Skiftande humør

[oversikt1365380690]

Eg har ein venn som har veldig skiftande humør omtrent kvar dag, i det eine øyeblikket er han glad, i det andre sur/fornerma. Han er slik mot alle, ingen av klassekameratane/vennene hans forstår han, og eg lurer på om det er mulig han har nåken problem som me ikkje veit om. Eg føler ikkje at eg og han er gode nok venner til at eg kan spør han direkte ut om problemet. Eg er redd han i tilfelle ikkje vil svara, og bli sur for godt. Det er veldig frustrerande for eg bryr meg om han, og eg veit aldri kva han tenker eller føler. Korleis kan eg få han til å snakka, eller få bedre kontakt med han sånn at eg kan forstå han bedre? Har du nåken aning om kva som kan ver ein eventuell årsak?Takk

[soleil]

Det kan være mange grunner til at vennen din oppfører seg på en måte som andre reagerer på. Det kan være at han har et problem som dere ikke vet om som gjør at han har slike humørsvingninger.

Det kan egentlig være alt fra bekymringer, redsel, søvnproblemer, dårlig selvbilde, depresjon, rusproblem til personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser.

Hvor lenga har det vart og hvor gammel er han? Har du noen gode eksempler på typiske ting som har skjedd?

Når du opplever at vennen oppfører seg rart eller ubehagelig må du si ifra. Det gjelder å finne en måte å si fra på som ikke gjør at han kommer i forsvar. Du kan ta utgangspunkt i egne følelser ved feks å si: "Jeg blir veldig usikker/redd når du sier sånt", "Jeg blir forvirret når humøret ditt skifter så fort, kan du fortelle meg hva som skjer?" "Jeg blir bekymret for deg når du reagerer på den måten". Jeg tror det er lurt at du tar utgangspunkt i eget behov for trygghet og forutsigbarhet når du spør hva det er med vennen din. Kan hende han ikke vil snakke om det, men dere kan ikke gjøre mer enn å spørre han litt og vise med ord og handling at dere er tilgjengelige for hva det måtte være.

Mange gutter har vanskelig for å snakke og spesielt vanskeligheter for å snakke om problemer. Driver dere med noen aktiviteter kan det være enklere å snakke med han da.

[oversikt1365380690]

Det kan være mange grunner til at vennen din oppfører seg på en måte som andre reagerer på. Det kan være at han har et problem som dere ikke vet om som gjør at han har slike humørsvingninger.

Det kan egentlig være alt fra bekymringer, redsel, søvnproblemer, dårlig selvbilde, depresjon, rusproblem til personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser.

Hvor lenga har det vart og hvor gammel er han? Har du noen gode eksempler på typiske ting som har skjedd?

Når du opplever at vennen oppfører seg rart eller ubehagelig må du si ifra. Det gjelder å finne en måte å si fra på som ikke gjør at han kommer i forsvar. Du kan ta utgangspunkt i egne følelser ved feks å si: "Jeg blir veldig usikker/redd når du sier sånt", "Jeg blir forvirret når humøret ditt skifter så fort, kan du fortelle meg hva som skjer?" "Jeg blir bekymret for deg når du reagerer på den måten". Jeg tror det er lurt at du tar utgangspunkt i eget behov for trygghet og forutsigbarhet når du spør hva det er med vennen din. Kan hende han ikke vil snakke om det, men dere kan ikke gjøre mer enn å spørre han litt og vise med ord og handling at dere er tilgjengelige for hva det måtte være.

Mange gutter har vanskelig for å snakke og spesielt vanskeligheter for å snakke om problemer. Driver dere med noen aktiviteter kan det være enklere å snakke med han da.

Takk for svar! Eg har gått på skule med han i 4 år, men eg har ikkje hatt god kontakt med han gjennom den tidsperioden. Eg trur heller ikkje at han alltid har vore sånn. Det er helst da sista året eg har lagt skikkelig merke til det. Eg har fått inntrykk av at han slite litt med dårlig sjølvbilde, uten at eg kan forstå årsaken til det. Nåken gonger virker han også litt deprimert. Han blir 17 år i sommar.

Eg veit ikkje om eg kan gi konkrete dømer på ting som har skjedd. Det er helst det at han uten grunn plutselig er frekk mot meg eller andre, ignorere oss eller er nermare avvisande.

Eg trur han veit at eg bryr meg om han, og nåken ganger får eg inntrykk av at han trur at eg er forelska i han. Når eg får følelsen av det, virker det som han blir endo meir usikker, og dermed veldig avvisande. Han har problem med å visa følelsar, og det er bare når han er full han greier å gi uttrykk for at han er takknemlig for at me er der for han. Litt av det som er problemet er at eg føler ikkje at me er nære nok venner til å snakke om følelser og om ”korleis me har det”, hadde eg for eksempel sagt at eg var bekymra for han, trur eg bare han hadde blitt meir brydd. Han hadde vertfall ikkje gitt uttrykk for å forstå kva eg hadde meint med eit slikt utsagn.

