Hva er det med menn??

[....AV]

Du må slutte å si alt som må gjøres, og så la det være til han skjønner det selv. Han er jo ikke vant til å ta initiativet, det trengs litt tilvenning.

[itsuko]

Diskusjonen sporer fort av når man sier "hva er det med menn??".

Jeg skjønner veldig godt hvor du vil med innlegget. Selv opplever jeg det samme, dvs. at jeg ikke nødvendigvis gjør mer enn ham, men at jeg til en hver tid må ha oversikten og ansvaret. Men han jobber hardt og jeg hart vært fornøyd med "ordningen"

I fjor hadde jeg en depresjon, og maktet ikke å sette på en vask, eller ta ansvar for noe annet, og da skjønte jeg hvor vanskelig dette arbeidsforhodet er.

Det må være en viss balanse.

Etter noen uker med kaos, ble det i midlertid bedre, for nødvendigheten av at noen tok tak i ting var ikke til å komme forbi, og han så det.

Og det ble vår måte å løse dette på.

Nå har han et mye bedre blikk for behovene rundt seg, og selvom jeg har det meste av ansvart for administreringen av hverdagen, vet jeg i allefall at han kan.

Poenget her er også at jeg trives med å ha oversikten, og på mange måter trives han med å bli fortalt.

Så det funker.

For din del må du ta deg selv i nakken og være tålmodig, for det er det verdt hvis du vil ha en ansvarsdeling. avtal egne ansvarsområder for ham og deg som du ikke blander deg opp i, uansett om det tar aldri så lang tid.

Og la ham for all del komme med sine synspunkter før du lager en totalplan for dere begge.

F.eks, søppel, matpakker, klipping av gress, sortere posten osv.

Jeg har et stort problem med å la andre gjøre ting på en annen måte, eller enn langsom måte, og det er noe jeg tror mange damer har felles med meg.

-

[Snøja]

Kan skjønne at du blir sliten av og måtte ordne opp i alt. Hvorda har det blitt slik?

Men alikkevel, er det ikke bedre å føle at det er du som styrer, enn å bli styrt av andre? For meg høres det ut som et luksusproblem.

[Gjest Sniff]

De tingene du nevner her, blir ikke gjort hos oss før jeg sier fra, bortsett fra at han av og til tar ut søppla.

Ja, men det er altså han som _gjør_ det, ikke sant? Er det så stor jobb å si fra? Jeg tror at vi kvinner veldig ofte glemmer poster i det totale arbeid-utført-regnskapet!