Sykemelding igjen?

[Gjest Løven]

Jeg trenger raskt råd fra noen der ute. Tidlig i høst ble jeg sykemeldt på grunn av depresjoner. I slutten av sykemeldingsperioden ble jeg etterlengtet gravid, og jeg følte meg med et levende igjen og hadde endelig noe stort og glede meg til. Men samme dagen jeg skulle begynne på jobb igjen, enda litt tvilende på om jeg var klar nok til å begynne å jobbe, spontanaborterte jeg. En ny tid med depresjoner og en ny sykemelding. Nå har jeg atter en gang begynt å jobbe, sykemelingstiden er over.

Problemet mitt er at jeg etter nesten tre måneders sykemelding fremdeles er i perioder svært deprimert, og at spontanaborten er en stor del av årsaken til dette. Jeg synes det er svært vanskelig å gå på jobb, og synes det er vanskelig at det forventes at jeg nå er god nok til å arbeide igjen. Jeg sover dårlig på nettene, er småkvalmen, griner en del og føler meg svært tung til sins.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg be om enda en sykemelding? Hva med trygdekontoret som begynner å mase om at jeg må ta kontakt med dem om jeg blir sykemeldt igjen, angående rett til sykepenger?

Jeg går fats til psykolog en gang i uken, noe som jeg fremdeles trenger. Synes det er litt vanskelig å ha en time hos henne, for så å gå på jobb. Jeg er allikevel ikke avhengig av noen form for medisiner for depresjonene, fordi jeg er imot medisiner - noe heldigvis legen og psykologen min også er litt skeptisk til.

Føler jeg sliter med en tung bagajse, som trenger å åpnes før jeg kan fortsette livet mitt og klare å kunne se framover.

Håper noen kan gi meg gode råd her. Kanskje noen som har det samme problemet?

Klem fra en trist og fortvilet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener bestemt at du skal begynne i jobb igjen. Du kan få gradert (prosentvis) sykemelding slki at du ikke trenger å arbeide full tid.

Det er mange undersøkelser som viser at dersom arbeidstakere at fullt sykemeldt mer enn 3 -6 mnd, er sannsynligheten for at det ender med varig uførhet svært stor.

Det er malpraksis (feilbehandling) å ta personer som har opplevd vanskelige livshendelser som f.eks. abort ut av arbeidslivet for mer enn et par uker. All forskning viser at en skal raskt tilbake til arbeid etter psykiske traumer.

Jeg er også skeptisk til ditt utsagn om at du ikke trenger medisiner. Det du har fått av behandling hittil har jo ikke gjort deg frisk og arbeidsfør.

[Gjest -en annen løvinne]

Hei på deg!

Kjente meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har også i perioder slitt med depresjoner og angst, men dette er forholdsvis nytt for meg så jeg er litt vettaskremt. Det kan være slitsomt og bare tanken på å gå på jobb, kan av og til gjøre meg helt uttafor. Derfor jobber jeg ikke hundre prosent, må ha muligheten til å kunne ha litt fri hvis jeg har behov for det. Jeg var sykemeldt tidlig i høst, men disse få ukene fikk meg til å føle meg så mye bedre. Jeg ryddet i huset og det gjorde noe med uroa inni meg. Samtidig gikk jeg på Johannesurt noen uker, med veldig overraskende bra resulatat. Nå har dessverre den indre uroa kommet tilbake, og jeg kjenner jeg sliter litt igjen. Så jeg begynte på Johannesurt igjen igår i håp om å bli bedre denne gangen også.

Jeg går også til psykolog. Men blir jeg ikke bedre, så kan jeg ikke fatte hvordan jeg skal greie å jobbe helt til ferien. Nå babler jeg fælt her...Det jeg ihvertfall vil si er at jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg ble litt overrasket over svaret til Dahl, og kan godt skjønne hvis du ble litt skuffa. Men samtidig så er jeg litt enig og skjønner hva han mener, men det høres lissom så uoverkommelig ut...Men det er jo flere muligheter m.t.p både halvtsykmelding eller aktiv sykemeldig. Det første er vell kanskje det beste, hvis du jobber i full stilling. Nå vet ikke jeg om du har prøvd johannesurt, men det vil jeg anbefale! Legen min ville jeg skulle begynne på antidepressiva hvis jeg ikke ble bedre etter sykemeldinga, men det er jeg som deg skeptisk til. Men det er klart om jeg skulla blitt verre og ingenting anna virka, så hadde jeg gitt det en sjanse over en kortere periode. For å komme igang igjen...Noe må en ihvertfall gjøre. Men det vet vell begge to, det er bare så vanskelig å gjøre noe med det mens en er veldig deprimert. Derfor kan det i en overgangsfase være greit å prøve ut evt. naturmedisin for å finne tilbake litt av meninga.

