Søskenkjærlighet

[søsteren din]

Til min kjære bror.

Nå skal du snart reise, og jeg vet du aldri kommer tilbake. Det gjør så vondt å vite at du har valgt å stenge meg ute, når jeg vet du trenger meg.Jeg har tenkt så mye på oss to i det siste, hvordan vi vokste opp og alt vi har gått igjennom. Vi har alltid kunnet prate med hverandre, grått og skrattet. Vi har vært igjennon så mye, skillsmissen til mor og fra, sykdommen min, vi kjempet også når du ruset deg og vi klarte det også. Jeg ser også at du har det vondt nå, men hvorfor er du for stolt til å gjøre noe? Du sier du har det bra innimellom og det tror jeg men man skal ikke leve slik du gjør, man skal ikke finne seg i å bli kaldt stygge navn, man skal ikke finne seg i at mye blir knust fordi du måtte være en time ekstra på jobb. Det er heller ikke normalt at du må hjem i pausen på jobb, og heller ikke få komme på besøk til venner og familien din. Du får høre at du er en egoist , selv når du gjør alt for denne jenta. Du kjøpte hus, bil og alt til henne slik at hun skulle ha det bra, men fikk bare høre hviken dust du var. Du kom til meg og sa hvordan du følte det, og jeg fikk så vondt i hjerte mitt, for slik fortjener du ikke. Nå prater du ikke til meg mer, du hilser ikke på meg , for du får ikke lov og jeg kan ikke forstå at du kan høre på henne, for jeg aner ikke hva jeg har gjort galt. Nå skal dere flytte, langt bort, til ett annet land, slik at du blir borte for alltid. Det er jo slik hun vil ha det.

Jeg håper du får det livet du ønsker, og at virkelig blir lykkelig.

[Rubia]

Er det virkelig slik du beskriver så håper jeg noe skjer som kan vekke broren din opp fra denne ødeleggende dvalen.

Lykke til begge to.

Hilsen...

[Gjest @rebecca@]

Skal broren din flytte til et annet land med en psykopat av en kjæreste ? Er det riktig ?

Kan ikke noen snakke han til fornuft? Venner ? Familie ?

[soleil]

Tror du han leser dette innleget? Hvis ikke så send et brev til han?

[søsteren din]

Hei.

Vet han er innom her og tenkte kansje han så det her, men tenkte også at jeg kunne sende dette som et brev til han. HAn har en god jobb og arbeidskolegaene hans har prata med han , venner, familien, men ingenting nytter. Han har jo selv sagt hvor galt alt er men han mener det at når de flytter så blir alt mye bedre. Aner ikke hva man skal gjøre eller si mer noen av oss, for han blir bare sinna hvis noen sier noe. Ser jo på han at han sliter noe sinnsykt og at han har det vondt, og jeg blir jo så deppa av det.

Og når han flytter til et annet land så blir han virkelig borte, han har sagt selv han aldri kommer til å komme hjem igjen, for han får jo ikke lov til noe. Det jeg ikke forstår er at noen vil ha det slik. Forstår det bare ikke.

Tusen takk for svar.

Hvis noen har gode råd, sett noe slik før må de svare.

Klem

[Rubia]

Hei.

Vet han er innom her og tenkte kansje han så det her, men tenkte også at jeg kunne sende dette som et brev til han. HAn har en god jobb og arbeidskolegaene hans har prata med han , venner, familien, men ingenting nytter. Han har jo selv sagt hvor galt alt er men han mener det at når de flytter så blir alt mye bedre. Aner ikke hva man skal gjøre eller si mer noen av oss, for han blir bare sinna hvis noen sier noe. Ser jo på han at han sliter noe sinnsykt og at han har det vondt, og jeg blir jo så deppa av det.

Og når han flytter til et annet land så blir han virkelig borte, han har sagt selv han aldri kommer til å komme hjem igjen, for han får jo ikke lov til noe. Det jeg ikke forstår er at noen vil ha det slik. Forstår det bare ikke.

Tusen takk for svar.

Hvis noen har gode råd, sett noe slik før må de svare.

Klem

Det kan jo virke som om denne jenta er en psykopat, og at din bror er "fanget" i nettet hennes.

