hva skjer med dattera mi?

[worried_dad]

Har ei datter på snart 19 år. Hun begynte hos psykolog i sommer pga. temperamentet sitt som hun har lite kontroll på. For en stund siden byttet hun over til en psykoseteam. Jeg og hennes mor er med på samtaler der av og til, uten at det hjelper no særlig for forholdene hjemme.

Dattera mi blir sint for de minste ting. Og når hun fyrer opp skriker og roper hun og slår i veggene.

Moren hennes og jeg bor sammen. Moren har problemer med alkoholen, og det har hun alltid hatt. Dattera vår er tydelig sint på moren pga dette. Jeg er bekymret for dattera mi. Hvor ender dette?

[PieLill]

Vil det være en ide at hun flyttet hjemmefra? Mange får det bedre når de får litt distanse til hverandre. Hun er uansett i en alder det kan være naturlig å forlate redet.

En del ungdommer tillater seg ting overfor foreldrene som de ikke ville gjort overfor andre. Å flytte ut kan være en god kur.

Hvis du tror det kan være en ide at hun flytter, hvilken oppfølging og hvilken boform tror du ville kreves, hvis noen? Hva tror du hun selv ville mene om en slik løsning?

Bare noen umiddelbare tanker.

Håper dere finner en god løsning og kan få et godt forhold til datteren deres.

mvh

[Gjest sorimori]

Hvis psykologen har henvist dattera di videre til psykoseteam, så vil jeg tro hun er psykisk syk. Er hun psykisk syk, trenger hun all den hjelp og støtte hun kan få fra sine nærmeste. Vil tro at å sende henne ut i en mulig utrykk og ensom tilværelse på egen hybel da kan være skummelt.

Et slikt sinne kan være symptom på pskiske lidelser- har hun noen diagnose?

Kunne det vært noen mulighet at du og dattera di bor sammen?

Det kan være vanskelig å tilgi hvis en føler foreldre har sviktet en i oppveksten. Hva med litteratur for at dattera di skal få en forståelse av hvorfor hennes mor har sviktet henne. At mye av det hun har opplevd er pga alkohol.

Er din kone alkoholisert enda? Hva med å stille noen krav til henne?

Hva er det som utløser din datters sinneutbrudd?

Jeg vet ikke helt hva som skjer med din datter. Hadde jeg vært deg, ville jeg søkt noen fagpersoner å snakke med angående hva som er best for henne, evnt. diagnoser, framtidsutsikter osv. Hadde det vært en mulighet å få til en samtale med leder for pskoseteamet til din datter? Kanskje uten hennes mor, siden det kan være mor som er det største problemet her.

Dere får ha lykke til hvertfall. Og ta vare på hverandre som best dere kan.

[PieLill]

Hvis psykologen har henvist dattera di videre til psykoseteam, så vil jeg tro hun er psykisk syk. Er hun psykisk syk, trenger hun all den hjelp og støtte hun kan få fra sine nærmeste. Vil tro at å sende henne ut i en mulig utrykk og ensom tilværelse på egen hybel da kan være skummelt.

Et slikt sinne kan være symptom på pskiske lidelser- har hun noen diagnose?

Kunne det vært noen mulighet at du og dattera di bor sammen?

Det kan være vanskelig å tilgi hvis en føler foreldre har sviktet en i oppveksten. Hva med litteratur for at dattera di skal få en forståelse av hvorfor hennes mor har sviktet henne. At mye av det hun har opplevd er pga alkohol.

Er din kone alkoholisert enda? Hva med å stille noen krav til henne?

Hva er det som utløser din datters sinneutbrudd?

Jeg vet ikke helt hva som skjer med din datter. Hadde jeg vært deg, ville jeg søkt noen fagpersoner å snakke med angående hva som er best for henne, evnt. diagnoser, framtidsutsikter osv. Hadde det vært en mulighet å få til en samtale med leder for pskoseteamet til din datter? Kanskje uten hennes mor, siden det kan være mor som er det største problemet her.

Dere får ha lykke til hvertfall. Og ta vare på hverandre som best dere kan.

En ensom og uttrygg tilværelse på hybel vil nok ikke være å anbefale. Men det finnes vernede botilbud.

Hvis familierelasjoner blir vanskelige kan avstand bidra til å bedre relasjonene så vel som å bedre en psykisk lidelse. Det er ikke snakk om å bli uvenner, eller slå hånden av noen, men å skaffe den distansen som skal til for å få et bedre forhold til hverandre.

Det er ikke alltid like enkelt å ha foreldrene tett på seg når man er så godt som voksen og sliter med psyken.

Men for all del, dette er kun et forslag. I noen tilfeller vil det være riktig.

mvh

[Chaos1365380623]

Som SoriMori har sagt, dette er naar datteren din trenger deg mest og du maa vaere sterk for baade deg selv og henne. Jeg kjenner meg igjen i maaten du beskriver at hun oppfoerer seg hjemme...og jeg vil tro at hun definitivt har en psykisk lidelse...

At hun gaar i Therapi er bra. Om ting blir ukontrollerbare saa er alltids innlegelse en mulighet. Men med mindre det er fare for liv saa vil jeg anbefalle at dere finner ut av ting mens hun bor hjemme. En sykehus setting kan gjoere alt verre. Staa paa og husk at du maa vaere der for henne naa, saerlig hvis mor ikke kan!

[worried_dad]

Vil det være en ide at hun flyttet hjemmefra? Mange får det bedre når de får litt distanse til hverandre. Hun er uansett i en alder det kan være naturlig å forlate redet.

En del ungdommer tillater seg ting overfor foreldrene som de ikke ville gjort overfor andre. Å flytte ut kan være en god kur.

Hvis du tror det kan være en ide at hun flytter, hvilken oppfølging og hvilken boform tror du ville kreves, hvis noen? Hva tror du hun selv ville mene om en slik løsning?

Bare noen umiddelbare tanker.

Håper dere finner en god løsning og kan få et godt forhold til datteren deres.

mvh

Hun snakker støtt og stadig om å flytte ut, men hun har ingen penger og ingen jobb. Det måtte da blir gjennom sosialen sier henne.

Mor drikker fortsatt, og det nytter ikke snakke med henne om å slutte, tro meg jeg har prøvd!

Ting som utløser sinnet til dattera mi kan være små bagateller som en uskyldig spøk. Men hun "klikker" totalt.

I forrige uke ble hun sint og jeg lo av henne. Da knakk hun sammen i gråt og sa hvor vondt dette var for henne. Hun sier selv at hun ikke har styring på temperamentet sitt, og ikke kan noe for det.