Gjest finnguala Skrevet 8. mars 2004 Skrevet 8. mars 2004 Innerst inne sliter jeg med skam fordi jeg er til. Akkurat nå føler jeg skam om jeg spiser. Føler også skam fordi jeg trenger andre. Og jeg føler skam og trang til å kontrollere de jeg er glad i. Fordi de ikke trenger meg. Men det går vel ikke an å trenge meg. Det er slik de ser på meg. Som en som trenger andre, men nettopp derfor kan de ikke trenge meg. Jeg blir liksom den "psyke". Jeg føler meg tom plutselig. Men det er fordi jeg er så full av så mye jeg ikke klarer å sette ord på. Føler en grunnleggende skam fordi jeg er til, og deretter må jeg derfor kontrollere andre, for de vil vel ikke være sammen med meg fordi de liker meg. Jeg har også truffet noen personer som har trigget den skammen i det siste. 0 Siter
Kizza1365380506 Skrevet 8. mars 2004 Skrevet 8. mars 2004 Kjære finguala. Du trenger ikke føle skam for noen ting. Du har en egenverdi, det har alle mennesker. Bare ikke glem å være deg. Klem fra 0 Siter
Bugge1365380662 Skrevet 8. mars 2004 Skrevet 8. mars 2004 Kjære finguala. Du trenger ikke føle skam for noen ting. Du har en egenverdi, det har alle mennesker. Bare ikke glem å være deg. Klem fra Hei. Jeg synes du beskriver hva den grunnleggende opplevelsen av skam er på en veldig god måte. Som Finn Skårderud sier ; skammen over å bare ikke være bra nok.For mitt eget tilfelle har jeg jobbet med dette i terapi i sååå mange år. Det er vanskelig, tøft og tar så lang tid. Blir så redd for at jeg ikke skal klare å fungere bedre snart. Klarer ikke å ha sex med mannen min engang 0 Siter
cathlin Skrevet 8. mars 2004 Skrevet 8. mars 2004 Hei. Jeg synes du beskriver hva den grunnleggende opplevelsen av skam er på en veldig god måte. Som Finn Skårderud sier ; skammen over å bare ikke være bra nok.For mitt eget tilfelle har jeg jobbet med dette i terapi i sååå mange år. Det er vanskelig, tøft og tar så lang tid. Blir så redd for at jeg ikke skal klare å fungere bedre snart. Klarer ikke å ha sex med mannen min engang http://www.skarderud.no/skam.asp http://www.lommelegen.no/art/art2216.asp 0 Siter
Gjest zz Skrevet 8. mars 2004 Skrevet 8. mars 2004 Skamfølelsen er virkelig det verste å takle. Og det er svært vanskelig å snakke om skammen. Det å skamme seg er liksom ikke akseptert i samfunnet. Likevel er skamfølelse noe alle mennesker vet hva er...? Jeg har skammet meg mye i mitt liv. Spesielt i forbindelse med hva jeg har gjort/tenkt/sagt i psykotisk tilstand. Det er ikke så lett å skille mellom jeg og sykdom, i allefall ikke når sykdommen er en del av meg, eller er det jeg som er del av sykdommen? hmmm Nei, skam er tabu... bør det være det? jeg aner ikke. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.