Burde jeg oppsøke hjelp?

[Gjest why_not?]

Jeg aner ikke hva det er som skjer med meg for tiden. Er liksom helt ute av rytme.

Har det siste halve året vært på en måte "av og på". I perioder har jeg det meget bra, men så får jeg perioder der jeg bare mister all fokus og trekker meg inn i meg selv. Blir irritabel og nedstemt. Klarer liksom ikke å finne glede i noe som helst.

Men så går det over igjen, og jeg tenker at det ikke var noe, egentlig.

Men så begynner det igjen.

Periodene varer i gjennomsnitt i to-tre uker. Er inne i en negativ akkurat nå.

Jeg vet ikke hva som kan være den absolutte grunnen til at jeg har det slik jeg har.

Fikk for fire måneder siden en ny kjæreste - en fantastisk kvinne. Da var jeg sosial, livlig og kjærlig.

Nå er jeg inadvendt, sur og ønsker egentlig bare å være for meg selv.

Sex har vi ikke hatt på lenge, og hun begynner å bli litt fortvilet over at jeg holder meg unna hele tiden.

Jeg er utrolig glad i henne, og jeg vil ikke miste henne. Men om jeg fortsetter slik jeg gjør, er jeg redd for at det vil bli det endelige utfallet.

Jeg prøver å være blid og hyggelig, men klarer det ikke lengre.

Har lyst til å gråte, men får det heller ikke til.

I det hele tatt er jeg helt utslitt, og skjønner ikke hva det kan være.

Har snakket en del ut med venner, men jeg ender opp med å støte dem også bort, ved å innta en kynisk rolle.

Jeg ønsker ikke å såre dem jeg er mest glad i, men ender likevel opp med å gjøre det.

Skjønner jo at de holder seg litt unna meg for tiden - for alle har en smertegrense.

Hva burde jeg gjøre? Det føles som jeg vandrer rundt i et slags mørke. Klarer ikke å hverken snakke eller se på folk lengre. For ikke å snakke om smile.

Er det noe galt med meg?

[Kizza1365380506]

Kanskje ikke nødvendigvis. Går du til noen slags behandling? Hvis ikke er det kanskje noe å overveie. Om du ikke får en diagnose kan du kanskje få hjelp til å finne ut hva det er som plager deg.

Mvh

[Gjest zz]

Hei!

Du er deprimert og du trenger hjelp.

Dessverre er det ikke så lett å få hjelp veldig fort... det kommer visstnok mye an på hvor i landet du bor og selvfølgelig hvor alvorlig det er. (Det er nok sånn at de suicidale og de psykotiske kommer først i køen).

Men jeg mener helt klart at du trenger hjelp til å kartlegge tanker og følelser. Det kan være lettere å snakke med en profesjonell enn med venner. (En vil liksom ikke belaste vennene sine eller vise seg svak). Kanskje trenger du medisin også... men jeg er ingen ekspert!

Jeg tror det lønner seg å prøve å være mest mulig ærlig overfor venner og kjæreste. Da vil de forstå at du ikke er sint på dem, men at du har det vanskelig.

Lykke til! Håper du får flere svar.