psykologer og psykiatere

[Gjest klagesangeren]

Hvorfor er psykologer og psykiatere så uenige om medisinering?

Hvorfor mener psykologer at antidepressiva er skadelig og sløver deg ned og bare er en falsk trygghet, mens psykiater mener nesten det motsatte?

Hvem skal man høre på?

Skal en lide for terapien uten piller, eller skal man spise piller og ha det bra men uten støtte fra psykologen?

Når man i utgangspunktet er redd for AD, men blir overtalt av en lege, og endlig begynner å føle seg trygg og glad, kommer en annen behandler og sier det du frykter mest, og nesten ikke vil tilby deg mer terapi hvis du ikke slutter med piller.

Du står igjen som et spørsmålstegn. Om du ikke var usikker fra før, blir du det i alle fall nå.

Hvorfor kan ikke psykologer og psykiatere komme frem til en felles enighet slik at klienten slipper å bli slitt mellom to stoler?

Hvorfor må man forholde seg til så mange bastante meninger om hva som er det beste for en?

Måtte bare få det ut.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette gjelder langt fra alle psykologer.

Jeg kan ikke huske sist det var en slik uenighet mellom psykologer og leger på min avdeling, og vi har ca 15 av hver.

[Gjest uten signatur]

Dette gjelder langt fra alle psykologer.

Jeg kan ikke huske sist det var en slik uenighet mellom psykologer og leger på min avdeling, og vi har ca 15 av hver.

Kanskje nettopp fordi dere er på samme avdeling? :-)

[Gjest tod]

Kort sagt: fordi psykiatri er et lite vitenskapelig fag som gir rom for mye synsing. Den medisinske modellen er nok mer etablert i utdanningen til psykiatere enn psykologer, dessuten har jo ikke psykologer lov å skrive ut piller, så noen av dem er sikkert litt misunnelige (husk at vi her har å gjøre med folk som er mer depressive og narsissistiske enn normalbefolkningen, i alle fall ifølge deres eget testverktøy, MMPI (Meget Misvisende PersonlighetsIdioti)).

Jeg tror ikke det er så uvanlig å finne større enighet om medisinering på sykehus, der psykologer jobber sammen med psykiatere og man følger vedtatte retningslinjer for kvalitetssikring.

Ville vært skeptisk til behandlere som heller ekstremt i den ene eller den andre retninga.

[Gjest Susi!!!]

Det har vel ikke noe å si om de jobber som samme avd!

Jeg har aldri opplevd at psykologen har sagt at AD ikke er no bra,heller tvert om.Du er vel heller litt uheldig som faller mellom to stolder på den måten.

Susi_

Håper det ordner seg til slutt da.

[soleil]

Kort sagt: fordi psykiatri er et lite vitenskapelig fag som gir rom for mye synsing. Den medisinske modellen er nok mer etablert i utdanningen til psykiatere enn psykologer, dessuten har jo ikke psykologer lov å skrive ut piller, så noen av dem er sikkert litt misunnelige (husk at vi her har å gjøre med folk som er mer depressive og narsissistiske enn normalbefolkningen, i alle fall ifølge deres eget testverktøy, MMPI (Meget Misvisende PersonlighetsIdioti)).

Jeg tror ikke det er så uvanlig å finne større enighet om medisinering på sykehus, der psykologer jobber sammen med psykiatere og man følger vedtatte retningslinjer for kvalitetssikring.

Ville vært skeptisk til behandlere som heller ekstremt i den ene eller den andre retninga.

"MMPI - Meget Misvisende PersonlighetsIdioti"

Hihi

[Gjest Bestem selv!]

Det er personavhengig dette, ikke profesjonsavhengig.

Jeg har hatt en lege som truet meg til SSRI-bruk og en som frarådet det. Jeg har en psykiater som sikkert fikk orgasme av å ta fram reseptblokka. Og en psykolog som forsiktig tilrådet å kanskje, hvis jeg ville, gi pillene en ny sjanse, så jeg muligens kunne få det litt bedre.

[PieLill]

Kort sagt: fordi psykiatri er et lite vitenskapelig fag som gir rom for mye synsing. Den medisinske modellen er nok mer etablert i utdanningen til psykiatere enn psykologer, dessuten har jo ikke psykologer lov å skrive ut piller, så noen av dem er sikkert litt misunnelige (husk at vi her har å gjøre med folk som er mer depressive og narsissistiske enn normalbefolkningen, i alle fall ifølge deres eget testverktøy, MMPI (Meget Misvisende PersonlighetsIdioti)).

Jeg tror ikke det er så uvanlig å finne større enighet om medisinering på sykehus, der psykologer jobber sammen med psykiatere og man følger vedtatte retningslinjer for kvalitetssikring.

Ville vært skeptisk til behandlere som heller ekstremt i den ene eller den andre retninga.

Du får sagt det, ganske så eksakt.

;-)

mvh

[Gjest Magna]

Kanskje nettopp fordi dere er på samme avdeling? :-)

Jeg er i den samme situasjonen. Jeg føler at det på en måte er feil med medisiner, men samtidig er jeg desperat etter noe som kan stabilisere meg.

Det er andre nærpersoner også av meg som er negative til medisiner. det synes jeg er ille. De behøver ikke vite noe.

Jeg tenker at jeg skal teste ut medisiner og se hvordan det går. I den fasen jeg er i nå så må jeg rett og slett. Jeg får ikke ro.

Så får jeg se. det skader ikke å prøve. Jeg kjente jeg er nødt til å sove om natta. Derfor måtte jeg ha noe å sove på. Så er jeg forferdelig urolig og ustabil.

Jeg vil også jobbe litt. Jeg må jobbe, og det orker jeg nesten ikke uten litt hjelp fra medisiner. Jeg håper i hvert fall på hjelp fra dem!

Prøv du også.Du kan altids slutte igjen.

[ragne1365380627]

Ikke så greit det der, klagesangeren.

Etter min mening skyldes det i stor grad at psykiatere er leger, skolemedisinere. Opplært i en tradisjon der man tror at medikamenter er tingen. Og at de helt fra de er medisinstudenter, sponses av legemiddelindustrien. I stor grad.

Prøv deg fram sjøl, og finn ut hva som funker for deg.

Lykke til!!

ragne