Kjærlighetssorg

[jwh]

Jeg er samboer med en kjekk mann som er snill og grei mot meg og barna. men for noen uker siden traff jeg en gift mann som jeg falt for til de grader. vi har møtt hverandre flere ganger og sendt mange koselige smser på mobilien. men han har fått store betenkligheter med tanke på meg. han har dårlig samvittighet for familien sin når han treffer meg. problemet er at jeg er blitt helt desperat og redd for å miste han noe som jeg nå har gjort fordi jeg ble så intens. Jeg sover ikke om natten spiser ikke, gråter hele tiden og har negative tanker om meg selv. Jeg har jobb som førskolelærer i en barnehage, har to barn, hus og hjem. Jeg er 32 år og min mann er 41 år. Men problemet er at jeg ikke klarer å fungere uansett så mye jeg prøver å ta meg sammen. Klarer ikke å gå på jobb, ikke ta meg skikkelig av barna mine som jeg elsker over alt på jord. Min mann jobber i oslo hele uken så jeg er mye alene med tankene mine...Det jeg lurer på er om hvordan jeg går frem for å komme til en psykolog... og om jeg kan få noe sykemelding en periode hos min fastlege... eller hva gjør jeg for jeg klarer ikke dette på egenhånd.

[damedame]

Du kan gå til fastlegen og be ham om sykmelding og å henvise deg til psykolog.

Vær forberedt på en del ventetid.

Lykke til!

[jwh]

Du kan gå til fastlegen og be ham om sykmelding og å henvise deg til psykolog.

Vær forberedt på en del ventetid.

Lykke til!

tusen takk for svaret ditt, jeg har ikke noe erfaring med dette og sliter skikkelig med meg selv. Hvet at ting blir bedre etter hvert. Jeg er i utgp. en oppegående jente men dette har feid beina under meg til de grader. For noen er det kanskje et luksusproblem og til pass for meg når jeg har en mann som elsker meg over alt på jord... men det er ikke alltid at følelser spør etter fornuft...

[damedame]

tusen takk for svaret ditt, jeg har ikke noe erfaring med dette og sliter skikkelig med meg selv. Hvet at ting blir bedre etter hvert. Jeg er i utgp. en oppegående jente men dette har feid beina under meg til de grader. For noen er det kanskje et luksusproblem og til pass for meg når jeg har en mann som elsker meg over alt på jord... men det er ikke alltid at følelser spør etter fornuft...

Skjønner.

Du er fortsatt ei oppegående dame: du har tatt tak i det og vil ikke at det skal ødelegge for ekteskapet ditt.

Hvem vet, kanskje kan samtalene hos psykolog avstedkomme positive ting for deg/ekteskapet utover bare å takle denne situasjonen.

Lykke til!

[Kizza1365380506]

Jeg tror det er en veldig vanlig sak du sliter med. Når mannen er mye borte og en føler seg forsømt, skal det lite til om en mann viser en oppmerksomhet. Det beste for deg er å kutte helt ut, gi ham beskjed om å ikke ta kontakt. Det er kjempetøft men du bør gjøre det før du blir helt ødelagt. Ventetiden hos en psykolog er opptil et halvt år.

Jeg vil foreslå en ekteskaps rådgiver. Det er helt greit om du begynner der alene. Husk at de er spesialister på slike ting som dette.

Kontakt fastlegen din og få en henvisning. Han har også oversikt over hvilke psykologer/rådgivingskontor som har minst ventetid.

Mvh