Utaktsomt av psykologen?

[Hannah k]

Min venninne som har gått noen ganger til psykolog fikk beskjed om at hun led av en personlighetsforstyrrelse.( kommer ikke inn på hvilken her) Hun tok dette svært tungt. Det kom nok som et "sjokk" på henne.Hun er såpass sårbar og synes det hadde vært bedre og ikke vite det..hun sier hun blir verre av å vite det, og leser alt hun kommer over/ det negative) ved diagnosen. Mitt spørsmål er da: Er det ikke uklokt av psykologen og ikke kjenne pas. såpass godt at hun burde vite at det vil gjøre henne vondt verre?

[Gjest Varsomhet bør en forvente]

Jo, det synes jeg! Men de gjør som alle andre yrkesgrupper stadig feil iløpet av en arbeidsdag.

Min psykiater gav meg ingen diagnose på min første forespørsel nettopp fordi det kunne gjøre at jeg hengte meg opp i den. Forøvrig så hadde jeg funnet fram til riktig diagnose ved å lese meg fram til det. Diagnosen er ofte bare en del av oss, et arbeidsredskap for leger og trygdekontor hvis vi skal ha sykmelding, attføring eller uføretrygd.

[frosken]

Ville det ikke være en umyndiggjøring av henne å nekte henne innsyn i sin egen diagnose?

[soleil]

Kan du som venn hjelpe henne til å fokusere på hva som er positivt ved hennes personlighet?

Hvis diagnosen er noe som hun identifiserer seg ut i fra så blir det veldig negativt. Hun trenger kanskje å få tilbakemeldinger og signaler fra andre på hvem hun er. Har du sett hvordan folk lyser opp når du sier: "Det er TYPISK deg!" (i positiv eller nøytral betydning). Folk har behov for å få bekreftet hvem de er og hvordan andre oppfatter dem og når psykiatrien blir de som gir de tydeligste tilbakemeldingene så er det en sorg for den det gjelder.

Å få en personlighetsforstyrrelse-diagnose tror jeg er ganske tøft fordi mange oppfatter diagnosen som en beskrivelse av sin personlighet og dens svakhet. Det er liksom noe feil med personligheten og det oppleves nok veldig vondt. De som setter diagnoser må bli flinkere til å forklare og å skille ut hva som er sykdom og hva som er personlighet. Fokus på det som er friskt og det som fungerer eller kan utvikles er viktig.

Husk at mange kjente kunstnere, vitenskapsfolk og fremtredende personligheter i en del tilfeller har et sårbart sinn, slik som din venninne. Litt banalt kanskje, men tanken på det syns jeg har gjort det lettere å akseptere min diagnose. (Ikke pf, men likevel...)