Jeg sliter, og klarer ikke å snakke om det.

[Gjest Sugerar]

Bare å poste dette innlegget her er vanskelig for meg.

Men nå innrømmer jeg det; jeg har spiseforstyrrelser. Ingen vet om det bortsett fra samboeren min, men jeg tror ikke han skjønner omfanget. Gjør vel ikke det helt selv engang.

Jeg tenker på mat hele tiden. Det er det første jeg tenker på når jeg står opp om morgenen og det siste jeg tenker på når jeg skal sove.

Jeg prøver hver dag å ha kontroll over matinntaket mitt. Men nesten hver dag går det skeis, og jeg overspiser. Jeg kan spise til jeg får vondt. Noen ganger kaster jeg opp, og det er jævlig nedverdigende. Føler meg bare enda verre da, og det fører til mer mat.

Jeg kan planlegge matorgier. Jeg elsker å være alene hjemme slik at jeg kan fråtse. Jeg veksler mellom å handle i ulike butikker, for jeg er redd for at det står skrevet i ansiktet mitt at jeg er bulemiker. Jeg nekter alltid for at jeg har problemer, derfor er det utrolig vanskelig for meg å skrive dette her.

Jeg trener en del, og ville tro at problemet ville forsvinne. Men jeg er blitt enda mer kontrollfreak, og hvis jeg lar være å trene en dag f.eks, så straffer jeg meg selv med å overspise og evt. spy.

Faen, dette livet er virkelig et helvete. Jeg prøvde psykolog for noen år siden, men jeg fikk dårlige opplevelser med ham. Dessuten jobber svigermor som sekretær på psykiatrisk poliklinikk her i byen, så jeg tør IKKE å gå dit.

Men jeg trenger hjelp. Jeg gjør det. Jeg holder på å bli gal

[Bugge1365380662]

Jeg synes du har tatt et langt og tøft steg i dag. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver,om ensomheten som ligger i en slik tilværelse. Jeg har levd med mannen min i mange år,og jeg føler at han forstår mange av problemene mine, men når det kommer til spiseproblemene mine er det som om han melder pass. Jeg er heldig og har en god terapeut, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. Jeg vet at det er et stort problem at mange legger på seg av medisiner, men min psykiater har klart å finne frem til medisiner hvor vekten min stabiliseres. Prøvde å slutte med dem, men da startet jeg med overspisingsraidene igjen,så nå har jeg begynt på dem igjen.Kan du ikke søke hjelp gjennom andre kanaler enn der svigermoren din jobber? Det er slik en lettelse å få dele skammen og alt det vanskelige med noen som virkelig er der for deg,og som vet hva de snakker om. Min erfaring er at det var lettere å snakke om disse tingene hos terapeuten enn jeg fryktet på forhånd. Ønsker det aller beste for deg.

[Gjest cerruti 1881]

Jeg synes du har tatt et langt og tøft steg i dag. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver,om ensomheten som ligger i en slik tilværelse. Jeg har levd med mannen min i mange år,og jeg føler at han forstår mange av problemene mine, men når det kommer til spiseproblemene mine er det som om han melder pass. Jeg er heldig og har en god terapeut, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. Jeg vet at det er et stort problem at mange legger på seg av medisiner, men min psykiater har klart å finne frem til medisiner hvor vekten min stabiliseres. Prøvde å slutte med dem, men da startet jeg med overspisingsraidene igjen,så nå har jeg begynt på dem igjen.Kan du ikke søke hjelp gjennom andre kanaler enn der svigermoren din jobber? Det er slik en lettelse å få dele skammen og alt det vanskelige med noen som virkelig er der for deg,og som vet hva de snakker om. Min erfaring er at det var lettere å snakke om disse tingene hos terapeuten enn jeg fryktet på forhånd. Ønsker det aller beste for deg.

Oppmuntrende å lese om noen som får det bedre!

Kan jeg spørre om hvilke medisiner du bruker?

[PieLill]

Kunne du ha hjelp av å kontakte Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser:

http://www.iks.no

Informasjons- og krisetelefon: 22 42 22 22

Diskuter evtuelt med din fastlege, når du kommer så langt, om å få behandling et sted du ikke har nær familie. Det burde la seg gjøre.

Håper du får god hjelp etter hvert og blir bra.

mvh

[Gjest cerruti 1881]

Hmm, ja jeg er ikke helt våken som vanlig... Dette ble postet veldig feil...