Til Legen: Forstyrret!

[Tenkende]

Hei

Jeg har et problem med vekten.

For etter at jeg ble "bitt av basillen" med å gå på pulver mat(eks, nutrilett)Har vekten min bare økt.

Jeg var ikke såveldig overvektig før, men nå ser det ut til at det å spise sundt og gå turer ikke er effektivt på meg lenger. Før gikk jeg greit ned i vekt å beholdt vekten nede når jeg fikk gått turer å spiste sundt. Etter mitt 3. barn (3 barn komm ganske tett) la jeg ganske mye på meg, og ville prøve pulver mat. Noe jeg føler har ødlagt meg, for jeg kommer ikke ned i vekt i gjenn. Spiser ganske sunn mat, og aldri har jeg fete sauser til middag mm.

Jeg vet at hvis man spiser kalorifattig mat over tid, så minsker forbrenningen, men hvordan får jeg den "normale" forbrenningen tilbake? Jeg har ikke gått inn for å spise noe mer eller mindre sunt i det siste (1år)

Så hvordan kan jeg gå ned i vekt på en sunn måte nå da?

Dette er svært vansklig for meg, da jeg alltid har gått fint ned i vekt før og jeg har holdt meg fysisk sprek og sterk. jeg er nå 27 år og det er 5 år siden mitt siste barn ble født. har prøvd pulver kurer fra og til etter sistemann.

Dette begynner å gå til hodet mitt merker jeg, og jeg vil ikke holde på med "syke" slankekurer resten av livet, vil bare leve sundt og normalt!

Håper ikke innlegget ble for langt, men følte at jeg måtte fortelle såpass, for at du skal kunne se helhets bildet av meg.

Nå merker jeg at vekten er plagsom fysisk for meg, og vil gjerne få noen gode råd!

Er det alderen min som gjør at vekten ikke vil rokke seg?

er det pulverkurene som har ødlagt forbrenningen?

Hva kan jeg best gjøre for å slippe mer vektøkning og slippe å ødlegge forbrenningen i fremtiden?

Hva øker forbrenningen?

osv

Håper på svar!

Vennlig hilsen tenkende

[Tenkende]

Faktummet er vel det at jeg spiser for mye, lite trim og at jeg pga. moralen min ikke vil kaste opp.

Men spiser sunn mat og ikke så mye turgåing siden barna mine krever mye av min tid.

Men jeg føler selv at jeg har ett forstyrrende forhold til mat, men jeg lurer på hvorfor det er så mye hjelp å få for de som har bullemi og anoreksia, men ikke til dem som spiser for mye! Å spise for mye pga. psykisk stress,depresjon mm er jo egentlig farlig og ganske sykt det også!

Har ikke noe for sykologer å grave i forrtid for, så hvordan kan jeg hjelpe meg selv eller få annen hjelp?

Har kontaktet en klinikk for fettsuging, men vil helst slippe denne kosbare afferen, og det hjelper vel ikke på forståelsen av denne spisingen min?

jeg er 173 cm og veier vell snart opp mot 100 kg. (en god stund siden jeg veide meg, for det tørr jeg ikke lenger) Da vekten viste seg på 90 tallet,sluttet jeg å gå på vekten, for jeg var redd for hva "tallet" på vekten ville gjøre med tankegangen min.

Hvor ofte bør jeg spise om dagen?

Jeg spiser:

Frokost: to brødskiver u smør og ost på.

Lunch: det samme som frokost/ to egg m brød

Middag: god porson med ris og kjøtt( kylling/ lam)eller Fisk m en - to poteter.M grønnsaker.Alltid full tallerken.

Kvelds mat: middags rester/ to brød.

Men saken er det at, hvis jeg ikke spiser hver tredje til fjerde time, blir jeg slapp, svimmel og ukonsentrert + dårlig humør.

Spiser noen ganger litt is på kvelden.

Er dette så mye da? og hvorfor blir jeg så fort dårlig hvis jeg ikke spiser såpass?

En til to sjokolader går også med når det er noen dager til menstruasjon.

Håper du kan gi med en veiledning og gode råd!!

