Lucretia Skrevet 10. mars 2004 Skrevet 10. mars 2004 introduksjon: jente, 21 år, kjemistudent, sosial angst, depresjoner og hele pakka.. poenget: Er så lei av at den sosiale angsten går utover skolearbeid. Jeg tør knapt vise trynet mitt på skolen, er redd for at folk skal se meg. Klarer ikke samarbeide med andre i grupper, og heller ikke spørre om hjelp, så alt går rett vest. Og jeg har så lyst til å gi opp! Ikke bare skolen, men jeg ønsker å slette all kontakt med omverdenen. Bo i et lite hus for meg selv, kanskje med en liten hund, uten naboer, uten at noen vet hvor jeg er. Ha så mye penger at jeg aldri behøver å jobbe, og kun trenger å gå ut av huset når jeg skal i butikken.. For meg høres det himmelsk ut... ensom hadde jeg blitt, og ensom kan jeg være.. tv og internett hadde vært fint å ha. Men jeg skammer meg sånn over meg selv at jeg helst vil unngå å se de jeg er glad i i øynene noen gang igjen.... 0 Siter
Cilien Skrevet 10. mars 2004 Skrevet 10. mars 2004 Hei.Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, men slik trenger det ikke å være. Siden du er student, finnes det kanskje en studenthelsetjeneste du kan sjekke opp - ofte har de psykologer der også. Å mure seg inne i et hus er himmelsk og tiltrekende for en stund - men det er kanskje noe av det verste du kan gjøre mot deg selv i lengden. Kom deg ut, om så ikke for noe annet enn en tur. Husk at i fengsel er total isolasjon en av de tøffeste straffene! Vær så snill mot seg selv som du klarer. Oppsøk gjerne hjelp om du orker. Snakk med noen. Skriv her. Ikke gi opp selv om du er sliten. Klem 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.