Hva er det med menn??

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Jeg er i utganspunkt sammen med verdens snilleste mann, som også gjør mye hjemme. Men hvordan har det seg at det alltid blir jeg som ender opp med å være Adm.dir. hjemme?

Det er alltid jeg som må si at nå skal vi rydde hvis det er utenfor hans område. Det er alltid jeg som må si at nå må vi se på papirene(regningene). Det er alltid jeg som må sette i gang oppussingsprosjekter. Det er jeg som må tenke på hva barna skal gjøre få oppleve i ferier, helger. Det er alltid jeg som må planlegge besøk av venner og familie. Det er jeg som alltid må tenke ut alt som skal planlegges eller gjøres i familien.

Hvorfor blir det sånn?

Jeg blir kvalmt sliten av å føle at alt er mitt ansvar!!!

[nolte]

Du minner meg om en mangeårig leder i et idrettslag, som alltid klaget på at han måtte gjøre så mye i forhold til de andre i styret. Saken var at han var totalt blottet for evnen til å delegere.

Hvert år når det nærmet seg årsmøte/valg, så ble han imidlertid desperat hvis det ble ytret signaler om at han kanskje burde få avløsning. Det ville han tydeligvis ikke, på noen måte.

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Du minner meg om en mangeårig leder i et idrettslag, som alltid klaget på at han måtte gjøre så mye i forhold til de andre i styret. Saken var at han var totalt blottet for evnen til å delegere.

Hvert år når det nærmet seg årsmøte/valg, så ble han imidlertid desperat hvis det ble ytret signaler om at han kanskje burde få avløsning. Det ville han tydeligvis ikke, på noen måte.

Tror du missforstår innlegget mitt helt. Jeg gjør jo ikke noe annet enn å delegere. Sier gjør ditt, gjør datt. Poenget er at jeg vil at han selv skal ta tak i en ting og starte av seg selv. Eller komme med forslaget...nei nå må vi begynne å pusse opp her du...eller noe sånt.

[amber sun]

Tror du missforstår innlegget mitt helt. Jeg gjør jo ikke noe annet enn å delegere. Sier gjør ditt, gjør datt. Poenget er at jeg vil at han selv skal ta tak i en ting og starte av seg selv. Eller komme med forslaget...nei nå må vi begynne å pusse opp her du...eller noe sånt.

Kanskje han er lei av å pusse opp, og er fornøyd med kjøkkenet (eller hvilken rom du nå vil pusse opp) som det er?

[Retz]

Du MÅ ikke. Du velger det.

[Gjest togli]

Er vi gift med samme mann???

Akkurat sånn er det hjemme hos oss også!! Han tar absolutt sin tørn, men det er jeg som har full oversikt over det som skal gjøres. Føler meg også som administrerende direktør på hjemmebane....

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Kanskje han er lei av å pusse opp, og er fornøyd med kjøkkenet (eller hvilken rom du nå vil pusse opp) som det er?

Nei, han er også missfornøyd med et kjøkken som sist var pusset opp på midten av 80 tallet. Han blir også sur og missfornøyd når vi får purringer på regninger, fordi vi aldri setter oss ned med papirene i rett tid. Han blir sur når verandamøblene har råtnet, men selv om jeg sier at verandaen og ute er hans ansvar, husker han aldri på å ta dem inn før vinteren kommer. Problemet er bare at JEG MÅ SI FRA NÅR NOE SKAL GJØRES, og jeg er da ikke moren hans heller

[asterix]

Tror du missforstår innlegget mitt helt. Jeg gjør jo ikke noe annet enn å delegere. Sier gjør ditt, gjør datt. Poenget er at jeg vil at han selv skal ta tak i en ting og starte av seg selv. Eller komme med forslaget...nei nå må vi begynne å pusse opp her du...eller noe sånt.

Hva hvis han f.eks hadde satt igang å pusse opp et rom du var helt fornøyd med, eller du en dag hadde kommet hjem og f.eks gangen plutselig hadde fått en farge du mislikte, hvordan hadde du reagert da? Du sier han aldri setter i gang med noe på egenhånd, men hva slags tilbakemeldinger får han om han gjør noe du ikke er enig i måten det er gjort på?

Vet mange kvinner som elsker å klage over at mennene deres "aldri" gjør noe, _og_... "de gangene de endelig gjør noe er det jo heeelt håpløst", og de gjør det om igjen selv på sin egendefinerte "perfekte" måte. Med slike reaksjonre ville ikke jeg heller gjort særlig mye.

[Gjest TIGA]

Jeg har overlatt alt som har med økonomi og regninger til min samboer, og han er mer ordensmenneske og har litt mer peil på slike ting enn meg, ordner å betale regninger i tide osv. Veldig grei ordning for meg det for jeg hater slik, og han liker å ha det slik selv også for da har han kontrollen. Ellers så leier vi hus så det er ikke så mye vi kan gjøre her selv utenom å hjelpe til med å male huset, klippe plenen og holde ting i orden da.

[Gjest pandan]

Han trives med å overlate oversikten til deg.

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Hva hvis han f.eks hadde satt igang å pusse opp et rom du var helt fornøyd med, eller du en dag hadde kommet hjem og f.eks gangen plutselig hadde fått en farge du mislikte, hvordan hadde du reagert da? Du sier han aldri setter i gang med noe på egenhånd, men hva slags tilbakemeldinger får han om han gjør noe du ikke er enig i måten det er gjort på?