Jeg er veldig opptatt av å ikke miste fullstendig kontrollen! for det har hendt at lysten til å begynne å kaste opp maten har vært stor!!

Ja, nå har jeg vel fått med meg det viktigste :=)

Hilsen Tenkende

[Gjest been there]

Faktummet er vel det at jeg spiser for mye, lite trim og at jeg pga. moralen min ikke vil kaste opp.

Men spiser sunn mat og ikke så mye turgåing siden barna mine krever mye av min tid.

Men jeg føler selv at jeg har ett forstyrrende forhold til mat, men jeg lurer på hvorfor det er så mye hjelp å få for de som har bullemi og anoreksia, men ikke til dem som spiser for mye! Å spise for mye pga. psykisk stress,depresjon mm er jo egentlig farlig og ganske sykt det også!

Har ikke noe for sykologer å grave i forrtid for, så hvordan kan jeg hjelpe meg selv eller få annen hjelp?

Har kontaktet en klinikk for fettsuging, men vil helst slippe denne kosbare afferen, og det hjelper vel ikke på forståelsen av denne spisingen min?

jeg er 173 cm og veier vell snart opp mot 100 kg. (en god stund siden jeg veide meg, for det tørr jeg ikke lenger) Da vekten viste seg på 90 tallet,sluttet jeg å gå på vekten, for jeg var redd for hva "tallet" på vekten ville gjøre med tankegangen min.

Hvor ofte bør jeg spise om dagen?

Jeg spiser:

Frokost: to brødskiver u smør og ost på.

Lunch: det samme som frokost/ to egg m brød

Middag: god porson med ris og kjøtt( kylling/ lam)eller Fisk m en - to poteter.M grønnsaker.Alltid full tallerken.

Kvelds mat: middags rester/ to brød.

Men saken er det at, hvis jeg ikke spiser hver tredje til fjerde time, blir jeg slapp, svimmel og ukonsentrert + dårlig humør.

Spiser noen ganger litt is på kvelden.

Er dette så mye da? og hvorfor blir jeg så fort dårlig hvis jeg ikke spiser såpass?

En til to sjokolader går også med når det er noen dager til menstruasjon.

Håper du kan gi med en veiledning og gode råd!!

Jeg er veldig opptatt av å ikke miste fullstendig kontrollen! for det har hendt at lysten til å begynne å kaste opp maten har vært stor!!

Ja, nå har jeg vel fått med meg det viktigste :=)

Hilsen Tenkende

Det som har hjulpet mange, er å gå på kurs som endrer hvordan man tenker om mat, hva man spiser osv. Jeg fikk mye hjelp av Grete Roede-kurs, jeg gikk på mange kurs, og er nå veldig mye bedre, både i kroppen og inni hodet mitt.

Det var viktig for meg at min mann var 100% med meg på endringen av livsstil og holdning til mat. I mange år nå har det ikke vært is, sjokolade, kaker etc i våre skap og fryseboks, fordi jeg ikke klarte å la være å spise dette. Min mann var med meg til samtaler hos legen, og gikk med på å aldri ta med snop etc inn i huset, og støtte / hjelpe meg hele tiden. Det måtte til. Han gjør mye av handlingen, og han handler bare sunn mat. (Hvis han kjøper en sjokolade, spsier han den og kaster papiret så jeg ikke vet det..)

To ettermiddager i uken kjører og henter han meg på trening, han tar barna i bilen, og de går på kino, eller drar hjem i gjen og venter der.

Hver dag går jeg tur, og i helgen er vi ute mange timer i skogen.

Men det viktigste er Grete Roede-kursene, som har gjort at jeg har sett hva det er jeg spiser som jeg legger på meg av. Det du sier om fulle tallerkener, og middagsrester til kvelds, du vil bli overrasket når du får hjelp til å telle opp hva det egentlig er du får i deg. Og du må godta at du for resten av livet ikke kan spise det samme som mange andre (inkl mannen din), at vi har forskjellig forbrenning og trenger ulik megde mat, og at mat skal være hygge, men kun en av mange måter og hygge seg på.

