Trenger hjelp/råd?

[limahl18]

Hei!

Jeg er en tilsynelatende frisk gutt på 18 år. Jeg sliter en del med humøret. Er ofte, nesten hele tiden lei meg. Har ikke mye overskudd, og er stort sett lei alt. Har ingen grunn til å føle det slik..har mange gode venner, bra familie, helt ok karakterer på skolen osv. Er ofte veldig deppa, slik som i dag da jeg bare begynte å gråte uten noen spesiel grunn, vet ikke hvorfor det skjedde men det bare kom. Har også en tendens til å bare ville dra hjem når jeg er på byen/fest, blir bare helt stille og vil hjem. Føler at jeg burde ha det gøy, men det blir bare verre da. Neste dag skjønner jeg ikke hvorfor. Jeg er fortvilet og vil ha livet mitt tilbake. Hva skal jeg gjøre? Hva feiler det meg?

[Kizza1365380506]

Tror nok du bør gå til legen så du får hjelp til å finne ut hva som feiler deg. Det kan jo være en depresjon du har fått. Den arter seg jo ofte sånn. Du bør iallefall ikke slite med det alene. Det er mange andre enn deg som har det slik må du huske på.

Mvh

[limahl18]

  Kizza skrev (På 14.3.2004 den 20.04):

Tror nok du bør gå til legen så du får hjelp til å finne ut hva som feiler deg. Det kan jo være en depresjon du har fått. Den arter seg jo ofte sånn. Du bør iallefall ikke slite med det alene. Det er mange andre enn deg som har det slik må du huske på.

Mvh

Har hatt det slik en stund, og det er faktisk ingen andre som vet noe spesielt om dette..er det bare å oppsøke fastlege? Vanskelig å innrømme at man har et problem, så jeg er litt redd for at han/hun ikke blir til å ta meg på alvor. Hva kan "behandlingen" innebære? Med andre ord hva bør jeg vente meg slags respons fra legen?

Takk så mye for svar!

[Kizza1365380506]

  limahl18 skrev (På 14.3.2004 den 20.10):

Har hatt det slik en stund, og det er faktisk ingen andre som vet noe spesielt om dette..er det bare å oppsøke fastlege? Vanskelig å innrømme at man har et problem, så jeg er litt redd for at han/hun ikke blir til å ta meg på alvor. Hva kan "behandlingen" innebære? Med andre ord hva bør jeg vente meg slags respons fra legen?

Takk så mye for svar!

Det er ingenting å være verken flau eller redd for. Jeg skjønner din engstelse for ikke å bli trodd, den sliter vi alle med mer eller mindre. Og du har liksom alderen din som tilsier at du ikke skal ha sånne problemer liksom. Men det er ikke sikkert din lege er slik.

Behandlingen går som regel ut på å få medisin for depresjoner og samtale med psykiater eller psykolog. Om du synes det høres skremmende ut så er du ikke alene om det. De fleste synes det før de har prøvd det og vet hva det går i. Så ikke nød pga det.

Mvh

[limahl18]

  Kizza skrev (På 14.3.2004 den 20.22):

Det er ingenting å være verken flau eller redd for. Jeg skjønner din engstelse for ikke å bli trodd, den sliter vi alle med mer eller mindre. Og du har liksom alderen din som tilsier at du ikke skal ha sånne problemer liksom. Men det er ikke sikkert din lege er slik.

Behandlingen går som regel ut på å få medisin for depresjoner og samtale med psykiater eller psykolog. Om du synes det høres skremmende ut så er du ikke alene om det. De fleste synes det før de har prøvd det og vet hva det går i. Så ikke nød pga det.

Mvh

Medisin er vel ikke den eneste utveien? Er kjempe redd medisinering..miste personligheten, bli sløv osv!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har sannsynligvis en depresjon. Depresjoner kan komme uten at det finnes noen ytre grunn.

Du bør oppsøke fastlegen din for å få hjelp.

[Kizza1365380506]

  limahl18 skrev (På 14.3.2004 den 20.49):

Medisin er vel ikke den eneste utveien? Er kjempe redd medisinering..miste personligheten, bli sløv osv!

Nei medisin er ikke den eneste løsningen men i enkelte tilfeller den beste. Og i en overgangsperiode må man velge mellom to onder. Man blir ikke trøtt og sløv av antidepresiva. Iallefall ikke alle de vanligste. Noen gjør deg litt flat i humøret. Men de fleste er ikke noe problem. Dessuten skal en jo bare ta dem for en periode når man er deprimert. Jeg sluttet litt tidlig med med. første gang jeg hadde en depresjon og dermed gikk jeg på en mye hardere smell en noen måneder senere. Så omlegen synes det er best så bør du ta med. i en periode.

Mvh

[Chaos1365380623]

  limahl18 skrev (På 14.3.2004 den 20.49):

Medisin er vel ikke den eneste utveien? Er kjempe redd medisinering..miste personligheten, bli sløv osv!

Det finnes andre utveier enn medisin!!! Bare snakk med fastlegen din og be om aa bli henvist til psykolog eller psykiater...Kanskje har du en depresjon, kanskje en personlighetsforstyrrelse...det spiller egentlig ingen rolle hvilken diagnose...det viktigste er at du faar noen aa snakke med om tankene dine...Vi er for unge til aa skulle ha det saann!!! =)

[Bugge1365380662]

  Kizza skrev (På 14.3.2004 den 21.43):

Nei medisin er ikke den eneste løsningen men i enkelte tilfeller den beste. Og i en overgangsperiode må man velge mellom to onder. Man blir ikke trøtt og sløv av antidepresiva. Iallefall ikke alle de vanligste. Noen gjør deg litt flat i humøret. Men de fleste er ikke noe problem. Dessuten skal en jo bare ta dem for en periode når man er deprimert. Jeg sluttet litt tidlig med med. første gang jeg hadde en depresjon og dermed gikk jeg på en mye hardere smell en noen måneder senere. Så omlegen synes det er best så bør du ta med. i en periode.

Mvh

Jeg hadde kjempemange fordommer mot medisiner i mange år. I ettertid ser jeg at mye av årsaken til det var at jeg rett og slett ikke visste noe særlig om det. Jeg synes at personligheten min kommer mer frem på medisiner faktisk. Søk kunnskap om emnet,så er det lettere å ta stilling til om du tror det er noe for deg.Dette kan legen din hjelpe deg med.

[Gjest cerruti 1881]

Hei!

Som de andre anbefaler, ta kontakt med fastlegen. Kan være lurt å skrive ned litt om situasjonen din på forhånd. Veldig greit å ha noe på papiret når man skal snakke om noe vanskelig.