Dette er vanskelig

[Gjest ikke så greit...]

Hei!!er jeg jente på 22 år som har depresjon/spiseforstyrrelse og er for tiden sykemeldt pga dette.har ikke noen arbeidsgiver for øyeblikket og får penger fra trygdekontoret.Men jeg får så mange spørsmål fra venner/bekjente,om hva jeg gjør for tida,hvorfor jeg ikke får meg jobb snart osv.Synes dette er så pinlig og jeg vet aldri hva jeg skal svare når folk spør meg.vil jo ikke at hele verden skal vite hvordan jeg har det!!vil så gjerne være som "alle andre",gå på jobb hver dag osv.men akkurat nå så klarer jeg det ikke!!hva kan jeg si/gjøre for å få folk til å forstå,uten at jeg må legge ut hele livshistorien min........??

[Dorthe]

Hvis jeg var deg, hadde jeg fortalt sannheten men absolutt ikke alt.

Ellers så går folk rundt og mistenkter deg for å være trygdemisbruker, du kan bare lese rundt på dol så ser du hva folk tenker men ikke sier høyt.

Finn en kort, grei forklaring for å stoppe kjeften deres.

[Bugge1365380662]

Enig i at dette er vanskelig. Har gått"hjemme" i en 5-6 år og synes dette har vært ubehagelig imange situasjoner. Særlig i større sosiale sammenhenger når folk ikke kjenner deg og det ofte blir fokusert på hva en driver med osv. Enig med dorthe i at en ofte kan si a og ikke b, og det kan være lurt å bruke litt tid for seg selv til å tenke ut hva en skal si, og hva en ikke vil si. Kanskje skrive ned noen brukbare "fraser" på papiret. Når det gjelder ens nærmeste bør en kanskje dele litt mer av seg selv. Venner og familie skal jo gjerne kunne være til hjelp og trøst i en tøff periode. Håper det blir lettere for deg

[Kizza1365380506]

Dette kan ikke være enkelt for deg! Å være så ung og ikke i arbeid vil jo stadig fremkalle spørsmål. Kanskje du kan si at du har en kronisk sykdom og at du ikke vil snakke om det. Kronisk sykdom kan jo være så mangt. Og så må du jo gjerne være litt trøstende overfor noen og si at det ikke er farlig og at du snart vil bli frisk f.eks. Den nærmeste familien kan du jo snakke med selvfølgelig. De vil sikkert forstå. Venner ville jeg vært litt mer difus overfor, tross alt. Man vet jo aldri...

Krysser fingrene for deg!!

Mvh