Singel eller ikke singel?

[Gjest HalleBarre]

Jeg personlig tror ikke at noen mennesker ønsker å være single i et større tidsrom. Vi mennesker er sosiale og trenger alltid selskap av andre personer. Jeg ihvertfall trenger det.

Det jeg tror er at altfor mange, både menn og kvinner, er for opptatt med å finne den rette. Hva ligger så i ordet "den rette"? Jeg tolker det slik at det er en person som er etter de kravene, ønskene og kvalitetene vi ser i vår partner. Dessverre er det altfor mange faktorer som legge fram til at noen i det hele tatt kommer igjennom. Derfor føler mange at de må fire litt ned på dem for å finne noen i det hele tatt.

For eksempel meg, jeg digger fotball av hele mitt hjerte og mer enn det også. Det vil være naturlig at jeg vil ønske meg en jente sm også liker fotball (kanskje også like mye) for at jeg skal ha noe felles med henne. Liker hun derimot teater så er det ikke noe for meg siden jeg ikke liker teater.

Når man har krav hele veien så blir det vanskelig. Selvsagt er noen krav essensielle. At personen er oppadgående, renslig, sosial og som vet å ta vare på seg selv er noe alle ønsker å se i sin partner. Ingen vil være sammen med slabbedasker. Det er ikke noe som er større turn-off en det.

Noen foretrekker å være single, andre vil ikke men må det. Singellivet har jo mye godt i seg også. Man gjør som man vil, når man vil, hvor man vil, så ofte man vil etc. Mange vil leve livet før de i det hele tatt binder seg. I og for seg er det ikke noe galt siden mennesket er fritt til å velge som de vil.

Når søkelyset kommer på de som er ufrivillig single så ligger det mange ting bak dette. Det finnes ekstremt sjenerte mennesker, det finnes usikre mennesker, det finnes tikkende bomber, det finnes psykopater. Disse menneskene har en svakhet og det er at de ikke er så sosiale som de gjerne kunne ønsket å vært (dette gjelder selvsagt ikke alle). Man ser på skoler forelesningssaler og slike steder at det alltid er noen som sitter alene, sitter for seg selv. De skulle gjerne ha gått og blitt kjent med andre men kan det ikke fordi de er usikre.

Sånn som jeg forstår det etter at jeg har en del venner som er single, er at de helst ikke ville ha en slik situasjon. Alle vil de ha en kjæreste. Men hva gjør de for å få en? Mange prøver seg på internett, på byen etc. På byen er det vanskelig siden man som regel er full eller brisen og er ikke seg selv.

Det er viktig å først finne ut hva slags partner man vil ha. Deretter kan man finne ut hvor det er sannsylig at man finner denne. Hvor er man selv i sitt beste ess. Liker man å danse er sannsynligheten stor for at partneren kan være på en danseskole.

Hele tiden ser man at kvinner /menn søker etter selvsikre partnere som vet hva de vil. Hva er så selvtillit? Det ligger i ordet at det er en tillit til seg selv. Ordet rommer mye annet enn bare denne enkle forklaringen. Når får man tillit til seg selv? Jeg vil hevde at man får det først og fremst ved at man aksepterer seg selv. det høres veldig lett ut men slik er det ikke. Det å plutselig like seg selv er ikke gjort over natten. Det kreves en gradvis utvikling og bare en selv kan gjør det. I samfunnet har man så mange krav , forventninger og tradisjoner å følge. Familie, venner, samfunnet og kultur. Alle har de en forventing til en. Skal man gi etter for dem og ikke følge det en vil selv eller skal man gå egne veier? Det er først når man selv tar egne avgjørelser og gjør det en vil selv at man er selvsikker. Man stoler på seg selv og tør å stå for det. Det er meg selv i sentrum. Dette er ikke egoistisk fordi man klarer å skille mellom det superegoistiske og det man føler er rett for en. Selvsikkerhet kommer etter at man setter pris på seg selv. Man føler at man har en indre aksept for det en selv er og er stolt av seg selv. Så klart mange skulle ha rettet på mye men hva er da vitsen når man ikke kan det eller ikke har ressurser til det.

Når man sammenligner seg med andre, setter man enten seg selv høyere eller lavere enn andre. Hvis den andre er bedre til noe så føler man selv at man er en mislykket person og hvis man har noe den andre ikke har så føler man seg bedre. I begge tilfeller er det feil siden man ikke setter seg i sentrum og ikke sammenligner seg med andre. Sammenligning er farlig når man ikke får det til som de andre får til på en lett måte.

Jeg vil fremheve Erna Solberg som en bra person. Det hun står for er på hennes regning men som person er hu noen man ka lære av. Hu turde å fortelle på Stortinget at hun har dysleksi. Hu stolte på seg selv og sine evner og kunne snakke om det uten å føle seg skamfull.

Selvsikkerhet er ikke noe man kan kjøpe i butikken, man må prise seg selv for å få det.

"Et bilde sier 1000 ord" heter det gjerne. Jeg vil si at det er det ikke. Et bilde kan ikke forklare hvordan en persons personlighet er. Det kan ikke forklare hvordan personen er. Det er ikke nok å se på bildet og bare dømme: pen eller stygg. Det er ikke nok å se på et bilde på en profil her på Blink og dermed konstatere at denne personen er bra og denne dårlig.

De som ser på seg selv som evig single, føl etter om at det er kanskje dere selv som setter begrensningene. Som regel er akkurat det som er tilfelle.

Ord til ettertanke.