Noen som har det sånn..?

[Gjest Noen som forstår..?]

Jeg (jente, 25 år) vet ikke helt om jeg greier å sette ord på hvordan jeg har det, men jeg må prøve for jeg trenger hjelp..

Jeg er utrolig lei meg om dagen, gråter mye og ser ikke så positivt på noe mer..

Jeg trodde jeg var sånn fordi jeg gruet meg noe veldig til en legetime. Den gikk bra, men jeg er like uttafor etterpå.. Så nå føler jeg at jeg ikke helt vet hvorfor jeg er så uttafor..

Har slitt med tvangstanker og vært deprinmert en del år, brukte Zoloft et halvt års tid for et par år siden, men de hjalp ikke.|

I går rant det helt over for meg.. jeg følte at typen min ikke bryr seg nok om meg da jeg er så deprimert, så jeg begynte å slå hodet i døra..opptil flere ganger. Har vondt i hodet nå, og en blå kul øverst i panna...I tillegg kastet jeg opp utpå kvelden, får veldig dårlig samvittighet da jeg spiser noe som jeg ikke helt vet hva kcalinnholdet er i.Føler at jeg ikke ser ut, og at samboeren ikke vil ha meg mer.

Samboeren min ble fortvila, sint..visste vel ikke helt hva han skulle gjøre. Og han spurte meg hvorfor jeg gjorde det. Og det greier jeg fortsatt ikke å svare på..Var det for å få oppmerksomheten hans, var det fordiu jeg ble helt "gal" så jeg are reagerte på den måten, måtte få ut noe...

Jeg vet ærlig talt ikke...

Og etter det har jeg bare grini..klarer ikke å bli glad igjen.

I tillegg orker jeg ikke å være sosial mer. Jeg vil aller helst sitte alene hjemme. Være i fred. Dette plager meg for jeg får så dårlig samvittighet overnfor familen siden. Håper bare at de ikke merker at jeg er så usosial. Venner har jeg ikke så jeg trenger ikke å tenke på at dem synes jeg er usosial.

Dette ble mye rot, er ikke sikkert noen forstår meg her heller..måtte bare få det ut for jeg er så fortvilet.

[Euph]

Hei!

Jeg vet ikke hvorfor du har det sånn, eller hva du bør gjøre. Jeg sitter i samme situasjon som din samboer og har fått flere erfaringer på slike situasjoner.

Jeg har erfart (gjennom min bedre halvdel) at det kan være bra å ha noen å betro seg til. Ikke være alene med problemet, føle at du blir hørt.

I mitt tilfelle hjelper det veldig om jeg ikke tviler på hva jeg skal gjøre, men det er jo slik at mange i samme situasjon som deg ikke har så lett for å uttrykke seg. Kanskje fordi det er mye annet som står sentralt i tankene og det andre virker overflødig.

Ikke tenk så mye på hva andre kan tro og tenke. Vær litt egoistisk og let etter hva som er best for deg.

Vet jo selvfølgelig ikke hvordan du har det, så dette kan være langt på siden av deg og ditt.

Lykke til, vær sterk, stå på!