Han virke som ein veldig usikker person, og usikker på seg sjølv, og eg trur ikkje han hadde takla det bra om eg hadde opna meg skikkelig for han.

Eg har prøvd å få han med på å finna på nåke, men når eg viser interesse på den måten gir han uttrykk for å ver uinteressert. Eg veit ikkje kva eg skal gjer, eller korleis eg kan få han interessert. Når me møtes trekker han seg lett vekk vist han får inntrykk av eg er usikker, nåke som eg ikkje er. Eg føler at me hadde bedre kontakt før.

[soleil]

Takk for svar! Eg har gått på skule med han i 4 år, men eg har ikkje hatt god kontakt med han gjennom den tidsperioden. Eg trur heller ikkje at han alltid har vore sånn. Det er helst da sista året eg har lagt skikkelig merke til det. Eg har fått inntrykk av at han slite litt med dårlig sjølvbilde, uten at eg kan forstå årsaken til det. Nåken gonger virker han også litt deprimert. Han blir 17 år i sommar.

Eg veit ikkje om eg kan gi konkrete dømer på ting som har skjedd. Det er helst det at han uten grunn plutselig er frekk mot meg eller andre, ignorere oss eller er nermare avvisande.

Eg trur han veit at eg bryr meg om han, og nåken ganger får eg inntrykk av at han trur at eg er forelska i han. Når eg får følelsen av det, virker det som han blir endo meir usikker, og dermed veldig avvisande. Han har problem med å visa følelsar, og det er bare når han er full han greier å gi uttrykk for at han er takknemlig for at me er der for han. Litt av det som er problemet er at eg føler ikkje at me er nære nok venner til å snakke om følelser og om ”korleis me har det”, hadde eg for eksempel sagt at eg var bekymra for han, trur eg bare han hadde blitt meir brydd. Han hadde vertfall ikkje gitt uttrykk for å forstå kva eg hadde meint med eit slikt utsagn.

Han virke som ein veldig usikker person, og usikker på seg sjølv, og eg trur ikkje han hadde takla det bra om eg hadde opna meg skikkelig for han.

Eg har prøvd å få han med på å finna på nåke, men når eg viser interesse på den måten gir han uttrykk for å ver uinteressert. Eg veit ikkje kva eg skal gjer, eller korleis eg kan få han interessert. Når me møtes trekker han seg lett vekk vist han får inntrykk av eg er usikker, nåke som eg ikkje er. Eg føler at me hadde bedre kontakt før.

Hei. Det er flott at han har venner som bryr seg i alle fall. Han er heldig.Mange vil avvise en person som oppfører seg som han.

Jeg vet ikke om jeg har noen råd å gi så jeg håper noen andre kan komme med innspill.

Det eneste jeg tenkte på var at i fylla har dere en mulighet til å komme litt innpå han. Når han blir edru igjen har du muligheten til å ta opp igjen det dere snakket om. Kanskje vil han bare avfeie det som fylleprat, men det kan også hende at det kan bli en døråpner for at dere får snakket skikkelig sammen.

Det kan vel gå begge veier så vær forsiktig.

[oversikt1365380690]

Hei. Det er flott at han har venner som bryr seg i alle fall. Han er heldig.Mange vil avvise en person som oppfører seg som han.

Jeg vet ikke om jeg har noen råd å gi så jeg håper noen andre kan komme med innspill.

Det eneste jeg tenkte på var at i fylla har dere en mulighet til å komme litt innpå han. Når han blir edru igjen har du muligheten til å ta opp igjen det dere snakket om. Kanskje vil han bare avfeie det som fylleprat, men det kan også hende at det kan bli en døråpner for at dere får snakket skikkelig sammen.

Det kan vel gå begge veier så vær forsiktig.

Da stemme at mange begynne å bli lei av han, og lar han heller styra på, men eg skal finna ut av da:) Eg legge ein liten plan neste gong me går ut, så skal eg få han te å snakka! Da må gå bra, for han er viktig for meg. Tusen takk for hjelp uansett! Det hjalp meg godt på vei!!

[arnehepp]

du kan prøve ta det opp med venner som står han nærmere, det er ofte sånn at de aldrig har vurdert at det er et psykisk problem, eller at det kan gjøres noe med.