Pass på å introdusere mange kosestunder med familien som er helt kalorifrie/matfrie. det er ikke nødvendig med noe å spise selv om man drikker en kopp kaffe/te. Det er ikke nødvendig med noe å spise om man sitter en kveld og spiller spill eller ser en film på tv. osv osv. Da gir du barna dine verdifull kunnskap og matvett!

[Tenkende]

Det som har hjulpet mange, er å gå på kurs som endrer hvordan man tenker om mat, hva man spiser osv. Jeg fikk mye hjelp av Grete Roede-kurs, jeg gikk på mange kurs, og er nå veldig mye bedre, både i kroppen og inni hodet mitt.

Det var viktig for meg at min mann var 100% med meg på endringen av livsstil og holdning til mat. I mange år nå har det ikke vært is, sjokolade, kaker etc i våre skap og fryseboks, fordi jeg ikke klarte å la være å spise dette. Min mann var med meg til samtaler hos legen, og gikk med på å aldri ta med snop etc inn i huset, og støtte / hjelpe meg hele tiden. Det måtte til. Han gjør mye av handlingen, og han handler bare sunn mat. (Hvis han kjøper en sjokolade, spsier han den og kaster papiret så jeg ikke vet det..)

To ettermiddager i uken kjører og henter han meg på trening, han tar barna i bilen, og de går på kino, eller drar hjem i gjen og venter der.

Hver dag går jeg tur, og i helgen er vi ute mange timer i skogen.

Men det viktigste er Grete Roede-kursene, som har gjort at jeg har sett hva det er jeg spiser som jeg legger på meg av. Det du sier om fulle tallerkener, og middagsrester til kvelds, du vil bli overrasket når du får hjelp til å telle opp hva det egentlig er du får i deg. Og du må godta at du for resten av livet ikke kan spise det samme som mange andre (inkl mannen din), at vi har forskjellig forbrenning og trenger ulik megde mat, og at mat skal være hygge, men kun en av mange måter og hygge seg på.

Pass på å introdusere mange kosestunder med familien som er helt kalorifrie/matfrie. det er ikke nødvendig med noe å spise selv om man drikker en kopp kaffe/te. Det er ikke nødvendig med noe å spise om man sitter en kveld og spiller spill eller ser en film på tv. osv osv. Da gir du barna dine verdifull kunnskap og matvett!

Da er du heldig som har en mann som tar hensyn til dette! Min mann mener jeg bør ha kontroll, og syntes jeg er dum når jeg ikke klarer det! min mann har lyst til å legge på seg litt, fordi han er litt tynn.

Når han har vert på reise har han masse sjokolade mm med seg hjem. Han syntes alltid at gotteriet forsvinner for fort, og jeg har prøvd å forklare han. Han er en veldig sterk person selv, og forventer at jeg også er det. Jeg begynner kanskje å bli det, men du vet nok selv hvor vanskelig det er.¿

? Ja du er heldig du!!! heldig hvis så er min mann ikke så ofte ute å reiser

Hjertlig takk for at du svarte meg, for det er godt å vite at det er noen som forstår meg!! Da er jeg ikke alene om å være svak for sjokolade når den ligger i skapet

Jeg har brukt krom tabeletter til å hjelpe meg med å ikke kjøpe sjokolade selv, men når den kommer inn i skapet mitt og det er mye godt der, ja da har jeg problemer!

[Gjest been there]

Da er du heldig som har en mann som tar hensyn til dette! Min mann mener jeg bør ha kontroll, og syntes jeg er dum når jeg ikke klarer det! min mann har lyst til å legge på seg litt, fordi han er litt tynn.

Når han har vert på reise har han masse sjokolade mm med seg hjem. Han syntes alltid at gotteriet forsvinner for fort, og jeg har prøvd å forklare han. Han er en veldig sterk person selv, og forventer at jeg også er det. Jeg begynner kanskje å bli det, men du vet nok selv hvor vanskelig det er.¿

? Ja du er heldig du!!! heldig hvis så er min mann ikke så ofte ute å reiser

Hjertlig takk for at du svarte meg, for det er godt å vite at det er noen som forstår meg!! Da er jeg ikke alene om å være svak for sjokolade når den ligger i skapet

Jeg har brukt krom tabeletter til å hjelpe meg med å ikke kjøpe sjokolade selv, men når den kommer inn i skapet mitt og det er mye godt der, ja da har jeg problemer!

