Om venner

[Gjest Venner]

Det der med venner er ikke lett alltid. Jeg har vel egentlig nok venner, men det er ikke alle vennene mine jeg går like godt sammen med alltid. Og noen ganger lurer jeg på hvor gode venner de egentlig er.

F.eks. så er vi en liten gjeng på 5 som vanligvis er gode venner. Hun ene flyttet langt vekk før jul, og alle syntes det var litt kjipt så klart. Men nylig var hun på besøk her en uke. Det rare var at ingen hadde sagt til meg at hun skulle komme. De andre dro på vorspiel sammen for å feire dette, mens jeg ikke fikk vite noe. Jeg var på et annet vorspiel, og jeg ble litt skuffa når jeg møtte dem på byen samme kveld!!

Når sånt noe skjer blir jeg alltid skuffa, og jeg får alltid lyst til å bare trekke meg unna for en stund. Men jeg lurer alltid på om jeg overreagerer også, men i dette tilfellet gjorde jeg vel ikke det? Uansett blir det uaktuellt å ta det opp, er vel litt for stolt, og jeg kommer nok ingen vei heller.

Også har jeg en annen kompis. Han er en helt annen type enn de i "gjengen", og han har noen venner som jeg ikke kan fordra. Han er sånn som baksnakker folk som ikke er hans nærmeste venner, han driter ut alle som ikke er helt normale osv. Men han er stort sett veldig hyggelig, jeg bare lurer på om han baksnakker meg like mye som han baksnakker de andre...

En annen kompis jeg har er vel egentlig den vennen med størst potensiale. Problemet er bare at han har så mange andre venner, og er alltid opptatt med noe. Utrolig kjipt det der, for det blir som regel til at vi bare møtes når det er vorspiel.

Jeg hadde en bestevenn en gang også, men jeg kan ikke si at han er det nå lenger. Det ble aldri helt det samme etter noen episoder vi hadde. Kanskje hadde vi begge litt skyld, men han viste seg å være ganske egoistisk.

Bare godt å få det ut...hvis noen har kommentarer så er de velkomne!

[Kizza1365380506]

Det er alltid sårende når en blir utelatt av vennegjengen slik. Men kanskje de bare var tankeløse. De tre var kanskje sammen og diskuterte det og så "glemte" de deg oppi det hele. Dårlig gjort selvfølgelig. Hvor gode venner slike er kan man aldri si for sikkert. Mine barn har slike venner også, selv om jeg ikke synes det så ser de selv på disse som bestevenner. Men ekte vennskap skal gå begge veier.

Mvh

[Gjest venneklem til deg]

Jeg hadde også blitt lei meg dersom jeg ikke fikk vite at hun venninnen var på besøk og at de gikk ut.

Jeg betror meg aldri til noen som baksnakker andre til meg, for da tror jeg ikke de kan holde på det jeg forteller.

Det er vanskelig med venner og de ordentlig gode vennene finnes det få av.

Har hatt flere såkalte vennskap som jeg droppet fordi jeg var lei av å være den eneste som stelte i stand besøk, ringte osv. Alltid sååå koselig, men å gjøre det selv...neida!

Vel vel, jeg tar vare på de vennene som står meg nærmest og prøver å være en god venn for dem.

[avtrykk]

Det fins mange typer venner. Noen er nære, andre tilhører periferien. En har venner en stoler på, men også "venner" som er hyggelig å være sammen med, men som en ikke vet helt hvor en har.

En utydelig venn, kan være verre enn en tydelig fiende.

Hvis du lurer på hvorfor du ikke ble invitert - spør den du stoler mest på. Kanskje du har noe usnakket med en, uten å vite det? For å få svar, må du spørre. Kanskje det bare gjelder en misforståelse??

[Gjest ova]

Det er alltid sårende når en blir utelatt av vennegjengen slik. Men kanskje de bare var tankeløse. De tre var kanskje sammen og diskuterte det og så "glemte" de deg oppi det hele. Dårlig gjort selvfølgelig. Hvor gode venner slike er kan man aldri si for sikkert. Mine barn har slike venner også, selv om jeg ikke synes det så ser de selv på disse som bestevenner. Men ekte vennskap skal gå begge veier.

Mvh

Man har vel ulike "grader" av vennskap.Og det er kanskje få som virkelig blir en virkelige venner.

Det var skikkelig leit at du ikke ble invitert sammen med venninna som kom på besøk.

Slikt blir man såret av.

Det kan oppstå noe slikt i vennegrupper. Kanskje hun som fikk besøket ikke ville dele med noen ?

Ang. vennen som baksnakker- synes ikke det var noe særlig.

Høyst sannsynlig blir du også

baksnakket.

Hvis en opplever at venner oppfører seg sjofelt, er de vel ikke så mye å samle på?

[Gjest veeeeet]

ja faen jeg vet.

blæ er alt jeg har å si.

[Gjest kjedelig ja]

Kjedelig det der med å ikke bli invitert.. De ble sikkert rimelig flaue over å møte deg ute, og jeg skjønner at du ville trekke deg unna. Det ville jeg også gjort, fordi jeg er lett å såre.

Hvis det er en av disse du føler du har bedre kontakt med enn de andre, så ville jeg tatt kontakt og spørre. Si det rett fram at du er lei deg og såret over at du ikke fikk vite noe.

Noe er jo ødelagt allerede, like greit å spørre. Ulempen er at neste gang dere skal ut er det mulig du ikke føler deg trygg på at de virkelig vil ha deg med, men spør pga dårlig samvittighet for det som skjedde denne gangen..

Det kommer an på hvor sår du er, hvor lett du har for å glemme osv. Men ekte, gode venner gjør ikke sånt...