Tungsinn, NHD + andre

[Gjest melankoliker20]

Er gutt/20 som prøver å finne ut av hvorfor ting er som de er.

Jeg har alltid vært en litt sjenert, melankolsk og ganske følsom gutt, men når jeg var liten var jeg visstnok alltid blid. Det er ihvertfall hva jeg har fått høre. Når jeg etterhvert ble større, begynte på ungdomsskolen, tror jeg tingene forandret seg.

Pga allergi fikk jeg en slags kronisk øyebetennelse, som gjorde at øynene mine alltid er litt røde. Jeg var veldig ung og sårbar når jeg fikk det, og jeg reagerte med å isolere meg selv. Jeg turte ikke å se mennesker rett i øynene, og resultatet ble få venner og lite sosial kontakt. Å få seg kjæreste var som å bestige Himalaya for meg, jeg turte omtrent ikke å snakke med jenter.

På videregående begynte jeg å bruke øyedråper. De fjernet rødheten, for noen timer. Nå, 20 år gammel, bruker jeg fortsatt øyedråper når jeg føler behov for det, for å gjøre det lettere for meg når jeg skal være sosial.

MEN, jeg føler fortsatt at noe mangler i livet mitt. Jeg fikk en del venner på videregående, som jeg fortsatt har litt kontakt med. Men jeg tror at jeg er "satt litt tilbake" sosialt sett. Av en eller annen grunn så har jeg ikke så mange venner som jeg skulle ønske, og når jeg prøver å få meg kjæreste blir jeg som regel avvist. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje jeg virker som en veldig følelsesmessig stabil og voksen/rolig person før de blir kjent med meg, også blir de vel litt skuffet. For hvis jeg er interessert også, så får jeg litt panikk, og må skynde meg og fortelle hva jeg føler for henne. Det blir galt hver gang.

Jeg er kanskje litt overfølsom, har en tendens til å åpne meg for mye til de jeg ønsker å komme innpå, og da skygger de liksom unna, eller ler av meg. De fleste oppfatter meg som en rolig og ordentlig person. Noen mener jeg er voksen for alderen. Jeg kunne egentlig tenke meg å være litt mer guttete, men jeg har ikke lyst til å "leke". Er gutten i meg tapt for alltid?

Ligger jeg litt "etter" pga av de problemene jeg hadde på ungdomsskolen/vgs??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det kan være flere elementer i dette.

Sjenerthet er mye en medfødt egenskap. Når den i tillegg får med seg faktorer som virker i samme retning, kan den bli et problem.

Som tilleggsproblem er det vel som du sier, noe manglende sosial trening og erfaring. Men dette kan du ta igjen ved å trene.

Noen sier at å få seg dame er omtrent som å sovne. De som er sikker på at de sovner og som ikke er bekymret om de blir liggende litt våken, de har ingen søvnproblemer og sovner når de ønsker det.