Gå til innhold

Fortvilet søster søker hjelp til tvangsforfulgt bror


Anbefalte innlegg

Jeg trenger hjelp for å vite hva jeg skal gjøre for å hjelpe min bror på 35 år. Han er enslig uten barn, og har i de siste årene utviklet en form for tvangsforfølgning. Han har alltid vært følsom, og etter en avstandsforelskelse til en yngre kvinne har han i snart 6 år "innbilt seg" at hun skal "sjekke" hva han gjør/sier etc. for å finne ut om det virkelig er han hun vil ha! Han forteller svært lite, for de "overhører" hva han sier til meg- han er redd vi skal tro han er "gal". Jeg prøver å forstå, og stiller han spørsmål om hvorfor noen kan bruke så mye tid på å overvåke han? Han var tidligere svært opptatt av denne kvinnen uten at han hadde hatt kontakt med henne, med unntak at han vet hvem hun er og hva hun heter etc. Følelsene har nå gått over til å hate, både henne og familien hennes på grunn av at de "overvåker" han hele døgnet. Jeg begynner nå å bli redd for hva dette hatet kan føre til. Han trekker seg tilbake fordi ingen tror på det han sier. Han sier "hun/eller hennes familie" tester han ut, og er sikkerpå at hun prater til han over både radio og via stemmer i rommet etc. Han er for tiden arbeidsledig, og sitter mye alene og prater med seg selv og stemmer som ingen andre hører. Biler som står parkert overvåker han etc. Jeg mener at han trenger hjelp uten at jeg direkte vil si til han at han trenger det. Han er redd for å bli gal/og for at vi skal tro han er det. Hans mor og jeg er fortvilet. Vi vil så gjerne hjelpe han ut av denne "tvangstankegangen" kan noen hjelpe oss med hva vi skal gjøre/hvor vi kan henvende oss hen. Han inser ikke at han trenger hjelp. I perioder skjerper han seg veldig. Slik som på julaften. Han oppførte seg helt som vanglig, men var da "syk" i flere dager etterpå på grunn av at kreftene var brukt på å "spille" for oss.

Er veldig takknemlig for et svar.!

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Du beskriver en klassisk paranoid psykose. Dette er en alvorlig sinnsykdom.

Din bror trenger å bli undersøkt og behandlet av lege for sin sykdom. Dette må om nødvendig skje med tvang.

Du må henvende deg til en kommunelege (helst kommunelege I) i din brors bostedskommune. Denne har etter Psykisk helsevernloven plikt til å sørge for at din bror får nødvendig hjelp.

Lykke til!

Du beskriver en klassisk paranoid psykose. Dette er en alvorlig sinnsykdom.

Din bror trenger å bli undersøkt og behandlet av lege for sin sykdom. Dette må om nødvendig skje med tvang.

Du må henvende deg til en kommunelege (helst kommunelege I) i din brors bostedskommune. Denne har etter Psykisk helsevernloven plikt til å sørge for at din bror får nødvendig hjelp.

Lykke til!

Takk for raskt svar. Jeg må bare innrømme at jeg ble ganske matt når jeg leste ditt innlegg- jeg har vel vært redd for noe i den retningen du antydet, uten at jeg ønsket å tro at det kan være noe slikt. Han virker jo til tider så "fin", og sier til og med at "jeg overdriver nok kanskje litt" selv om han ikke selv tror det.

Hvordan kan vi få sagt til han at han må søke hjelp? alternativt - han vil aldri kunne godta at vi går bak hans rygg og sender noen til han for å tvangsinnlegge han. Han føler seg jo ikke syk selv. Han er veldig opptatt at vi ikke skal bekymre oss for han - han merker jo at vi blir forvilet. Da skjerper han seg umiddelbart og sier at alt er bra, og "spiller" for oss igjen. Når vi blir "svake" blir han sterk, men ved lengre samtaler havner han inn i på samme spor igjen og prøver å få oss til å forstå at det er virkelig noen som overvåker han! Dessverre hadde hans far noe av det samme (ikke så fremtredent, men vi ser mye at de samme trekkene)

Hvor kan jeg finne informasjon om emnet? Jeg ønsker å lese mer for å forstå hva som skjer.

På forhånd takk.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Takk for raskt svar. Jeg må bare innrømme at jeg ble ganske matt når jeg leste ditt innlegg- jeg har vel vært redd for noe i den retningen du antydet, uten at jeg ønsket å tro at det kan være noe slikt. Han virker jo til tider så "fin", og sier til og med at "jeg overdriver nok kanskje litt" selv om han ikke selv tror det.

Hvordan kan vi få sagt til han at han må søke hjelp? alternativt - han vil aldri kunne godta at vi går bak hans rygg og sender noen til han for å tvangsinnlegge han. Han føler seg jo ikke syk selv. Han er veldig opptatt at vi ikke skal bekymre oss for han - han merker jo at vi blir forvilet. Da skjerper han seg umiddelbart og sier at alt er bra, og "spiller" for oss igjen. Når vi blir "svake" blir han sterk, men ved lengre samtaler havner han inn i på samme spor igjen og prøver å få oss til å forstå at det er virkelig noen som overvåker han! Dessverre hadde hans far noe av det samme (ikke så fremtredent, men vi ser mye at de samme trekkene)

Hvor kan jeg finne informasjon om emnet? Jeg ønsker å lese mer for å forstå hva som skjer.

På forhånd takk.

Det er typisk for psykosene at en mangler sykdomsinnsikt. Han vil derfor aldri søke hjelp på eget initiativ.

Du står derfor i den fortvilete situasjon at du har valget mellom to onder:

1. Se på at han fortsetter å være slik og evt. gjør noe katastrofalt mot den andre familien.

2. Ta den belastningen det er å få han undersøkt mot hans vilje.

Kanskje du kan lese noe her:

http://home6.inet.tele.dk/mlr/skizo02.html

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...