et nytt år...

[Nedia]

Det er et nytt år.... Føler meg tommere enn noen sinne. Vet ikke hva jeg føler.

Hadde det egentlig ganske morsomt i går kveld. Var hos ei veninne før vi dro til byen for å se på nyttårsrakketene. Vi var ikke så mange, bare de beste liksom.... Kjempe koselig. Men like før jeg skulle dra hjem i natt så var jeg innom ei veninne som hadde fest. Hun sprang rundt og grein og grein og sa hun ikke orka mer. At hun ville dø og sånn.... Hun hadde krangla med typen. Jeg fikk helt noia. Får helt panikk når folk begynner å snakke om å ta livet sitt. Så jeg ble helt hysterisk, satt å klamra meg til henne og sa at hun ikke måtte svikte meg, at hun ikke måtte forsvinne. Tror hun ble litt redd over måten jeg reagerte på. Så vi satt og grein sammen, og hun livte at hun ikke skulle gjøre noe dumt.

Er sulten, men jeg orker rett og slett ikke å gå å spise. Spiste mye (synes jeg) i går, siden jeg skulle ut og drikke. Og da klarer jeg ikke å spise mye i dag. Gruer meg til skolen igjen. Får helt angst inni meg når jeg tenker på det. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom resten av året. Om ikke lenge skal vi på klassetur. Gruer meg som et helvete. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Maten og alt det der..... Mange folk, mye drikking og kollektiv avspisning. Jeg klarer ikke slike ting, ikke med så mange. Noen som har råd for hva jeg kan gjøre????? For jeg kan jo ikke gå rundt i ei uke og ikke spise i det hele tatt. Da vil jeg jo bryte helt sammen, ikke minst psykisk. *sukk* Føler meg som en vanskelig person, som liksom trenger så masse særbehandling og sånn. Føler meg som et null, føler meg svak.

Men dette året kan jo bli bedre.... Håper på det. Orker ikke flere motbakker nå. Det vil ta knekken på meg, for jeg kan ikke klare å være like sterk alltid.....

Mange store og gode klemmer fra

[Gjest atitam]

Kjære Nedia...

Da jeg leste brevet ditt kjente jeg meg liksom igjen... Den hjelpesløse følelsen, følelsen av å være ett null er der rett som det er. Det er lett å tenke sånn i blandt, men fakta er at du er IKKE et null... Ikke i det hele tatt. Ingen er det... Jeg kjenner ikke deg, men jeg kan garantere deg at du er verdt mye, sikkert for mange... Selv sliter jeg med bulimi og selv destruktivitet. Jeg vet ikke hvordan jeg kan bli kvitt dette, har nesten innstilt meg på å leve livet med det... Jeg vet det er gal tankegang, men jeg, som deg, føler at jeg ikke orker lenger... Jeg er liksom så tom, selv om alle tankene mine snart tar knekken på meg. Det er ikke lett å løfte seg selv opp, jeg har selv en god venn som hjelper meg når jeg ikke orker mer, når jeg er fortvilet... Men det er vi som til slutt må ta avgjørelsene som trengs.... Jeg har ikke tatt min enda, kanskje er det fordi jeg føler en viss trygghet ved måten jeg hånterer mat på? Der har jeg kontroll har jeg følelsen av.... Det er sånne ting som akkuratt dette man må ta tak i, men jag er inget prakteksemplar, tvert i mot... Det går nok bra på skolen, jeg skal komme gjennom det siste året jeg og. Har ikke lyst, men det må gjøres )

Lykke til kjære deg. Ønsker deg allt vell....

*klems* Atiram

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Nedia...

Da jeg leste brevet ditt kjente jeg meg liksom igjen... Den hjelpesløse følelsen, følelsen av å være ett null er der rett som det er. Det er lett å tenke sånn i blandt, men fakta er at du er IKKE et null... Ikke i det hele tatt. Ingen er det... Jeg kjenner ikke deg, men jeg kan garantere deg at du er verdt mye, sikkert for mange... Selv sliter jeg med bulimi og selv destruktivitet. Jeg vet ikke hvordan jeg kan bli kvitt dette, har nesten innstilt meg på å leve livet med det... Jeg vet det er gal tankegang, men jeg, som deg, føler at jeg ikke orker lenger... Jeg er liksom så tom, selv om alle tankene mine snart tar knekken på meg. Det er ikke lett å løfte seg selv opp, jeg har selv en god venn som hjelper meg når jeg ikke orker mer, når jeg er fortvilet... Men det er vi som til slutt må ta avgjørelsene som trengs.... Jeg har ikke tatt min enda, kanskje er det fordi jeg føler en viss trygghet ved måten jeg hånterer mat på? Der har jeg kontroll har jeg følelsen av.... Det er sånne ting som akkuratt dette man må ta tak i, men jag er inget prakteksemplar, tvert i mot... Det går nok bra på skolen, jeg skal komme gjennom det siste året jeg og. Har ikke lyst, men det må gjøres )

Lykke til kjære deg. Ønsker deg allt vell....

*klems* Atiram

Kjære atitam! Du beskriver mange ambivalente, til dels motsigende tanker og følelser. Slik du skriver opplever jeg at du har slitt en stund,- men kanskje ikke søkt annen hjelp enn støtte hos venner. Det har vist seg at samtaleterapi hjelper for mange som sliter med SF og destruktive tanker og handlinger og jeg vil oppfordre deg til å søke hjelp hos psykolog/psykiater for hjelp og støtte til forandring, lykke til på veien til å våge en forandring!