meg berre til livet til ingen nytte? Sikkert ingen som hadde savnet meg om eg blei død alikevel.

Sitte på rommet mitt no, med låste dør, og her skal eg vere lenge og.Vil ikkje opp til dei som "kaller seg foreldrene mine".

Håper dke vil svare meg på dette innlegget mitt, eg trenge noken no sjønner dåke.

[lonelygirl]

jeg skjønner at du har det fælt nå, men prøv å tenke positivt!

Da blir det bedre!!

*klemmmer deg lenge*

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Hei Anoreksia jenta !

Jeg forstår godt at du synes det er sårende å høre slikt, og jeg føler med deg.

Folk kan være veldig ubetenksomme når de er ute av lage. Du kan likevel føle deg sikker på at man sterkt ønsker at du skal leve og ha det godt.

Forsøk derfor - om du kan - å rette blikket opp og fram selv om du har det vondt nå. Det vil komme bedre tider for deg.

Jeg har selv opplevet mye og kan love deg at tunge stunder etterfølges av oppturer :-)

Ta gjerne kontakt med helsevesenet der du bor hvis du trenger noen å snakke med "ansikt til ansikt".

[lonelygirl]

"det er i motbakke det går oppover"

[Gjest måneskinn]

Hei Anoreksia jenta !

Jeg forstår godt at du synes det er sårende å høre slikt, og jeg føler med deg.

Folk kan være veldig ubetenksomme når de er ute av lage. Du kan likevel føle deg sikker på at man sterkt ønsker at du skal leve og ha det godt.

Forsøk derfor - om du kan - å rette blikket opp og fram selv om du har det vondt nå. Det vil komme bedre tider for deg.

Jeg har selv opplevet mye og kan love deg at tunge stunder etterfølges av oppturer :-)

Ta gjerne kontakt med helsevesenet der du bor hvis du trenger noen å snakke med "ansikt til ansikt".

Det var bra skrevet av deg!

[Millez]

har lyst til å si jeg vet hvordan du har det, men det vet jeg ikke...jeg vet bare hvordan det er å være besteveninna til ei med samme tanker som deg. Det jeg ønsker meg mest av alt her i verden er at ho skal klare å kvitte seg med de tankene. Jeg er kjempeglad i henne, er sikker på at du har noen som er glad i deg også, det er sikkert mange fler enn du aner som bryr seg om deg. Du må bare kjempe deg gjennoem det, det vil komme bedre tider, og du vil komme ut av det sterkere enn du noen gang har vært!

Stor trøste klem fra

[Nedia]

Dessuten så er vi mange her som er glad i deg, og som ville savne deg så FORFERDELIG MASSE om du ble borte. Helt sant!

klem