Fortvilet... (NHD)

[alene80]

Jeg kaver fortvilet med å få til et brev til legen min. Har bestemt meg for å skrive et brev fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å si noe når jeg er der. Men jeg kaster det ene brevet etter det andre, syns alt jeg skriver er helt teit. Kjenner ikke igjen det jeg har skrevet, nesten så jeg ikke lenger vet hva som er sant og ikke sant. Blir helt forvirret av dette her. Og hvor mye trenger egentlig legen å få vite for å henvise meg til psykolog? (NHD-kan du svare her?) Jeg er deprimert og har angst, ja. Men må jeg fortelle hvorfor? Jeg er ikke sikker på om jeg vet hvorfor, tror jeg vet, men...Jeg kan jo ikke fortelle hele livshistorien min heller, eller om alle vonde opplevelser jeg har hatt gjennom hele livet. Synes dette her er forferdelig vanskelig, har mest lyst å droppe hele greien. Føler meg dum og håpløs...

Noen gode råd?

[Gjest eval]

Jeg er ikke NHD, prøver meg likevel med en mulighet:

- Beskriv hvor mye angsten og depresjonen plager deg i dag, f.eks. om det hindrer skole/jobb, samvær med venner, familie, andre gjøremål. Det er jo dette som avgjør hvor sterkt du trenger hjelp.

- Si at du tror det er sammenheng med tidligere hendelser i livet, men at du ikke har lyst til å utbrodere det. Hvis legen spør hva slags hendelser, kan du svare med en udetaljert overskrift, type "vanskelig forhold til min mor", "tok meg svært nær av en viktig eksamen jeg strøk på" e.l..