deprimert

[Gjest hjelp]

Jeg er en gutt som skriver dette som et siste håp, føler at jeg ikke klarer mer. Har slitt med depresjon i flere år, og har kontakt med psykolog. Men nå i det siste er det lenge siden jeg har snakket med noen, fordi jeg vil være alene. Samtidig er jeg så ensom, har ingen venner fordi jeg har angst og ingen liker meg. Det beste er å holde seg alene. Nå føler jeg at det er nok, et mørke sniker seg inn på meg, er trøtt og sliten av livet. Det er ikke så mye håp nå og jeg vil gjøre det slutt snart. Dette er den siste utvei før vulkanen sprenges i meg, jeg har ikke så mye kontroll over meg selv lenger. Jeg vil at noen skal hjelpe meg, men jeg har ingen som kan gjøre det. Derfor må jeg bort fra denne verden.

[søkende]

Kjære deg! Du er alene fordi du syns det er bedre, men er også ensom...vanskelig dilemma..

Du får ikke noen trylledrikk her på forumet heller. Du må nok ta opp kontakten med psykologen din. Det er en mørk og trist årstid.

Kanskje du føler det helt annerledes om 1 mnd? Du vet aldri...derfor må du bli og se...

Vær så snill og ikke gi opp. Du er noe, slik som jeg og alle andre er noe.

trøsteklem. (samtidig som jeg festet en sikkerhetsline bak på ryggen din)

[zera]

Hei, du....

NEI! DU FÅR IKKE LOV TIL Å FORLATE DENNE VERDENEN!!

Det var bare min første reaksjon på innlegget ditt!

Så vil jeg si: Jeg lider også av depresjon, går på medisin og har hatt jevnlige samtaler med psykolog. Vet dermed litt hva du gjennomgår. Likevel vil jeg ikke si at jeg vet hvordan du har det, alle opplever nemlig ting forskjellig.

MEN: og det er jo alltid et 'men', ikke sant? Jeg vet at du føler deg nede, jeg vet at det er tungt, jeg vet at du på dette tidspunktet føler at det ville vært best å gi opp. La nå tankene fly litt... om en måneds tid, hva skjer da? Om du gir opp får du ikke vite det! Ok, flere ting kan skje... Alt kan gå skeis, det er sant, men hvis du prøver.. Hvis du bare prøver...så kan alt bli bedre!! Du sier du er ensom, men at du ikke vil gå ut, ingen liker deg.. Hvordan vet du det? Har du spurt? Det blir litt som en ond sirkel.... Jeg har sosialangst, det er ganske tøft. Tør ikke gå bort til folk, tror de ikke vil snakke med meg, osv.. Likevel kan jeg ikke gi opp.. fordi jeg har et håp, et håp om at alt en dag blir bedre.. Naivt, syns du? Muligens, men jeg kan ikke gi opp. Og det kan ikke du heller. Verden har ikke råd til å miste deg! Her på forumet er det mange som har det som deg. Snakk med oss om det du trenger hjelp til. Ofte får man svært gode råd her.Når du føler deg mest ensom, så stikk en tur innom, vær så snill, det kan hjelpe. IKKE GI OPP!! Det er mitt beste råd til deg. Ta opp igjen samtaler med psykolog, prøv medisiner (det høres fælt ut, ihvertfall syntes jeg det, før jeg begynte, men det hjelper!!) Og husk: Internett kan ikke erstatte "ekte" venner, om du skjønner hva jeg mener.. Dessuten hjelper det veldig med dyr, f.eks. hund. De dømmer ikke og sier ikke ting videre. Veldig greit

Tenker på deg!

*trøsteklem*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal oppsøke lege og få antidepressive medisiner _i tillegg til_ at du fortsetter hos psykologen.