De og kan gå i forsvars position så velg dine ord med omhu

Og det med at han er redd for at du er forelska i han, jeg sliter masse med det, og det er virkelig ingen gøyal frykt, jeg fikk det etter overgrep, hvis du prøver å nærme deg han, prøv å vær så tydelig du bare klarer, jeg har virkelig føkka ting opp for at jeg helt feil tolket signalene og for at jeg var overbevist om at vedkommede var forelska i meg...

[oversikt1365380690]

du kan prøve ta det opp med venner som står han nærmere, det er ofte sånn at de aldrig har vurdert at det er et psykisk problem, eller at det kan gjøres noe med.

De og kan gå i forsvars position så velg dine ord med omhu

Og det med at han er redd for at du er forelska i han, jeg sliter masse med det, og det er virkelig ingen gøyal frykt, jeg fikk det etter overgrep, hvis du prøver å nærme deg han, prøv å vær så tydelig du bare klarer, jeg har virkelig føkka ting opp for at jeg helt feil tolket signalene og for at jeg var overbevist om at vedkommede var forelska i meg...

takk for svar! Eg vil kanskje prøva å ta da opp med ein felles venn me har. Men det som er litt problem er at han har ingen veldig nære venner, det er bare klassekamerater. Men koffor er det slik at han får inntryk av at eg er forelska i han? Og koffor er det slik at vist eg i tilfelle hadde vore det, at det hadde vore eit problem..?

[arnehepp]

takk for svar! Eg vil kanskje prøva å ta da opp med ein felles venn me har. Men det som er litt problem er at han har ingen veldig nære venner, det er bare klassekamerater. Men koffor er det slik at han får inntryk av at eg er forelska i han? Og koffor er det slik at vist eg i tilfelle hadde vore det, at det hadde vore eit problem..?

hallo!

hvis du er forelska i han er det inget problem i det i seg selv, men han kan forbinde forelskelse som noe negativt, typ noen som sto nær han ble "forelska" i han og misbrukte han, og han er redd for at det var hans skyld at denne personen forelsket seg i han, og generell angst for at han tror at folk kommer til å forelske seg i han. (bytt ut han med jeg så har du min historie)

jeg har en venninne som har veldig vekslende humør, men mere mot problembarn siden, hun er veldig orntli og normal, så blir hun kjempe bråkete, frekk og barnslig. jeg snakket med henne og sa, ja, jeg tror kanskje mange mennesker oppfatter deg som skummel. det forsto hun ikke helt, til jeg minte henne på hvordan oppførselen hennes er som verst. hun var ikke bevist på det selv!

Du kan prøve skrive et brev til han hvis du tror det er lurt. det fine med brev er at man kan forklare alt i brevet så det ikke blir noen diskusjon og noen kommer i forsvars position.

Men jeg aner ikke om det er overgrep det dreier seg om iheletatt.

hvordan står situasjonen til hjemme hos han?

jeg ønsker jeg hadde noen som brydde meg så mye som deg i min klasse når jeg var yngre, du gjør virkelig noe så utrolig vakkert mot denne personen. kjempe glad i deg for det.

[oversikt1365380690]

hallo!

hvis du er forelska i han er det inget problem i det i seg selv, men han kan forbinde forelskelse som noe negativt, typ noen som sto nær han ble "forelska" i han og misbrukte han, og han er redd for at det var hans skyld at denne personen forelsket seg i han, og generell angst for at han tror at folk kommer til å forelske seg i han. (bytt ut han med jeg så har du min historie)

jeg har en venninne som har veldig vekslende humør, men mere mot problembarn siden, hun er veldig orntli og normal, så blir hun kjempe bråkete, frekk og barnslig. jeg snakket med henne og sa, ja, jeg tror kanskje mange mennesker oppfatter deg som skummel. det forsto hun ikke helt, til jeg minte henne på hvordan oppførselen hennes er som verst. hun var ikke bevist på det selv!

Du kan prøve skrive et brev til han hvis du tror det er lurt. det fine med brev er at man kan forklare alt i brevet så det ikke blir noen diskusjon og noen kommer i forsvars position.

Men jeg aner ikke om det er overgrep det dreier seg om iheletatt.

hvordan står situasjonen til hjemme hos han?

jeg ønsker jeg hadde noen som brydde meg så mye som deg i min klasse når jeg var yngre, du gjør virkelig noe så utrolig vakkert mot denne personen. kjempe glad i deg for det.

Hei!

Eg er ikkje forelska i han, men da er nåke med han som gjer han litt ekstra spesiell for meg… Det kan godt ver det er eit tilfelle som det du fåreslo.