Min mann måtte også ha hjelp til å forstå dette. Han var med flere ganger til samtale hos legen, han forstod at han faktisk risikerte å bli tidlig enkemann hvis han ikke hjalp meg å leve et sunnere liv..

Be legen din om å hjelpe deg, gå til ulike leger til du treffer en du kan snakke med og som forstår deg. Kanskje mannen din hører bedre på en mannlig lege enn en kvinnlig? Jeg valgte ihvertfall en lege jeg visste mannen min ville høre på også. Mannen min måtte love å hjelpe meg, og han er med til kontroller for å bli minnet på at det hele ikke er over, men antageligvis vil være en del av oss resten av livet.

[Tenkende]

Min mann måtte også ha hjelp til å forstå dette. Han var med flere ganger til samtale hos legen, han forstod at han faktisk risikerte å bli tidlig enkemann hvis han ikke hjalp meg å leve et sunnere liv..

Be legen din om å hjelpe deg, gå til ulike leger til du treffer en du kan snakke med og som forstår deg. Kanskje mannen din hører bedre på en mannlig lege enn en kvinnlig? Jeg valgte ihvertfall en lege jeg visste mannen min ville høre på også. Mannen min måtte love å hjelpe meg, og han er med til kontroller for å bli minnet på at det hele ikke er over, men antageligvis vil være en del av oss resten av livet.

Har aldri tort å snakke om dette til legen jeg, for det føles som et nederlag og krenkende.

Men kanskje jeg får mot til det en gang.

Men at min mann vil bli med meg, kan jeg nok bare drømme om

Takker for responsen og beste ønsker til deg og dine i fremmtiden fra meg

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Faktummet er vel det at jeg spiser for mye, lite trim og at jeg pga. moralen min ikke vil kaste opp.

Men spiser sunn mat og ikke så mye turgåing siden barna mine krever mye av min tid.

Men jeg føler selv at jeg har ett forstyrrende forhold til mat, men jeg lurer på hvorfor det er så mye hjelp å få for de som har bullemi og anoreksia, men ikke til dem som spiser for mye! Å spise for mye pga. psykisk stress,depresjon mm er jo egentlig farlig og ganske sykt det også!

Har ikke noe for sykologer å grave i forrtid for, så hvordan kan jeg hjelpe meg selv eller få annen hjelp?

Har kontaktet en klinikk for fettsuging, men vil helst slippe denne kosbare afferen, og det hjelper vel ikke på forståelsen av denne spisingen min?

jeg er 173 cm og veier vell snart opp mot 100 kg. (en god stund siden jeg veide meg, for det tørr jeg ikke lenger) Da vekten viste seg på 90 tallet,sluttet jeg å gå på vekten, for jeg var redd for hva "tallet" på vekten ville gjøre med tankegangen min.

Hvor ofte bør jeg spise om dagen?

Jeg spiser:

Frokost: to brødskiver u smør og ost på.

Lunch: det samme som frokost/ to egg m brød

Middag: god porson med ris og kjøtt( kylling/ lam)eller Fisk m en - to poteter.M grønnsaker.Alltid full tallerken.

Kvelds mat: middags rester/ to brød.

Men saken er det at, hvis jeg ikke spiser hver tredje til fjerde time, blir jeg slapp, svimmel og ukonsentrert + dårlig humør.

Spiser noen ganger litt is på kvelden.

Er dette så mye da? og hvorfor blir jeg så fort dårlig hvis jeg ikke spiser såpass?

En til to sjokolader går også med når det er noen dager til menstruasjon.

Håper du kan gi med en veiledning og gode råd!!

Jeg er veldig opptatt av å ikke miste fullstendig kontrollen! for det har hendt at lysten til å begynne å kaste opp maten har vært stor!!