Vet mange kvinner som elsker å klage over at mennene deres "aldri" gjør noe, _og_... "de gangene de endelig gjør noe er det jo heeelt håpløst", og de gjør det om igjen selv på sin egendefinerte "perfekte" måte. Med slike reaksjonre ville ikke jeg heller gjort særlig mye.

Når det gjelder oppussing så mener jeg jo at vi begge skal være enige i fargene, men at en kan begynne med å planlegge at nå må vi gjøre det. Hva vil det koste, skal vi begynne i helga eller på fradan. Litt initiativ. Men jeg er helt enig at vi kvinnfolk kan være litt vel bestemmende også.

Tror problemet her er at det er veldig behagelig at så lenge jeg ikke sier noe, er det ingen ting som skal gjøres og han kan slappe helt av. Mens jeg går og tenker på de hundre tingene som burdte vært gjort og irriterer meg over manglende initativ. Og blir sliten.

[nolte]

Tror du missforstår innlegget mitt helt. Jeg gjør jo ikke noe annet enn å delegere. Sier gjør ditt, gjør datt. Poenget er at jeg vil at han selv skal ta tak i en ting og starte av seg selv. Eller komme med forslaget...nei nå må vi begynne å pusse opp her du...eller noe sånt.

Poenget med min assosiasjon til lederen i idrettslaget, var at det er et velkjent fenomen at de som leder, men som likevel klager på for mye arbeid, ikke på noen måte slippe denne "ledingen", når alt kommer til alt.

[nolte]

Tror du missforstår innlegget mitt helt. Jeg gjør jo ikke noe annet enn å delegere. Sier gjør ditt, gjør datt. Poenget er at jeg vil at han selv skal ta tak i en ting og starte av seg selv. Eller komme med forslaget...nei nå må vi begynne å pusse opp her du...eller noe sånt.

Disse "lederne" lager seg en identitet, en posisjon, ved å lede, og den vil de gjerne innerst inne beholde. Selv om de klager en hel del.

[Gjest alive&kicking]

Hvem er det som skifter dekk på bilen, som vasker bilen og har alt med bilen å gjøre?

Hvem er det som tar seg av "tekniske" ting i hjemmet?

Hvem er det som reparerer ting som går i stykker?

Hvem er det som tømmer søpla?

Hvem er det som maler hus?

Hvem er det som sløyer og tilbereder fisk til middag?

Hvem er det som bærer ungene på ryggen på fjelltur?

Joda, visst er det jeg som gjør mye i huset og føler at jeg ikke får hjelp innimellom, men alt det jeg har skrevet om over, er det gubben som tar seg av og jeg er sjeleglad for det. I vårt tilfelle er det også han som har den mest stressende og harde jobben og kommer dødssliten hjem fra jobb. Jeg er også sliten, men ikke på langt nær så mye som han.

[Gjest totalt utslitt i kveld]

Hvem er det som skifter dekk på bilen, som vasker bilen og har alt med bilen å gjøre?

Hvem er det som tar seg av "tekniske" ting i hjemmet?

Hvem er det som reparerer ting som går i stykker?

Hvem er det som tømmer søpla?

Hvem er det som maler hus?

Hvem er det som sløyer og tilbereder fisk til middag?

Hvem er det som bærer ungene på ryggen på fjelltur?

Joda, visst er det jeg som gjør mye i huset og føler at jeg ikke får hjelp innimellom, men alt det jeg har skrevet om over, er det gubben som tar seg av og jeg er sjeleglad for det. I vårt tilfelle er det også han som har den mest stressende og harde jobben og kommer dødssliten hjem fra jobb. Jeg er også sliten, men ikke på langt nær så mye som han.

De tingene du nevner her, blir ikke gjort hos oss før jeg sier fra, bortsett fra at han av og til tar ut søppla.

[Gjest alive&kicking]

De tingene du nevner her, blir ikke gjort hos oss før jeg sier fra, bortsett fra at han av og til tar ut søppla.

Ok. Da synes jeg synd i deg i så fall. Hvor lenge har du hatt det slik da? Kanskje på tide å si ifra litt da.

[Ulv I Faarikaal]

"Menn",

mener du alle menn, de fleste menn, noen menn, enkelte menn eller mannen du bor sammen med?

Som vanlig kjenner jeg meg ikke igjen.

[Gjest uten signatur]

"Menn",

mener du alle menn, de fleste menn, noen menn, enkelte menn eller mannen du bor sammen med?

Som vanlig kjenner jeg meg ikke igjen.

Det er også et særtrekk ved menn.

De klarer ikke innse sine egne feil.

;0)

[Ulv I Faarikaal]

Det er også et særtrekk ved menn.

De klarer ikke innse sine egne feil.

;0)

Det er også et trekk ved halvparten av de kvinner jeg kjenner: de innser ikke sine egne feil, og er ikke i stand til å be om unnskyldning når de har driti seg loddrett ut.

[Gjest alive&kicking]

Det er også et særtrekk ved menn.

De klarer ikke innse sine egne feil.

;0)

Som kvinne må jeg jo bare si at vi er ikke noe bedre til å innse våre feil heller...