Hva er det med min venninne?

[Gjest snusmrikken]

Har i dag hatt besøk av min venninne på 30 år. Hun hørte på meg og mitt i et kvarter, før hun la ut om seg selv i to timer. Til slutt måtte jeg stoppe henne. Jeg orket rett og slett ikke mer.

Hun lider av søvnproblemer. Har ikke sovet skikkelig på et halvt år. I tillegg er hun nå lettere (?) deprimert, og gikk på cipramil i en mnd, men nektet fortsette på dem og kuttet dem ut. Hun har ingen diagnose som jeg vet, men er altså for tiden nokså rar.

Hun snakker ustanselig om problemer, og alt fra barndom til nåtid dukker opp i det hun snakker om. Jeg følte meg som rene terapeuten i dag og det er jeg jo ikke!

Tnek, hun skalv tilogmed på hendene i dag da hun satt her.

Lurer på hva som skjer? Kan søvforstyrrede mennesker bli så fjerne i humør og sinn?

For all del, hun er tilstede, men hun snakker jo kun om seg og sitt. Jeg tror hun er deprimert, men det nekter hun for.

Hun snakker også om rare drømmer hun har og om at hun våkner på nettene og kjenner frykt.

Noen som gjenkjenner dette? jeg er faktisk bekyrmet for henne.

[snilen]

Uansett så hjalp det nok veldig for henne å få pratet om dette. Synes det er flott at hun har en venninne hun kan betro seg til, og som faktisk lytter! Noen ganger er andres problemer viktigere enn sine egne. Og noen ganger kan en samtale med en god venninne være vel så bra som en samtale med en terapaut.

[soleil]

Ettersom hun har fått Cipramil så har hun nok fått en diagnose. (Depresjon for eksempel)

Hvorfor sluttet hun med medisinene brått? Hun burde ikke slutte uten å trappe ned i samarbeid med lege.

Man kan bli dårligere psykisk av lite søvn. Man kan også bli veldig dårlig av depresjon, det kan gå så langt at en kan bli psykotisk.