Er det mulig??

[Gjest uten signatur]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=739817

Hvor avlegs kan man bli i tankegangen??

[tiliti]

Oida, en av skolene har jeg gått på.

Hehe. Kom ikke som noen bombe at de praktiserer merkelig tankegang.

[Gjest uten signatur]

Oida, en av skolene har jeg gått på.

Hehe. Kom ikke som noen bombe at de praktiserer merkelig tankegang.

Får håpe du ikke lærte så mye der ;0)

[Gjest Lever mer etter kristne verdier jeg enn kristne gjør.]

Ja. Det kom jo ikke akkurat som noen bombe at den teite skolen jeg gikk på (er ikke kristen selv)står på den lista der. Vet du; jeg har aldri sett så mange falske og upålitelige folk samlet på et sted som akkurat der jeg gikk. Ironisk nok så mener de at de er Guds og Jesus' talsmenn. Helt utrolig. De lærerne som skilte seg da jeg gikk der, ble sparket ut derfra og de lærerne som ikke var kristne fikk være der maks et år slik at de rakk å få tak i "bedre kristne". KVALMT!

[tiliti]

Får håpe du ikke lærte så mye der ;0)

Næsj, folkehøgskole. Er bare morro. Og i beste protest-alderen. Hehe.

Gikk så fint så

[Gjest Eizoze]

I utgangspunktet synes jeg det hørtes greit ut. Verdisynet til disse skolene er kjent for alle når de begynner der. At det forlanges at dette etterleves av lærere synes jeg er helt naturlig. (Hva er ellers vitsen med det?)

[Gjest mye rart i kristendommen]

Det er jo mange sånne avleggse ting i dagens hverdag da .....

som da vi som samboerpar skulle døpe barnet vårt, da var det kun den som bar barnet som fikk gå opp til døpefonten ..... den anre forelderen måtte fint stå nede v/sin sitteplass .....

ingenting overrasker meg når det gjelder kristendommen idag ..... se bare på vår kjære statsminister og hans undersåtter ......

[Ulv I Faarikaal]

Litt på siden med noen tanker:

Noen foreldre sender sine barn på kristne folkehøyskoler for at de skal skikke seg. De tror kristne er så egnet til å "få folk på rett spor". Men man får ikke nye egenskaper bare ved å bli kristen.

Resultatet er at lømler samles på disse skolene, og forholdene blir verre enn på andre skoler. Kristendommen bare provoserer dem og trassen blir verre. De ansatte har ikke spesiell utdannelse for å håndterere vanskelige barn.

Hva er det som gjør at noen har så veldig tillit til kristne?

[Gjest - nei, dette blir for personlig]

Jeg har litt problemer med å skjønne at dette vekker slik oppsikt,jeg?

Her dreier det seg om institusjoner som i klartekst uttrykker at de bruker Bibelen som rettesnor, og dette er regler som står veldig tydelig der, også i det nye testamentet.

Selv er jeg ateist/agnostiker og utmeldt av statskirken, men jeg hadde en svært søkende periode i ungdommen.

Kristendommen er mye mer enn det flertallet av oss liker å tro, en slags "være-snill-med-andre" - livsfilosofi, "Gud er snill og god", og "tilværelsen etter døden er sikkert bedre enn den jeg har nå". Det finnes også en masse regler, påbud og forbud. Tilgivelse og kjærlighet er selvsagt også en del av kristendommen, men kun for oppriktig angrende, og siden ekteskapsreglene er av de som er temmelig strikse, kan man neppe kalles oppriktig angrende hvis man f.eks. velger samboerskap eller andre former for seriemonogami.

Jeg er oppvokst med liberal østlandskristendom, og fikk en alvorlig vekker da jeg fikk nærmere kjennskap til mer konservative varianter- og hvordan de tok Bibelen bokstavelig. Det er selvsagt masse der som kan tolkes vekk som et utslag av en annen tid, men mye som de fleste nordmenn av i dag oppfatter som fullstendig avlegs, blir hevdet i klartekst.

Likevel er er svært stor prosentandel av nordmenn medlem av statskirken, døper barna sine, konfirmerer seg osv. Jeg skjønner ikke helt at man velger å beholde medlemsskap i noe som går så på tvers av det de fleste av oss mener. Derfor synes jeg det er bra at slike forhold som dette kommer fram og at det blir foreslått tvungen opplæring for faddere osv. Hva er det egentlig en lover og støtter gjennom slike valg? Det er jo fullt mulig å tro at det kanskje finns gode krefter større og utenfor oss selv, en mulig tilværelse etter døden, gode leveregler om nestekjærlighet og tilgivelse uten å svelge hele pakken som ligger det å tilhøre den kristne religionen.

