hvordan vet man?

[Gjest trrrish]

hvordan vet man om man er hypoman eller bare veldig frisk?

[Kizza1365380506]

Hehe, det lurer jeg også på. Forrige uke følte jeg meg veldig bra, men nå...

Tok jeg feil forrige uke og bare har en utrolig dårlig dag idag eller?

Frustrerende.

[dette er mitt nick]

Jeg merker det på at jeg sier ting rett ut til andre mennesker som jeg ellers ville holdt litt igjen for liksom. Har ikke noe filter på en måte. Pluss at jeg kjenner igjen symtomene og at alt går mye fortere på en måte..

[Gjest trrrish]

Jeg merker det på at jeg sier ting rett ut til andre mennesker som jeg ellers ville holdt litt igjen for liksom. Har ikke noe filter på en måte. Pluss at jeg kjenner igjen symtomene og at alt går mye fortere på en måte..

føler du at tv'n går for sakte og at folk snakker for sakte? jeg blir skikkelig irritabel når jeg er på vei hjem fra shoppingkick og folk på gata går treigt...

[Kizza1365380506]

Jeg merker det på at jeg sier ting rett ut til andre mennesker som jeg ellers ville holdt litt igjen for liksom. Har ikke noe filter på en måte. Pluss at jeg kjenner igjen symtomene og at alt går mye fortere på en måte..

Klarer du å kjenne igjen symptomene dine selv? Hvordan gjør du det? Jeg er alltid i tvil og vil helst tro at jeg har blitt "frisk" når jeg har mine oppstemte perioder. Ser heller symptomene etterpå,

Mvh

[dette er mitt nick]

Klarer du å kjenne igjen symptomene dine selv? Hvordan gjør du det? Jeg er alltid i tvil og vil helst tro at jeg har blitt "frisk" når jeg har mine oppstemte perioder. Ser heller symptomene etterpå,

Mvh

Tja, det var et godt spørsmål. Jeg har også hatt perioder hvor jeg først nå i ettertid ser at jeg mest sannsynlig var hypoman, og ikke bare veldig frisk.

Jeg er egentlig veldig sjenert av meg, men når jeg da plutselig sitter å drar alle de "kule" vitsene på fester, prater som en foss med alt og alle, sier ting som faktisk ikke passer seg å si i gitte situasjoner, da merker jeg at jeg ikke er helt meg selv. Føler meg rusa og "dritkul", ingen kan overgå meg liksom. Så blir jeg også så utrolig motorisk urolig. Armer og bein går i ett sett og jeg klarer ikke holde meg i ro. Dette kjenner jeg igjen når det kommer. Jeg vil ikke ned fra "rusen", og nekter å ta medisiner, men jeg skjønner likevel at jeg ikke er helt meg selv, for det er ganske kontrast fra sånn som jeg egentlig er. Jeg skjønte det jo ikke de første gangene, men nå kan jeg kjenne igjen disse tegnene, ikke alltid, men stort sett.

[Kizza1365380506]

Tja, det var et godt spørsmål. Jeg har også hatt perioder hvor jeg først nå i ettertid ser at jeg mest sannsynlig var hypoman, og ikke bare veldig frisk.

Jeg er egentlig veldig sjenert av meg, men når jeg da plutselig sitter å drar alle de "kule" vitsene på fester, prater som en foss med alt og alle, sier ting som faktisk ikke passer seg å si i gitte situasjoner, da merker jeg at jeg ikke er helt meg selv. Føler meg rusa og "dritkul", ingen kan overgå meg liksom. Så blir jeg også så utrolig motorisk urolig. Armer og bein går i ett sett og jeg klarer ikke holde meg i ro. Dette kjenner jeg igjen når det kommer. Jeg vil ikke ned fra "rusen", og nekter å ta medisiner, men jeg skjønner likevel at jeg ikke er helt meg selv, for det er ganske kontrast fra sånn som jeg egentlig er. Jeg skjønte det jo ikke de første gangene, men nå kan jeg kjenne igjen disse tegnene, ikke alltid, men stort sett.

Ja det er mye sånn jeg har det også. Så gjør jeg ting som jeg egentlig er helt imot i min "normale" tilstand. Men jeg ser det ikke før i ettertid og da er det jo for sent. Skulle ønske jeg oppdaget det tidligere.

[dette er mitt nick]

Ja det er mye sånn jeg har det også. Så gjør jeg ting som jeg egentlig er helt imot i min "normale" tilstand. Men jeg ser det ikke før i ettertid og da er det jo for sent. Skulle ønske jeg oppdaget det tidligere.

Vi har det nok ganske likt på mange måter ja. Jeg rekker ikke å tenke før jeg snakker når jeg er hyper, og da kommer det ganske mye rart ut, for ikke å snakke om flaut i ettertid. Men så kan jeg også skjønne at jeg er hyper uten å ville gjøre noe med det. Jeg er vanligvis veldig ansvarlig, men da viskes dette helt ut desverre. Angrer på endel ting i ettertid ja.

Vi får vel bare lære oss å leve med det, selv om det er lettere sagt enn gjort.

[Kizza1365380506]

Vi har det nok ganske likt på mange måter ja. Jeg rekker ikke å tenke før jeg snakker når jeg er hyper, og da kommer det ganske mye rart ut, for ikke å snakke om flaut i ettertid. Men så kan jeg også skjønne at jeg er hyper uten å ville gjøre noe med det. Jeg er vanligvis veldig ansvarlig, men da viskes dette helt ut desverre. Angrer på endel ting i ettertid ja.

Vi får vel bare lære oss å leve med det, selv om det er lettere sagt enn gjort.

Derfor er det så herlig med gode venninner. Av og til husker jeg ikke en gang hva jeg har sagt og så må jeg spørre henne og hun vet råd. Men vanligvis bryr jeg meg egentlig ikke så mye om hva andre tenker om meg, jeg har lært meg såpass. Men det er godt å vite at vi er flere i samme båt. )