hva er galt med meg? :(

[Henriette1365380130]

jeg er en 17 år gammel jente som er så ufattelig sliten og deppa om dagen, og det går ikke lenger bare ut over meg, men også alle rundt meg. Er så redd for å skremme bort alle jeg er glad i, er så redd for å miste det lille jeg har... Har vært mye deppa de siste årene, og har gått til psykolog i snart to år, men føler ikke at det hjelper i det hele tatt. Psykologen min gir meg aldri tilbakemeldinger, selv om jeg spør, derfor håpet jeg kanskje å få noe her..

Humøret mitt er helt sykt, det svinger alt for fort, og helt ukontrollert.. Jeg kan være kjempeglad og plutselig er jeg så deppa at jeg har lyst til å ta livet av meg bare noen sekunder etterpå. Jeg skjønner jo selv at dette sliter utrolig på vennene mine, og ikke minst kjæresten min. Klarer ikke å skjule ting ved en maske, klarer ikke å late som, kan begynne å gråte av ingenting..Føler meg som en skikkelig sutreunge.. Prøver selvfølgelig å skjule ting, men det er ikke alltid det går.. Har et vanskelig forhold bak meg hvor jeg ble "misbrukt" psykisk.. Forholdet varte i 2år, og var veldig hardt å komme seg ut av, men nå har jeg endelig klart det, og prøver å starte på noe nytt med den nye kjæresten min..(vært sammen i 3 måneder..) Problemet er bare det at jeg er alt for paranoid. Jeg er livredd for at det samme skal skje mellom oss, er han bare litt annerledes blir jeg helt sikker på at alt er over, at jeg aldri kommer til å se han igjen, og at alt er galt..Gråter nesten alltid når jeg ikke er sammen med han, men det kan jeg jo ikke si til han, han må jo tro jeg er besatt (kanskje det er det jeg er?!)..

Jeg gjør meg alt for lett avhengig av mennesker, og som regel kun til enkeltmennesker som kan være borte over natta..Har så alt for mange erfaringer med at mennesker jeg har gitt alt av meg til bare forsvinner... Er så livredd.. og jeg driver han bare lenger bort ved å oppføre meg som jeg gjør, så redslene min for å miste han fører til at jeg mister han. ..

jeg har også noen erfaringer med rusmidler (ecstacy,lsd,amfetamin,hasj,rohypnol..), men det er ikke mye....

Uansett..jeg er så utslitt, jeg gråter meg i søvn hver dag, og hver gang jeg vet at jeg føler meg lykkelig vet jeg at tårene kommer om noen sekunder. jeg vet ikke om jeg klarer denne tilværelsen lenger, alt er så slitsomt, og usikkert. Alt jeg har akkurat nå er kjæresten min, men hadde jeg ikke hatt han, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette en gang, håper kanskje på at noen kan fortelle meg hva som er galt

Psykologen min har lyst til å gi meg antidepressive, men vet ikke helt hva jeg synes..har hørt at man blir alt for likegyldig og at det er mye bivirkninger..Stemmer det.? :

[Gjest Tetha]

Borderline, kanskje?

[PieLill]

Jeg har ingen klare svar på hva som feiler deg.

Men du skriver at du har gått til psykolog i nesten to år uten at det hjelper. Du er heller ikke fornøyd med tilbakemeldingene du får. Kanskje det kunne være en ide og bytte behandler og/eller behandlingsform? Ta det opp med din fastlege.

Det er sant at noen har store negative bivirkninger av medisiner. Noen har ingen nytte av det. Men det er også mange som sier at de har fått et nytt liv ved hjelp av medisiner. Kunne det ikke være verdt et forsøk? Hva har du egentlig å tape? Tror du bivirkningene av medisinene kan bli verre enn slik du har det nå? Bivirkningene avtar etter hvert når du slutter med tablettene. Så det er ikke så farlig å prøve.

Ønsker deg god bedring og gode dager.

mvh

[AnneLill]

Hei, det høres ikke ut som du har det godt nei. Vil bare dele en erfaring jeg har gjort med deg. Jeg har hatt angst, depresjoner og tvangstanker i mange år. Medisiner var siste utvei for meg også,men det var absolutt velykket.Merket forandringer fra dag 1.Pillene gjør meg verken flat eller uinteressert. Jeg har fått tilbake livet mitt. Jeg synes du skal prøve. Bivirkningene forsvant etter ca.14 dager. Absolutt verdt det. Lykke til videre