[Prozak]

Jeg har litt problemer med å skjønne at dette vekker slik oppsikt,jeg?

Her dreier det seg om institusjoner som i klartekst uttrykker at de bruker Bibelen som rettesnor, og dette er regler som står veldig tydelig der, også i det nye testamentet.

Selv er jeg ateist/agnostiker og utmeldt av statskirken, men jeg hadde en svært søkende periode i ungdommen.

Kristendommen er mye mer enn det flertallet av oss liker å tro, en slags "være-snill-med-andre" - livsfilosofi, "Gud er snill og god", og "tilværelsen etter døden er sikkert bedre enn den jeg har nå". Det finnes også en masse regler, påbud og forbud. Tilgivelse og kjærlighet er selvsagt også en del av kristendommen, men kun for oppriktig angrende, og siden ekteskapsreglene er av de som er temmelig strikse, kan man neppe kalles oppriktig angrende hvis man f.eks. velger samboerskap eller andre former for seriemonogami.

Jeg er oppvokst med liberal østlandskristendom, og fikk en alvorlig vekker da jeg fikk nærmere kjennskap til mer konservative varianter- og hvordan de tok Bibelen bokstavelig. Det er selvsagt masse der som kan tolkes vekk som et utslag av en annen tid, men mye som de fleste nordmenn av i dag oppfatter som fullstendig avlegs, blir hevdet i klartekst.

Likevel er er svært stor prosentandel av nordmenn medlem av statskirken, døper barna sine, konfirmerer seg osv. Jeg skjønner ikke helt at man velger å beholde medlemsskap i noe som går så på tvers av det de fleste av oss mener. Derfor synes jeg det er bra at slike forhold som dette kommer fram og at det blir foreslått tvungen opplæring for faddere osv. Hva er det egentlig en lover og støtter gjennom slike valg? Det er jo fullt mulig å tro at det kanskje finns gode krefter større og utenfor oss selv, en mulig tilværelse etter døden, gode leveregler om nestekjærlighet og tilgivelse uten å svelge hele pakken som ligger det å tilhøre den kristne religionen.

Du kan ikke være både ateist og agnostiker - det er to veldig forskjellige ting. Ateisme er en arrogant holdning, hvor man påberoper seg en "viten" man ikke har mulighet til å inneha. En agnostiker er ærlig, og innser at selv om han ikke har noen bestemt tro selv, så kan han heller ikke "motbevise" noen som helst form for tro.

"........................"

[Prozak]

Litt på siden med noen tanker:

Noen foreldre sender sine barn på kristne folkehøyskoler for at de skal skikke seg. De tror kristne er så egnet til å "få folk på rett spor". Men man får ikke nye egenskaper bare ved å bli kristen.

Resultatet er at lømler samles på disse skolene, og forholdene blir verre enn på andre skoler. Kristendommen bare provoserer dem og trassen blir verre. De ansatte har ikke spesiell utdannelse for å håndterere vanskelige barn.

Hva er det som gjør at noen har så veldig tillit til kristne?

Litt sant, det der. Jeg gikk på en frilynt folkehøyskole i gamle dager, og der var det ca. like mye pøbelskap og "snusk" som ellers i samfunnet. Like ved lå imidlertid en kristen folkehøyskole, og der var de helt ville i forhold. Det gikk mye i sniffing der, iom. at det var letter å smugle inn slike ting enn alkohol og hasj.

"........................"

[Ulv I Faarikaal]

Litt sant, det der. Jeg gikk på en frilynt folkehøyskole i gamle dager, og der var det ca. like mye pøbelskap og "snusk" som ellers i samfunnet. Like ved lå imidlertid en kristen folkehøyskole, og der var de helt ville i forhold. Det gikk mye i sniffing der, iom. at det var letter å smugle inn slike ting enn alkohol og hasj.

"........................"

He-he.

Utsagnet er egentlig ikke mitt, men fra en fortvilet rektor som har byttet mellom fire skoler for å finne en som er bra.

Jeg sa han fikk velge en som ikke er kristen, men han lever i troen på at kristendommen skal forbedre folk og at de skal lytte til Jesu ord.

