Gå til innhold

Hvordan takle selvmord?


Anbefalte innlegg

Hei, allesammen.

regner med seg at de fleste nå har fått med seg hva jeg snakker om, vææfal blant ranglerne.

Jeg synes det er fryktelig tungt å ringe rundt og informere dde som ikke vet, men synes også det er min plikt på en måte. Blir dermed fryktelig sliten, for jeg føler jeg må være den sterke da..

Jeg tenker masse på at selvmordet var noe hun valgte selv, og at det kanskje var best for henne. Og jeg respekterer hennes synspunk. Tror hun har det bedre nå. er dette feil av meg? Burde jeg forbanne henne for å ha etterlatt oss på denne måten? Jeg vil liksom ikke det heller..

Huff.. Vanskelig det her. Og jeg kommer til å savne henne masse, men samtidig glede meg over de stundene vi hadde sammen.

Puh.. Måtte bare lette litt på trykket.

Mvh

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/139783-hvordan-takle-selvmord/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Saigon

Jeg synes ikke det er feil av deg å tenke det du tenker.

Nå når jeg fikk vite dette tenker jeg også at hun har fått det bedre nå og at jeg skjønner godt at hun gjorde dette valget.

Jeg synes ikke man skal forbanne henne. Hun hadde det vanskelig og derfor taklet hun ikke lengere å leve.

Jeg synes ikke det er feil av deg å tenke det du tenker.

Nå når jeg fikk vite dette tenker jeg også at hun har fått det bedre nå og at jeg skjønner godt at hun gjorde dette valget.

Jeg synes ikke man skal forbanne henne. Hun hadde det vanskelig og derfor taklet hun ikke lengere å leve.

Takk, godt å møte forståelse. Jeg forstår henne kjempe godt, siden jeg har tenkt tanken så mange ganger selv. så jeg tror nok det er en enorm befrielse for henne. Men det er jo fryktelig trist å miste henne uasett.. sukk.

Klem fra

Annonse

Gjest Saigon

Takk, godt å møte forståelse. Jeg forstår henne kjempe godt, siden jeg har tenkt tanken så mange ganger selv. så jeg tror nok det er en enorm befrielse for henne. Men det er jo fryktelig trist å miste henne uasett.. sukk.

Klem fra

Siden jeg også har tenkt tanken om å ta selvmord og har en del selvmordsforsøk bak meg så forstår jeg hennes valg og på en måte synes jeg det er bra at hun slipper å lide noe mer.

Samtidig som jeg har disse tankene synes jeg også det er trist at hun gjorde det. Tankene går til familien og de som kjente henne veldig godt. De har det vondt og det er dumt at det hele måtte ende slik. Men alikevel så forstår jeg valget hennes......

Selvfølgelig er det tungt...veldig tungt og tøft! Cam valgte en vei som overrasker meg, fordi hun var så godt på vei til noe bedre... i hvertfall hva hun lot oss tro! Jeg tror også hun har det godt der hun er...det er det jeg velger, tror og håper på da det endte slik!

Til deg, og andre, vil jeg si følgende:

Du fikk gleden av å kjenne Cam...kanskje ikke hennes dypeste tanker og følelser...hvor ingen kom inn!_Men Hun var en flott jente på alle måter...som hun dessverre ikke fant i segselv...slik vi så og opplevde henne!....-Også klarte hun ikke å stole på oss el seg selv. Jeg nekter faktisk at Cam har gjordt dette i et "bevisst" øyeblikk!...

Det vi må alle tenke på nå..som kjenner henne/hatt kontakt med henne... er at vi må ta lærdom av henne..noen vil jo bare ikke høre el forstå el er for syk....kanskje noen har blitt for syk til å høre, se og lære...At _det finnes alltid en løsning_ uansett hva det gjelder! Det vil alltid gjøre det!..Uansett hvor mye man synes og føler!Livet et verdt å leve...det gir så mye...men man må tørre selv å vise og få hjelp til å forstå! -Men _ingen_ kan hjelpe hvis vi ikke forstår!

Du må tillate deg å ha de følelsene du har i forhold til det som har skjedd - enten det innebærer at du er trist eller sint.

Selv ble jeg ordentlig lei meg når jeg leste om dette. Hadde så stor tro på camilla og var så imponert over hvordan hun vokste år for år - tenkte at hun ville få et godt liv bare hun holdt ut noen år til... Og så får jeg merkelig nok dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommenterte på de siste innleggene hennes.

Jeg er lei meg - og kanskje også litt sint på henne. Hun hadde så mye innsikt til tross for sin råtne bakgrunn, og representerte på en måte at det er håp samme hvor håpløst noe kunne se ut. Det gjør hun fortsatt - selv om hun ikke orket mer...

Du må tillate deg å ha de følelsene du har i forhold til det som har skjedd - enten det innebærer at du er trist eller sint.

Selv ble jeg ordentlig lei meg når jeg leste om dette. Hadde så stor tro på camilla og var så imponert over hvordan hun vokste år for år - tenkte at hun ville få et godt liv bare hun holdt ut noen år til... Og så får jeg merkelig nok dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommenterte på de siste innleggene hennes.

Jeg er lei meg - og kanskje også litt sint på henne. Hun hadde så mye innsikt til tross for sin råtne bakgrunn, og representerte på en måte at det er håp samme hvor håpløst noe kunne se ut. Det gjør hun fortsatt - selv om hun ikke orket mer...

Du skriver, som vanlig, kloke ord.

Og den siste personen som skal ha dårlig samvittighet er deg. Du har hjulpet utrolig mange, og ingen kan være der 100% av tiden for alle.

*klem*

Du må tillate deg å ha de følelsene du har i forhold til det som har skjedd - enten det innebærer at du er trist eller sint.

Selv ble jeg ordentlig lei meg når jeg leste om dette. Hadde så stor tro på camilla og var så imponert over hvordan hun vokste år for år - tenkte at hun ville få et godt liv bare hun holdt ut noen år til... Og så får jeg merkelig nok dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommenterte på de siste innleggene hennes.

Jeg er lei meg - og kanskje også litt sint på henne. Hun hadde så mye innsikt til tross for sin råtne bakgrunn, og representerte på en måte at det er håp samme hvor håpløst noe kunne se ut. Det gjør hun fortsatt - selv om hun ikke orket mer...

Du er en ubeskrivelig klok og god frosk!

Annonse

Kizza1365380506

Kondplerer! Jeg "kjente" henne ikke men jeg føler med deg. Selvmord er alltid vanskelig. Mange tror de fjerner ett problem for de etterlatte men det er jo snarere tvert imot.

Du må la deg selv få kjenne på sorgen og følelsene dine. Husk at ingen måter å reagere på er unormal. Alle mennesker reagerer forskjellig.

Trøstende klem fra

Siden jeg også har tenkt tanken om å ta selvmord og har en del selvmordsforsøk bak meg så forstår jeg hennes valg og på en måte synes jeg det er bra at hun slipper å lide noe mer.

Samtidig som jeg har disse tankene synes jeg også det er trist at hun gjorde det. Tankene går til familien og de som kjente henne veldig godt. De har det vondt og det er dumt at det hele måtte ende slik. Men alikevel så forstår jeg valget hennes......

Jeg har ikke ord...fikk først vite om dette nå, da jeg tilfeldigvis stakk innom denne siden...

Camilla, hvil i fred, takk for alle de gode samtalene vi hadde, og takk for at jeg fikk "bli kjent" med deg.

*tårer*

Hvorfor????

Jeg trodde du endelig så litt håp, vennen...

*sukk*

Håper inderlig du har det bedre der du er nå...håper virkelig det....

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...