Mor trenger litt omsorg i dag.

[Gjest anonymika]

Jeg er en mor- 2 voksne barn og barnebarn. Ble enke da barna var små.Vi 3 har alltid hatt en meget godt forhold mener jeg, det ble ekstra sterkt etter at vi mistet far. Det er vel nesten unødvendig å si at jeg har hjulpet og støttet dem på alle måter.

Jeg er litt skuffet nå.

Jeg har fått en beskjed om en sak som riktignok ikke akkurat angår barna. Men likevel - Nyheten gjør meg nedstemt, Hadde ønsket besøk og litt trøst.

Er det bare -jeg- som alltid skal være på pletten og tre støttende til ?

Jo, da, jeg vet de har det travelt !

[Flows]

alle kan vel trenge litt støtte innimellom, kan du ikke sende ut tydeligere signaler?

mvh

[Gjest kamron]

Har du sagt ifra om det da? De er vel ikke tankelesere?

[Gjest fredsdua]

Synes ikke du kan være skuffet over barnas manglende støtte, hvis du ikke har gitt uttrykk for at du trenger det. Det kan være vanskelig å tolke utydelige signaler. Vi har ofte litt lett for å tenke: "Det burde de da forstå.... - det skulle være unødvendig å si..."

[Gjest anonymika]

Takk dere som svarer. Jo barna vet akkurat hva det gjelder.

Nei, jeg har ikke klaget og sutret,men alvoret., ja, det er alvorlig for meg, det må de forstå. Den ene ringte akkurat nå- ja,det er jo fint det. Men hadde det så travelt i dag.

[Kizza1365380506]

Klart de bør tre støttende til. Men det er dessverre ofte slik at når vi gir så mye til barna så får vi ikke alltid tilbake det vi tror og blir skuffet. Vi høster som vi sår.

Ring til ett av barna dine og si det som det er. Den du har mest kontakt med f.eks. Si at du trenger besøk, trøst og støtte. Det er ikke alltid at de tenker over tingene på samme måte som vi gjør. Det har litt med erfaring å gjøre. Kanskje de trenger ett litt spark bak.

Det går nok fint. )

Mvh

[Gjest Pricilla]

Vet de at du er nedstemt da? kan hende de ser på det som en smal sak, og ikke vet hvordan du føler det...

Jeg har kjempegod kontakt med mormor, og støttet henne etter at bestefar døde. Er der hele tiden og ringer ofte. Da vi fant ut at broren min også er alvorlig syk dro jeg til mormor etter jobb, for hun tok det tyngst av alle.. Gråt og var helt ute av seg. Ble litt bedre med selskap..

hadde jeg vært deg hadde ejg ringt og sagt at du er nedfor, og at det hadde vært kosleig med litt "trøst" og støtte...

Håper det går bedre snart.

[Dorthe]

Mødre trenger aldri omsorg og det er vi sjøl som har laget situasjonen slik fordi vi har klart alt selv.

Nå er det for sent å angre )

[Gjest anonymika]

Jo da, jeg fikk besøk, som snarest, igår.Jeg er vel såkalt "sterk" og har sjelden "gått på noen" for å søke litt trøst.Jeg har nok litt vanskelig for akkurat dette. Ett av barn kom innom altså - og det var hyggelig selvfølgelig.Men "problemet" mitt blir vel mitt alene likevel sånn sett. Men det hjalp noe da.

[Gjest anonymika]

Mødre trenger aldri omsorg og det er vi sjøl som har laget situasjonen slik fordi vi har klart alt selv.

Nå er det for sent å angre )

Dorthe

Tenkte litt tid til å tenke over svaret ditt. Jeg så smileyen, men likevel.

Egentlig har jeg vel tenkt tanken , jeg også, men vil liksom "innse" det.

Jeg har ikke røynt dem noe særlig på dette området,har villet "takle alt" så bra.

Jeg fikk jo besøk i går- men likevel.......

[Dorthe]

Dorthe

Tenkte litt tid til å tenke over svaret ditt. Jeg så smileyen, men likevel.

Egentlig har jeg vel tenkt tanken , jeg også, men vil liksom "innse" det.

Jeg har ikke røynt dem noe særlig på dette området,har villet "takle alt" så bra.

Jeg fikk jo besøk i går- men likevel.......

Jeg tror ikke ungene som voksne klarer å se at vi har hatt problemer før fordi vi har forskånet dem fra det. Når vi da plutselig forventer omsorg, blir det helt feil for dem. Mine har jo ikke sett at noen andre har vist omsorg for meg heller.

Så mor klarer og orker alt uansett.