Om det er så så er ikke ting enkelt nei, for å komme seg bort fra en psykopat er ikke enkelt...

Jeg har vært der selv, og ikke nødvendigvis av kjærlighet...det som endelig fikk meg ut var legene som gikk forbi sin taushetsplikt for å få meg og en venn ut av psykopatens klør.

Om ingen ting virker, så send med ham et langt og varmt brev der du forteller hvor glade dere alle er i ham, og at ingen av dere er sinte på ham. Si dere uansett er der om han skulle bestemme seg for å komme tilbake engang.

Da er iallefall håp om at den vissheten og tryggheten kan få ham hjem igjen hvis han en dag klarer å vokne opp fra den elendigheta han er i nå.

Håper ting ordner seg for dere før han drar...

[Gjest uten søsken]

Du har ikke gjordt noe galt...er ikke din skyld at han flytter eller er innunder enn annens grep. Men dette grepet om ham er noe han selv må komme ut av. -Og han vil nok også gjøre det, når han er moden, sterk nok og klar til å gjøre det. Du kan ikke endre hans tanker og følelser. Han må selv komme til denne terskelen og gå over den selv. Jeg forstår at du ser hva han gjør er galt for hanselv, men hanselv ser det ikke selv ennå. -Og da nytter det egentlig ikke hva andre måtte si eller mene akkurat nå. Han må erfare det selv. Jeg tror ikke at du har mistet broren din for alltid selv om han flytter for en stund langt bort, men heller prøve å akseptere at han gjør det han selv tror og føler for akkurat nå.

Jeg tror selv at jeg ville ha sagt/skrevet til ham...Ok kjære bror, jeg er glad i deg og jeg vil alltid være her. Jeg vil savne deg her i min nærhet men håper vi kan fortsette kontakten selv om du er langt borte. - At det er ok at du gjør det duselv må gjøre nå, men at du alltid vil være her for ham uansett hva det er og uansett hvor langt borte han her. Siden han har bestemt seg, så er det mye bedre å gi ham et "nett"..noe å komme tilbake til hvis det skjærer seg. -At han vet at han har noen her hjemme som bryr seg om, er glad i ham slik han er. -Noen å komme hjem til! Det gir ham trygghet!

[Gjest '!-o-!']

Dette minner meg så om fetteren min, han også levde i et slikt forhold som det du beskriver. Det triste er at nå sitter han inne for konedrap, tålmodigheten tok slutt. Det finnes ikke noe forsvar for det han gjorde, men at han som er verdens snilleste og mest tålmodige mann skulle ende opp slik hadde nok ingen trodd. Hadde han bare gått i stedet..

[Goliath]

Du har ikke gjordt noe galt...er ikke din skyld at han flytter eller er innunder enn annens grep. Men dette grepet om ham er noe han selv må komme ut av. -Og han vil nok også gjøre det, når han er moden, sterk nok og klar til å gjøre det. Du kan ikke endre hans tanker og følelser. Han må selv komme til denne terskelen og gå over den selv. Jeg forstår at du ser hva han gjør er galt for hanselv, men hanselv ser det ikke selv ennå. -Og da nytter det egentlig ikke hva andre måtte si eller mene akkurat nå. Han må erfare det selv. Jeg tror ikke at du har mistet broren din for alltid selv om han flytter for en stund langt bort, men heller prøve å akseptere at han gjør det han selv tror og føler for akkurat nå.

Jeg tror selv at jeg ville ha sagt/skrevet til ham...Ok kjære bror, jeg er glad i deg og jeg vil alltid være her. Jeg vil savne deg her i min nærhet men håper vi kan fortsette kontakten selv om du er langt borte. - At det er ok at du gjør det duselv må gjøre nå, men at du alltid vil være her for ham uansett hva det er og uansett hvor langt borte han her. Siden han har bestemt seg, så er det mye bedre å gi ham et "nett"..noe å komme tilbake til hvis det skjærer seg. -At han vet at han har noen her hjemme som bryr seg om, er glad i ham slik han er. -Noen å komme hjem til! Det gir ham trygghet!

Godt skrevet.

Det er samme råd som jeg ønsker å gi.