Dette ble veldig langt, vet ikke om du får lest det en gang... :0)

Øsnker deg ihvertfall lykke til, og jeg kommer nok innom her igjen for å se om du har komt med en tilbakemelding.

Mvh

[Gjest Løven]

Hei på deg!

Kjente meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har også i perioder slitt med depresjoner og angst, men dette er forholdsvis nytt for meg så jeg er litt vettaskremt. Det kan være slitsomt og bare tanken på å gå på jobb, kan av og til gjøre meg helt uttafor. Derfor jobber jeg ikke hundre prosent, må ha muligheten til å kunne ha litt fri hvis jeg har behov for det. Jeg var sykemeldt tidlig i høst, men disse få ukene fikk meg til å føle meg så mye bedre. Jeg ryddet i huset og det gjorde noe med uroa inni meg. Samtidig gikk jeg på Johannesurt noen uker, med veldig overraskende bra resulatat. Nå har dessverre den indre uroa kommet tilbake, og jeg kjenner jeg sliter litt igjen. Så jeg begynte på Johannesurt igjen igår i håp om å bli bedre denne gangen også.

Jeg går også til psykolog. Men blir jeg ikke bedre, så kan jeg ikke fatte hvordan jeg skal greie å jobbe helt til ferien. Nå babler jeg fælt her...Det jeg ihvertfall vil si er at jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg ble litt overrasket over svaret til Dahl, og kan godt skjønne hvis du ble litt skuffa. Men samtidig så er jeg litt enig og skjønner hva han mener, men det høres lissom så uoverkommelig ut...Men det er jo flere muligheter m.t.p både halvtsykmelding eller aktiv sykemeldig. Det første er vell kanskje det beste, hvis du jobber i full stilling. Nå vet ikke jeg om du har prøvd johannesurt, men det vil jeg anbefale! Legen min ville jeg skulle begynne på antidepressiva hvis jeg ikke ble bedre etter sykemeldinga, men det er jeg som deg skeptisk til. Men det er klart om jeg skulla blitt verre og ingenting anna virka, så hadde jeg gitt det en sjanse over en kortere periode. For å komme igang igjen...Noe må en ihvertfall gjøre. Men det vet vell begge to, det er bare så vanskelig å gjøre noe med det mens en er veldig deprimert. Derfor kan det i en overgangsfase være greit å prøve ut evt. naturmedisin for å finne tilbake litt av meninga.

Dette ble veldig langt, vet ikke om du får lest det en gang... :0)

Øsnker deg ihvertfall lykke til, og jeg kommer nok innom her igjen for å se om du har komt med en tilbakemelding.

Mvh

Hei "en annen løvekvinne"!

Tusen takk for svaret.

Jeg føler meg i grunnen litt bedre i dag, for nå har jeg nettopp sagt opp jobben min. Jeg snakket med sjefen, og forstod at de vil slite om jeg fortsatt sykemelder meg. Derfor synes jeg det var best å si opp og heller la en annen og bedre person innta den stillingen.

Jeg føler også at den jobben var ganske psykisk krevende og ikke noe for meg for øyeblikket. Har funnet ut at jeg trenger den tiden jeg ønsker på å komme meg på bena igjen, og ønsker ikke å ha en jobb i bakhodet som "maser". Snakket lenge med samboeren min før jeg tok det valget. VI klarer oss fint økonomisk, så da kan jeg heller satse på en skikkelig psykisk behqandling framover. Jeg har også bestemt meg for at jeg IKKE vil begynne på medisiner, men kan heller prøve den urtemedisinen du nevnte. Den skader i allefall ikke!

Kanskje jeg også skulle ha begynt å male igjen, det er en fin hobby og da vil jeg jo kunne uttrykke følelsene mine + at jeg vil kunne ha noe å gjøre. Jeg har forresten en bijobb som jeg trives med, og har snakket med sjefen der også. Jeg vil gjerne fortsette der og vil framover ha mulighet til å jobbe så mye som jeg vil.

Så nå ser livet littegrann lysere ut, men jeg får ta en dag av gangen. I dag har jeg vært så heldig å ha en god dag, det er jo ikke vanlig alltid.

Lykke til videre i livet du annen løvinne, du skal se at det snur seg til det bedre for deg også. Blir du kvitt en bekymring, blir alt så mye lettere. Selv om det fortsatt er en lang vei og gå.

Store klemmer fra