Eg kan alltids snakka med han, og forklara problemet, eller skriva eit brev som du sa. Det er bare det at eg er ikkje sikker på korleis han kommer til å ta det. Eg trur han kommer til å trekka seg onda, og nekta for nåke som helst. Det kan jo ver at eg tar heilt feil og, og at han ikkje har nåke problem, men bare er rar. Det er så vanskelig, og eg føler eg er i ein ekkel posisjon, og skal sant seiast så er eg redd han kommer til å boikotta meg for godt om eg nevne nåke som helst om da. Det er så vanskelig å sei.

Eg har fått inntrykk av at han har ein bra heim, og ein familie som bryr seg om han. Det virker ikkje som det er der, i tilfellet, at problemene kommer fra.

Som sagt så bryr eg meg om han, men eg føler ikkje det er gjengjeldt, og i da tilfellet blir da endo vanskeligare å ta kontakt med han for å komma med eit slikt budskap.

[arnehepp]

Hei!

Eg er ikkje forelska i han, men da er nåke med han som gjer han litt ekstra spesiell for meg… Det kan godt ver det er eit tilfelle som det du fåreslo.

Eg kan alltids snakka med han, og forklara problemet, eller skriva eit brev som du sa. Det er bare det at eg er ikkje sikker på korleis han kommer til å ta det. Eg trur han kommer til å trekka seg onda, og nekta for nåke som helst. Det kan jo ver at eg tar heilt feil og, og at han ikkje har nåke problem, men bare er rar. Det er så vanskelig, og eg føler eg er i ein ekkel posisjon, og skal sant seiast så er eg redd han kommer til å boikotta meg for godt om eg nevne nåke som helst om da. Det er så vanskelig å sei.

Eg har fått inntrykk av at han har ein bra heim, og ein familie som bryr seg om han. Det virker ikkje som det er der, i tilfellet, at problemene kommer fra.

Som sagt så bryr eg meg om han, men eg føler ikkje det er gjengjeldt, og i da tilfellet blir da endo vanskeligare å ta kontakt med han for å komma med eit slikt budskap.

Hallo

Ta den lærdommen du har fått her å observer og analyser han et par dager/uker... se hvilke situasjoner som fører til hvilken oppførsel, og hva svake punker han har/hvilke situasjoner han ikke takler. Så kan du bedre avgjøre hvordan han har det og hva du kan gjøre med det.

Han sier jo at han er glad i deg i fylla, han har skikkelig problemer med å vise følelser, som du nok egentli veit , virkelig, mister grepet og skyver alle vekk fra seg, han bryr seg kjempemasse om deg, men klarer ikke vise det. hvertfall hvis han er redd for å virke forelska i deg så har han ille problemer med hvordan han skal oppføre seg mot deg, og vet ikke hva som er å oppføre seg vanlig. kanskje han tror at du ikke liker han siden han har sånn oppførsel.

det jeg stusser litt på er hvordan han pleide å oppføre seg før, hvis han var like sosialt isolert da, og hadde han like sosial angst da? hadde han et anstrengt forhold til jenter da?

dette er spørsmål du nødvendigvis ikke trenger svare her, jeg kan uansett inget annet enn å synse jeg svarer dog gjerne på andre spørsmål, stiller gjerne opp "for such a noble cause"!

take care!

[oversikt1365380690]

Hallo

Ta den lærdommen du har fått her å observer og analyser han et par dager/uker... se hvilke situasjoner som fører til hvilken oppførsel, og hva svake punker han har/hvilke situasjoner han ikke takler. Så kan du bedre avgjøre hvordan han har det og hva du kan gjøre med det.

Han sier jo at han er glad i deg i fylla, han har skikkelig problemer med å vise følelser, som du nok egentli veit , virkelig, mister grepet og skyver alle vekk fra seg, han bryr seg kjempemasse om deg, men klarer ikke vise det. hvertfall hvis han er redd for å virke forelska i deg så har han ille problemer med hvordan han skal oppføre seg mot deg, og vet ikke hva som er å oppføre seg vanlig. kanskje han tror at du ikke liker han siden han har sånn oppførsel.

det jeg stusser litt på er hvordan han pleide å oppføre seg før, hvis han var like sosialt isolert da, og hadde han like sosial angst da? hadde han et anstrengt forhold til jenter da?

dette er spørsmål du nødvendigvis ikke trenger svare her, jeg kan uansett inget annet enn å synse jeg svarer dog gjerne på andre spørsmål, stiller gjerne opp "for such a noble cause"!

take care!

Takk for råd. Eg har eit spørsmål som du kanskje kan svara på. Eg har snakka med nåken venner av meg som kjenner vedkommande. Og denna kompisen min slite mykje med dårlig sjølvtillit. Eg lure på om vist eg opne meg for han, og betror meg te han, om han muligens vil snakka med meg. Og kanskje eg får han på gli te å snakka om seg sjølv? Eller vil da bare virka skremmande?