Det var etter at noen elever hadde klint hundebæsj i hans personlige bibel.

[Gjest nei, dette blir for personlig]

Du kan ikke være både ateist og agnostiker - det er to veldig forskjellige ting. Ateisme er en arrogant holdning, hvor man påberoper seg en "viten" man ikke har mulighet til å inneha. En agnostiker er ærlig, og innser at selv om han ikke har noen bestemt tro selv, så kan han heller ikke "motbevise" noen som helst form for tro.

"........................"

LOL - er tilbøyelig til å være litt enig, egentlig. La oss si at jeg er ateist / agnostiker annenhver dag.

Jeg tror ikke på noen gud eller et liv etter døden, og er etterhvert blitt svært sikker på dette, men fordi jeg selv har hatt en periode som oppriktig troende, vet jeg hvilken betydning tro kan ha for et menneske - og som du sier, direkte bevis finnes ikke for hverken det ene eller det andre.

Men hvis du kaller en ateist for arrogant og (indirekte) uærlig, så må jo dette gjelde for alle andre som har en tro som de mener er den eneste rette for alle, enten dette er en kristen tro, en buddhistisk, en muslim, og definitivt for alle som arbeider for å omvende andre til sin tro. De har alle like lite beviser som jeg har, likevel er de sikre på at de har rett - og alle andre tar feil.

[Prozak]

He-he.

Utsagnet er egentlig ikke mitt, men fra en fortvilet rektor som har byttet mellom fire skoler for å finne en som er bra.

Jeg sa han fikk velge en som ikke er kristen, men han lever i troen på at kristendommen skal forbedre folk og at de skal lytte til Jesu ord.

Det var etter at noen elever hadde klint hundebæsj i hans personlige bibel.

Jeg hadde en "stakkar" i klassen som tidligere hadde gått på en kristen skole. Han var rimelig spesiell, med en del psykiske problemer, røyket altfor mye hasj etc. Han ble stengt inne på et rom (på den kristne skolen) en natt, mens lærerne sto utenfor og banket i døren og veggen og "drev satan ut av ham". Det endte med en liten innleggelse. Høres nok utrolig ut, men den historien er faktisk sann.

"....................."

[Prozak]

LOL - er tilbøyelig til å være litt enig, egentlig. La oss si at jeg er ateist / agnostiker annenhver dag.

Jeg tror ikke på noen gud eller et liv etter døden, og er etterhvert blitt svært sikker på dette, men fordi jeg selv har hatt en periode som oppriktig troende, vet jeg hvilken betydning tro kan ha for et menneske - og som du sier, direkte bevis finnes ikke for hverken det ene eller det andre.

Men hvis du kaller en ateist for arrogant og (indirekte) uærlig, så må jo dette gjelde for alle andre som har en tro som de mener er den eneste rette for alle, enten dette er en kristen tro, en buddhistisk, en muslim, og definitivt for alle som arbeider for å omvende andre til sin tro. De har alle like lite beviser som jeg har, likevel er de sikre på at de har rett - og alle andre tar feil.

Jepp - troende er også ofte "arrogante". Men de religiøse jeg respekterer, er de som har sin tro men santidig aksepterer at andre har en annen tro, og ikke argumenterer for at sin tro er "bedre" enn andres.

(Jeg er forøvrig agnostiker og "hedning" :-)

"........................."

[Ulv I Faarikaal]

Jeg hadde en "stakkar" i klassen som tidligere hadde gått på en kristen skole. Han var rimelig spesiell, med en del psykiske problemer, røyket altfor mye hasj etc. Han ble stengt inne på et rom (på den kristne skolen) en natt, mens lærerne sto utenfor og banket i døren og veggen og "drev satan ut av ham". Det endte med en liten innleggelse. Høres nok utrolig ut, men den historien er faktisk sann.

"....................."

Det er det jeg sier: kristne tror de får evner og kompetanse når de blir "kallet". Da skal de bruke evnene de tror de har og lager katastrofe.

Jeg har også hørt noe lignende hvor vedkommende ble lagt inn og "utdriverne" sa at vedk ikke ville la seg kurerere. Psykiatern sa at utdriverne hadde skylda for utbruddet av sykdommen, men de nektet og sa de bare ville "frelse", og ikke hadde gjort noe galt. Psykiateren var hoppende sint og bannlyste hele gjengen i en tydelig preken.