Er psykoser vanlig?

[Gjest Tetha]

Har for en stund vært innlagt ved et DPS, der jeg fikk diagnosen F22 Paranoid Psykose.

Jeg har fortsatt med å gå til samtaler etter utskrivningen, men nå sier min nye behandler at denne diagnosen kunne "hvem som helst" fått.

Han prater lenge om hvor vanlig det er, og hvor lett man kan få psykoser. Det er noe dagligdags. Gjennomsnittsmennesket bruker visst kun 72 timer uten søvn på å bli psykotisk.

Men hva er det egentlig han mener? At jeg ikke fortjener eller trenger hjelp? Hvorfor blir jeg ikke tatt alvorlig? Jeg bruker fortsatt medisiner, så jeg finner dette rart.

At jeg blir opprørt syns jeg også er rart, men det er kanskje en naturlig reaksjon å mislike at din sykdom ikke blir tatt på alvor...?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykoser er ikke vanlig. Det er mindre enn 5% av befolkningen som blir psykotiske i løpet av livet.

At det er mulig å fremkalle kortvarige psykoser hos alle ved ekstreme påkjenninger er noe annet. F.eks. vil alle "elitesoldater" som har opplevd "helvetesuke" og lignende, også ha opplevd psykotiske episoder i forbindelse med ekstreme fysiske påkjenninger, lite mat og ubetydelig søvn ober lang tid.

Mange pasienter bruke begrepet "å bli tatt på alvor". Dette er et meningsløst begrep dersom en ikke sier hva en legger i dette. Dette fordi ulike personer legger helt ulike ting i dette begrepet.

Jeg ber deg derfor tenke gjenneom: Hva skal behandleren din gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal oppleve "å bli tatt på alvor"?

[Gjest Tetha]

Psykoser er ikke vanlig. Det er mindre enn 5% av befolkningen som blir psykotiske i løpet av livet.

At det er mulig å fremkalle kortvarige psykoser hos alle ved ekstreme påkjenninger er noe annet. F.eks. vil alle "elitesoldater" som har opplevd "helvetesuke" og lignende, også ha opplevd psykotiske episoder i forbindelse med ekstreme fysiske påkjenninger, lite mat og ubetydelig søvn ober lang tid.

Mange pasienter bruke begrepet "å bli tatt på alvor". Dette er et meningsløst begrep dersom en ikke sier hva en legger i dette. Dette fordi ulike personer legger helt ulike ting i dette begrepet.

Jeg ber deg derfor tenke gjenneom: Hva skal behandleren din gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal oppleve "å bli tatt på alvor"?

Han skal si "jeg skjønner hvor ille du har hatt det".

Skal vedde på at jeg kunne gått en dag uten å ytret et eneste ord, uten at noen hadde undret seg.