et par spørsmål om ekteskapsloven

[Gjest martamor]

Jeg sitter nå og leser familierett, men det er et par spørsmål jeg har som jeg ikke klarer å finne svar på, hverken i læreboken eller i lovteksten.

Ekteskapsloven har et par bestemmelser når det gjelder skilsmisse og retten til å få bruksrett til felles bolig. Så vidt jeg kan se gjelder dette når f.eks. kona eier boligen - men hva med når hun kun LEIER? Vil de samme reglene gjelde, eller går hun klar av loven med det resultat at det er uaktuelt for mannen å kreve bruksretten til den? Det er jo hun som har inngått leieavtalen..?

Og når det gjelder skjæringstidspunktet ved skilsmissen og delingen av formuen. Dette gjelder f.eks. ved et reelt samlivsbrudd. Det står at begge må være enige om å oppheve samlivet. Men hvis da kona har flyttet til et annet sted mens de fortsatt er sammen, deretter finner seg en kjæreste og flytter sammen med ham, FØR hun forteller mannen hjemme det og de da blir enige om skilsmisse, foreligger det ikke da et samlivsbrudd? Hvis ikke er hun jo sammen med to samtidig?

Jeg takker for svar hvis noen vet noe.. Har lest opp og ned på disse sidene nå..

[Gaupa1365380646]

Nei, dette ble komplisert.

[Nikki]

Når man leier, vil det ikke være snakk om å få bruksrett til noe den andre ektefellen eier, men derimot snakk om å få rett i forhold til en tredjemann (huseier.)

Det er derfor i realitetetn to spørsmål som må besvares:

1) Kan mannen ha rett i forhold til hustruen å tre inn i hennes leieavtale?

2) Har mannen rett til dette i forhold til huseier.

Det første spørsmålet følger klart av lovteksten - så den burde du lest bedre: se på §67,1ledd c). §67 gjelder "overtagelse" av leierett, noe som betyr at det er snakk om en situasjon slik du beskriver: hustruen sitter som leietaker.

Og svaret på det andre spm. er JA - man har rett til å tre inn i husleieavtalen i forhold til huseier. Dette følger av husleielovens §8-3. Huseier er bundet av en evt. avtale eller fastsettelse av bruksrett ved samlivsbrudd.

Reelle hensyn taler også for en slik løsning, da det kan være like problematisk å bli kastet ut fra felles bolig som leies som det er å bli kastet ut fra felles bolig som den andre ektefellen eier.

-- neste spørsmål må jeg lese en gang til før jeg svarer...

[Nikki]

Det siste spørsmålet ditt er typisk "advokatmat". Partene vil i et slikt tilfelle ofte være uenige om når samlivsbruddet fant sted, ihvertfall om det får økonomiske konsekvenser (noe det lett kan få.)

Men du kan ikke kalle det et samlivsbrudd selv om den ene har fått seg ny kjæreste. Hvor skal da grensen gå? Må man ha flyttet inn hos den andre? Holder det å være utro? På hvilket tidspunkt bestemte hun seg for å bryte med mannen?

Av hensyn til notoritet, kan ikke hennes handlinger alene være avgjørende. Derfor oppstilles et krav om at partene må være enige.

Hvis du ser på §27, ser du at dersom partene ikke er enige om at samlivsbruddet har vart i 2 år (vilkårene for skilsmisse uten forutgående separasjon), så må retten avgjøre om de skal kunne skilles. Dette tyder på at loven stiller strengere krav enn at den ene parten mener at det er brudd for å innvilge skilsmisse. Av hensyn til sammenhengen i loven, må de samme kravene også oppstilles for §60, dersom man hevder at samlivsbruddet skjedde før krav om separasjon eller skilsmisse.

I eksemplet du stiller opp, vil jeg derfor si at faktisk samlivsbrudd ikke foreligger før mannen har fått vite at hun ønsker et brudd.

[Gjest martamor]

Det siste spørsmålet ditt er typisk "advokatmat". Partene vil i et slikt tilfelle ofte være uenige om når samlivsbruddet fant sted, ihvertfall om det får økonomiske konsekvenser (noe det lett kan få.)

Men du kan ikke kalle det et samlivsbrudd selv om den ene har fått seg ny kjæreste. Hvor skal da grensen gå? Må man ha flyttet inn hos den andre? Holder det å være utro? På hvilket tidspunkt bestemte hun seg for å bryte med mannen?

Av hensyn til notoritet, kan ikke hennes handlinger alene være avgjørende. Derfor oppstilles et krav om at partene må være enige.

Hvis du ser på §27, ser du at dersom partene ikke er enige om at samlivsbruddet har vart i 2 år (vilkårene for skilsmisse uten forutgående separasjon), så må retten avgjøre om de skal kunne skilles. Dette tyder på at loven stiller strengere krav enn at den ene parten mener at det er brudd for å innvilge skilsmisse. Av hensyn til sammenhengen i loven, må de samme kravene også oppstilles for §60, dersom man hevder at samlivsbruddet skjedde før krav om separasjon eller skilsmisse.

I eksemplet du stiller opp, vil jeg derfor si at faktisk samlivsbrudd ikke foreligger før mannen har fått vite at hun ønsker et brudd.

tusen takk for svar:) veldig snilt av deg!

[Nikki]

tusen takk for svar:) veldig snilt av deg!

Bare hyggelig Er en stund siden jeg tok eksamen i familierett, så det er greit å få frisket opp litt. Det er bra du ser problemer når du leser - det er på den måten du lærer. Lykke til på eksamen!