Ja, nå har jeg vel fått med meg det viktigste :=)

Hilsen Tenkende

Kjære tenkende! Når maten blir et problem slik du beskriver det - er det ofte uttrykk for noe du sliter med følelsesmessig, men som du ikke helt vet hva er. Derfor råder jeg ofte til å søke psykiatrisk/psykologisk hjelp for endelig å klare å gjøre noe med et problem som i ditt tilfelle opptar og plager deg daglig. Likevel er det ikke sagt at samtaleterapi hjelper absolutt alle, men det er forskjellige former for terapi som kan gi hjelp til både anoreksia, bulimi og overspisings/tvangsspising. I forumet her ønsker vi ikke å komme med direkte forslag til dietter, slanketips. Slik du beskriver ditt problem troe jeg kanskje du vil kunne ha nytte av regelmessig kontakt med lege og ernæringsfysiolog. Mange som sliter med overspising/tvangsspising har fått god hjelp ved å få mer viten om matens sammensetting og personlig tilpasset diett/kostplan. Det er også viktig å huske på de kroppslige komplikasjoner som kan oppstå ved overvekt som f.eks hjerte/karsykdommer, sukkersyke osv. Derfor anbefaler jeg deg å søke en fast lege som kan støtte og hjelpe deg videre samtidig som det somatiske (kroppslige) er under kontroll.Som du sikkert er klar over er moderate mengder med mosjom/fysisk aktivitet absolutt å anbefale- kanskje det er mulig å tilpasse dette med barnas aktiviteter?

[Gjest been there]

Har aldri tort å snakke om dette til legen jeg, for det føles som et nederlag og krenkende.

Men kanskje jeg får mot til det en gang.

Men at min mann vil bli med meg, kan jeg nok bare drømme om

Takker for responsen og beste ønsker til deg og dine i fremmtiden fra meg

Neste gang du er hos legen, tenk deg at jeg sitter ved siden av deg og støtter deg!

Og gi legen en utfordring hun/han ikke kan si nei til, si at det du helst vil er å gå ned i vekt og leve sunt, men at du trenger legens hjelp til å komme i gang og legens hjelp til å forklare mannen din om at han må hjelpe deg! Ingen lege med respekt for seg selv kan la være å hjelpe en som er motivert!

Og velg gjerne en metode som koster litt; det gjorde at mannen min og jeg ble mer motivert for å få noe igjen for pengene. Han var ikke interessert i å sponse Grete Roedes nye svømmebasseng uten at han så resultater på meg! ;-)

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære tenkende! Jeg skjønner at du blir usikker hvordan du best skal forholde deg til maten. Jeg vil råde deg til å kontakte en ernæringsfysiolog. Mange tror de vet veldig mye om maten de spiser, men har fått en positiv opplevese av å kontakte en ernæringsfysiolog. Vedkommende vil kunne gi gode råd og også veiledning i forhold til matinntak, kanskje en kostplan tilpasset ditt behov og din aktivitet,Diverse matsorter og fysisk aktivitet øker forbrenningen, men dette kan du kanskje ta opp på forumet om ernæring her på DOL, lykke til.

[Tenkende]

Kjære tenkende! Når maten blir et problem slik du beskriver det - er det ofte uttrykk for noe du sliter med følelsesmessig, men som du ikke helt vet hva er. Derfor råder jeg ofte til å søke psykiatrisk/psykologisk hjelp for endelig å klare å gjøre noe med et problem som i ditt tilfelle opptar og plager deg daglig. Likevel er det ikke sagt at samtaleterapi hjelper absolutt alle, men det er forskjellige former for terapi som kan gi hjelp til både anoreksia, bulimi og overspisings/tvangsspising. I forumet her ønsker vi ikke å komme med direkte forslag til dietter, slanketips. Slik du beskriver ditt problem troe jeg kanskje du vil kunne ha nytte av regelmessig kontakt med lege og ernæringsfysiolog. Mange som sliter med overspising/tvangsspising har fått god hjelp ved å få mer viten om matens sammensetting og personlig tilpasset diett/kostplan. Det er også viktig å huske på de kroppslige komplikasjoner som kan oppstå ved overvekt som f.eks hjerte/karsykdommer, sukkersyke osv. Derfor anbefaler jeg deg å søke en fast lege som kan støtte og hjelpe deg videre samtidig som det somatiske (kroppslige) er under kontroll.Som du sikkert er klar over er moderate mengder med mosjom/fysisk aktivitet absolutt å anbefale- kanskje det er mulig å tilpasse dette med barnas aktiviteter?

