Er dette angst?

[Gjest z253]

Hei,

Sliter med å ta kontakt med andre mennesker, men føler meg ikke så redd på en måte, mer at jeg ikke har nok engergi eller motivasjon, en slags indre stimulans, som jeg mangler. Kjenner ikke at jeg begynner å skjelve og svette og slik, er nærmest apatisk. Er dette angst eller er det noe annet tror dere, hva kan det isåfall være? Det virker ikke som om det er spesielle situasjoner som utløser det, er slik store deler av tiden. Det rare er egentlig at noen ganger, bare et par ganger i året kansje så får jeg en slags "godfølelse" får lyst til å prate med folk og slik, men er jo tilbakeholden for det, men det er nesten som jeg blir litt hyper, det varer som regel ikke lang tid, bare et par timer så er det borte igjen. Nå har jeg ikke prøvd noe særlig rusmidler, men kan tenke meg at det kan være en slik følelse noen rusmidler kan gi. Blir ikke klok på det, vet ikke om jeg klarte å forklare det ordentlig heller. Stemmer liksom ikke overens med noe jeg har lest om, kansje ADHD, men da er en jo hyper meste av tiden?

Har altid tenkt på det som angst, men når jeg leser beskrivelser av angst så virker det som om angst er slik at når en får det så føler en det samme som når en blir redd, men at en ikke vet hvorfor en får redd-symptomene? Føler ikke at det stemmer særlig på meg.

Har forresten OCD, men tror ikke dette har noe med det å gjøre?

[Gjest en annen]

Det du beskriver høres ikke ut som angst, og det høres definitivt ikke ut som ADHD. Det får meg til å tenke i retning av dystymi (langvarig "mild" depresjon), kanskje også schizoide trekk (tilbaketrukkenhet, manglende interesse for sosial kontakt).

Er du i behandling nå? Ta det opp med behandleren din i så fall.

[Gjest z253]

Det du beskriver høres ikke ut som angst, og det høres definitivt ikke ut som ADHD. Det får meg til å tenke i retning av dystymi (langvarig "mild" depresjon), kanskje også schizoide trekk (tilbaketrukkenhet, manglende interesse for sosial kontakt).

Er du i behandling nå? Ta det opp med behandleren din i så fall.

Er vel i behandling på en måte, går til en privatpraktiserende psykolog ca. en gang hver andre uke. Men er skeptisk til det, vi prater om forskjellige ting, hver gang, ikke noe strukturert arbeid mot et mål, føler jeg... For forsøke å ta det opp.

Det jeg vil legge til er at jeg ønsker kontakt med andre, tror ihvertfall at jeg gjør det... Hører jo folk prate om at det er så bra med venner og slikt, vet ikke da for jeg har ingen.

[Gjest et medmenneske]

Er vel i behandling på en måte, går til en privatpraktiserende psykolog ca. en gang hver andre uke. Men er skeptisk til det, vi prater om forskjellige ting, hver gang, ikke noe strukturert arbeid mot et mål, føler jeg... For forsøke å ta det opp.

Det jeg vil legge til er at jeg ønsker kontakt med andre, tror ihvertfall at jeg gjør det... Hører jo folk prate om at det er så bra med venner og slikt, vet ikke da for jeg har ingen.

Psykologen din snakker nok om løst og fast for å få deg til å bli trygg og danne seg et bilde av hva du trenger hjelp til. Det er helt sikkert greit at du setter dagsorden dersom det er noe du lurer på.

Tror det vil være lurt å ta det opp med psykologen din, så får du snakket ut om det, og luftet det du lurer på.

Kan også være ulike ting på en gang, feks angst pluss noe annet......

Det er mange ulike typer angst, og de viser seg på ulike måter.

Det kan også være det som "en annen" nevner i sitt innlegg.

Uansett tror jeg du får mye ut av å ta det opp med psykologen din.

Han/hun er jo der nettopp pga slike ting. Kanskje vil den også sette pris på at du tar det opp?

Uansett, lykke til.

Håper du finner ut hva det er.