jente på 17 år,deprimert.

[Schnuppah]

Hei.

Jeg er en 17 år gammel jente som går til psykolog 1-2 ganger i uka ved BUP,det tok en tid før jeg klarte å åpne meg helt og de siste gangene har vært helt ærlige. Jeg sier akkurat hvordan jeg har det, føler meg og tenker. Idag ble det konstantert at jeg er deprimert, i lett/moderat grad. Og det ble også snakk om noe som heter "smilende deprimert/depressjon". Hva betyr det? Jeg ble lettet da jeg fikk høre dette,for det satte alle brikkene på plass, men igjen så får jeg nesten dårlig samvittighet ovenfor familien min,selv om det ikke er deres feil,det har bare skjedd så mye i løpet av mitt 17-årige liv. Uten BUP hadde jeg nok gått på en real smell i fjor eller tidligere.

Det har vært snakk om å at jeg kanskje skal begynne på antidepprisiva,noe som er litt "skremmende". Så mine spm er følgende: Er det noe forening i Norge for ungdom med depressjon? Jeg har medfødt hjertefeil og lavt stoffskifte så jeg lurte på om antideprissiva har noen negative bivirkninger når det gjelder hjertefeil og stoffskifte problemer? Takker på forhånd! *smiiler*.

[Gjest Windsong]

Hei på deg!

Depresjon er vanligere blant ungdom enn de fleste tror. Hadde selv min første da jeg var 15-16.

Dessverre tror jeg ikke det finnes noen landsdekkende organisasjon for ungdom med "bare" depresjon, men det kan hende det finnes støttegrupper på hjemstedet ditt - f.eks. i regi av organisasjonen Mental helse. Dette bør de kjenne til på BUP. Å melde seg inn i Mental helse er kanskje ikke så dumt uansett. Det gir tilgang på mye nyttig informasjon, og du blir med på å støtte opp om arbeid for en best mulig psykiatri. De har hjemmeside http://www.mentalhelse.no

Ellers er det et treffsted på nettet du kan forsøke. Adressen dit er http://www.deppa.com. Her er det mange unge.

Hvordan antidepressiva virker i forhold til dine fysiske problemer, vet jeg dessverre lite om. Vil nok tro den lege som evt. skriver ut slik medisin vil ta hensyn til dette. Ellers har jeg selv brukbart god erfaring med antidepresiva. Se for all del bort fra betegnelsen lykkepillen - det ER svada. For meg virker det ved å ta toppene av bunnene, om du skjønner. Noen snakker om at de blir litt avflatet i følelseslivet, men dette har ikke jeg opplevd. Har heller ikke hatt noen andre bivirkninger.

Måtte stoppe opp litt ved uttrykket "smilende depresjon." Har heller ikke hørt det før. For meg har det ofte vært en overlevelsesmekanisme at jeg nesten spiller teater overfor omgivelsene, og later som jeg er kjempeglad. Tuller og tøyser med det værst tenkelige ;-) Men på innsiden er det fullstendig aske. Slitsom følelse det!

Bra du klarer å åpne deg for psykologen også. En terapeut som passer er alfa og omega for at en skal klare seg igjennom de tunge periodene.

Ønsker deg lykke til videre!

[Bugge1365380662]

Skjønner at det kan virke skremmende med medisiner. Når jeg var på din alder ville jeg ikke ta noe. Og det angrer jeg på nå,for jeg tror jeg ville hatt god nytte av det.Men jeg hadde så mange fordommer og ingen fortalte meg hva det egentlig gikk ut på. Så få noen i hjelpeapparatet til å forklare ting for deg.Jeg synes det er bra at du har fått kontakt med hjelpeapparatet så "tidlig". Og bli i denne kontakten så lenge du virkelig trenger det. Jeg hadde også kontakt med bup pga angst og depresjon. Men jeg ble ikke skikkelig fulgt opp og fikk ikke den hjelpen jeg trengte. 15 år etter spurte jeg i går min terapeut om han trodde jeg kunne vært spart for mye av det som har vært disse årene om jeg hadde blitt bedre fulgt opp da, og det var han sikker på. Det er ganske sorgfullt og bittert å tenke på. Så ikke gå ut av kontakten med dem før du er klar for det. Lykke til

[Schnuppah]

Hei på deg!

Depresjon er vanligere blant ungdom enn de fleste tror. Hadde selv min første da jeg var 15-16.

Dessverre tror jeg ikke det finnes noen landsdekkende organisasjon for ungdom med "bare" depresjon, men det kan hende det finnes støttegrupper på hjemstedet ditt - f.eks. i regi av organisasjonen Mental helse. Dette bør de kjenne til på BUP. Å melde seg inn i Mental helse er kanskje ikke så dumt uansett. Det gir tilgang på mye nyttig informasjon, og du blir med på å støtte opp om arbeid for en best mulig psykiatri. De har hjemmeside http://www.mentalhelse.no

Ellers er det et treffsted på nettet du kan forsøke. Adressen dit er http://www.deppa.com. Her er det mange unge.

Hvordan antidepressiva virker i forhold til dine fysiske problemer, vet jeg dessverre lite om. Vil nok tro den lege som evt. skriver ut slik medisin vil ta hensyn til dette. Ellers har jeg selv brukbart god erfaring med antidepresiva. Se for all del bort fra betegnelsen lykkepillen - det ER svada. For meg virker det ved å ta toppene av bunnene, om du skjønner. Noen snakker om at de blir litt avflatet i følelseslivet, men dette har ikke jeg opplevd. Har heller ikke hatt noen andre bivirkninger.

Måtte stoppe opp litt ved uttrykket "smilende depresjon." Har heller ikke hørt det før. For meg har det ofte vært en overlevelsesmekanisme at jeg nesten spiller teater overfor omgivelsene, og later som jeg er kjempeglad. Tuller og tøyser med det værst tenkelige ;-) Men på innsiden er det fullstendig aske. Slitsom følelse det!

Bra du klarer å åpne deg for psykologen også. En terapeut som passer er alfa og omega for at en skal klare seg igjennom de tunge periodene.

Ønsker deg lykke til videre!

Tusen takk for svarene jeg har fått av dere, Bugge og Windsong. Er kjempe glad for svar! Håper det går bra med dere også? Bare å ta kontakt.