I dag...

[Gjest Hel normal!]

var jeg på skolen. Er deltidsstudent og tar videreutdanning i et estetisk fag ved Høgskolen. Har hatt en samtale med lærer om at jeg sliter.

I dag måtte jeg styrte ut under undervisningen og jeg kastet opp. Første gang jeg har opplevd det på skolen. Tror kanskje det er fordi jeg tenker på at læreren vet at jeg sliter. Jeg takler heller ikke tidsfrister som feks hjemmeoppgaver og snart eksamen.

Neste uke kommer foreldrene mine hjem fra utlandet etter å ha vært bort i tre måneder. Jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg til å se dem, men vet de er syke. Moren min veier noen og 40 kg og har advart med om at hun ser syk ut. Jeg er konstant sliten og trøtt og ukonsentrert og svimmel.

Kan jeg ikke klare å leve uavhengig av dem?

[Kizza1365380506]

Det er ikke enkelt å slite seg løs fra foreldrene sine, og iallefall ikke når de er syke. Vi føler at vi vil leve vårt eget liv samtidig sliter samvittigheten. Når en da føler at en sliter på skolen så blir jo saken enda verre. Da gjør samvittigheten seg gjeldende på begge fronter.

Som mor tror jeg nok ikke at de vil at du skal være altfor opptatt med dem. Men det har nok tært på deg at de har vært borte i tre måneder, vært syke og du ikke har kunnet se dem og være der for dem. Jeg vet hvordan det føles, jeg hadde en syk mor i en annen by og det slet meg totalt ut.

Det er ikke lett å fortelle deg hva du skal gjøre. Du bør følge hjertet ditt. Føler du at du må slutte skolen fordi du ikke klarer alle kravene som blir stilt deg, eller rettere, som du stiller deg selv, er det ingen som har noe med at du velger skolen bort. Kanskje du kan snakke med en rådgiver og få en utsettelse på dette halvåret og gå opp til eksamen til jul.Vi har all vært nødt til å ta valg vi egentlig innerst inne ikke har lyst til å ta.

En annen løsning du kan velge er å få hjelp av en psykiater. For å få sortert følelsene og den dårlige samvittigheten. Da slipper du kanskje å utsette eksamen. Spesielt siden du har begynt å kaste opp av presset.

Men til syvende og sist er det du som må velge hva som er best for deg. Ingen andre har noe de skal ha sagt, men det er lov å følge råd selvsagt.

Mvh

[frosken]

Bra at du ser sammenhengen mellom samtalen med læreren og det at du kastet opp. Dette viser vel nok en gang det du har skrevet om flere ganger - nemlig ønsket/ambivalensen rundt det å få oppmerksomhet fra andre på at du sliter.

Kan du sjekke ut om Høgskolen har et helsetilbud til studenter med psyko-sosiale problemer? Dette er i såfall ofte et lavterskel-tilbud og innebærer lite sykeliggjøring å benytte seg av.