Takk for god besvarelse! Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal gå frem med problemet mitt til legen, for legen har jo bestandig så dårlig tid! og ofte har jeg følt at jeg er "Hyperkonder aktig" eller at jeg ikke har noe hos legen å gjøre, selv om jeg alltid har hatt det! og det har vist seg bestandig.

Men så er det dette at slik behandling som du fåreslår blir vel enormt dyrt?

Joda, jeg er aktiv med barna mine, men kanskje ikke nok nei.

Gode unskyldninger har jeg, men mye er ikke bare unskyldninger skjønner du.

Men jeg skal prøve å få kontroll, og skjerpe meg, for tiltaksløs blir man jo oxo når man kuter ned på aktivitetene. Men så er det så mange problemer som man som voksen får i det daglige, og det er der og da det er farligs for overspising for meg, så jeg vet i hvertfall det

hjertlig takk for besvarelsen!

Ha en riktig god dag, og ett fint, og godt nytt år!!

Beste ønsker til dere som hjelper frivillig over nettet!

Beundringsverdig!!!

Hilsen Tenkende

[Tenkende]

Neste gang du er hos legen, tenk deg at jeg sitter ved siden av deg og støtter deg!

Og gi legen en utfordring hun/han ikke kan si nei til, si at det du helst vil er å gå ned i vekt og leve sunt, men at du trenger legens hjelp til å komme i gang og legens hjelp til å forklare mannen din om at han må hjelpe deg! Ingen lege med respekt for seg selv kan la være å hjelpe en som er motivert!

Og velg gjerne en metode som koster litt; det gjorde at mannen min og jeg ble mer motivert for å få noe igjen for pengene. Han var ikke interessert i å sponse Grete Roedes nye svømmebasseng uten at han så resultater på meg! ;-)

Hi hi Takk for det

Grete rode er nok et godt valg, men jeg har familie som har vert der utallige ganger, og hver gang med gode resultater.

Derfor vil jeg først å fremst jobbe med hodet mitt, hvis du skjønner!

Du har vært til god hjelp! for du stiller opp for meg som en søster på disse få morgen timene

Jeg vil gjærne klare dette på egenhånd, uten å måtte ut med så mange penger, for de er det få av hos oss skjønner du. Jeg er student på kvelds tid, og heldags mamma på dagen til tre små gutter.

Mannen min syntes jeg er nokk ute, siden jeg studerer.

Og jeg liker å være sammen med familien min noen ganger også. Hvis ikke føler jeg meg egoistisk og dårlig mor.

Men.... ut å gå skal jeg i hvertfall begynne å gjøre oftere. Det er et par km til skolen min, så jeg vil prøve å gå dit ett par ganger i uka kanskje. Liker ikke å gå tur alene heller jeg vet du! Ja nå når jeg har skrevet så mye om meg selv i dag, føler jeg virkelig som om at jeg er stappfull av problemer, men det er jeg ikke altså. Jeg er en glad utadvent og opptimistisk sjel

Takk for at du har gitt meg et lite løft i downperioden min i dag

Livet går jo opp og ned, så nå går det allerede oppover takket være dere som støtter og gir råd når jeg nå trengte det

[Tenkende]

Kjære tenkende! Jeg skjønner at du blir usikker hvordan du best skal forholde deg til maten. Jeg vil råde deg til å kontakte en ernæringsfysiolog. Mange tror de vet veldig mye om maten de spiser, men har fått en positiv opplevese av å kontakte en ernæringsfysiolog. Vedkommende vil kunne gi gode råd og også veiledning i forhold til matinntak, kanskje en kostplan tilpasset ditt behov og din aktivitet,Diverse matsorter og fysisk aktivitet øker forbrenningen, men dette kan du kanskje ta opp på forumet om ernæring her på DOL, lykke til.

Kjære Laila

Håper du vet hvor takknemlig jeg er for dine svar

Erneringsfysiolog? hvordan kommer man i kontakt med dem? må man innom en vanlig lege først? må man spørre etter å få henvisning til dem???

Koster det veldig mye?

¿