Spørsmål om innleggelse

[Gjest Bergensjente 20]

Jeg klarer ikke mer. Etter 2 år i terapi, klarer jeg ikke mer. Hjelp en gang i uken er ikke nok

Jeg VET at om jeg fortsetter bo alene, så dør jeg, NB:dette er på ingen måte en trussel. Når jeg blir alene blir jeg gal, og gråter konstant. Derfor ønsker jeg å bli innlagt en liten periode, får ordentlig hjelp, for jeg klarer meg ikke selv, alene.

Men hva skal til for å bli innlagt? Tenker da for angst og depresjoner og selvmordstanker som har vart i over 4 år.

Og kan en innleggelse få noen negative konsekvenser for framtiden min når det gjelder jobb/barn el.l?

[Bugge1365380662]

Kjære deg! Du skriver at du har gått i terapi i to år,men ingenting om du får hjelp av medisiner.Gjør du det?Vennlig hilsen bugge.

[Gjest Saigon]

Det som skal til er å fortelle behandleren din hvordan du føler det og at du ønsker en innleggelse. Også blir det opp til behandleren og deg om dere sammen finner ut at det er den beste løsningen.

Kanskje et bedre alternativ for å bli bedre er å bytte behandlingsmetode og behandler

[Gjest Bergensjente 20]

Kjære deg! Du skriver at du har gått i terapi i to år,men ingenting om du får hjelp av medisiner.Gjør du det?Vennlig hilsen bugge.

Nei, ingen medisinering, for jeg går i terapi hos en psykolog. Vi har vurdert medisin, men jeg er litt skeptisk til det, og dessuten er hun ikke særlig for det. Hun mener det er bedre å prøve å løse problemene med å snakke om dem, og for all del, jeg har blitt bedre disse årene, mye bedre, men ikke nok, og akkurat nå har det toppet seg...

men takk for svar, bugge

[Bugge1365380662]

Nei, ingen medisinering, for jeg går i terapi hos en psykolog. Vi har vurdert medisin, men jeg er litt skeptisk til det, og dessuten er hun ikke særlig for det. Hun mener det er bedre å prøve å løse problemene med å snakke om dem, og for all del, jeg har blitt bedre disse årene, mye bedre, men ikke nok, og akkurat nå har det toppet seg...

men takk for svar, bugge

Jeg tenkte at du kanskje gikk hos en psykolog som foretrekker terapi uten medisinering,siden du ikke nevnte noe om medisiner. Jeg skjønner at du er skeptisk og helst vil klare deg uten.Men det går an å både gå i terapi og medisineres med et antidepressiva og få et godt resultat.Uansett er det ditt valg,men var jeg deg ville jeg lest litt om hva medisinene gjør med deg,hvorfor noen velger å gå på dem og trenger dem,hvorfor folk får det bedre(forutsatt rett medisinering)slik at du har et godt grunnlag for valget ditt.Selv går jeg på medisiner og i terapi og synes det er den beste løsningen. Når jeg var 20 år ville jeg "klare meg selv",og ærlig talt angrer jeg på det 13 år etter.For mitt vedkommende visste jeg ikke hva jeg sa nei til.(Det gjør kanskje du) Men jeg hadde bare en masse fordommer som ikke var basert på reell kunnskap. Hvis det blir aktuellt med inn leggelse,vil nok spørsmål om medisinering komme opp.Dessuten er ikke det akkurat et giftemål å prøve ut noen medisiner,du kan slutte på dem hvis du vil og det ikke passer deg.Synes det er leit å lese at du har det vanskelig.Minner meg mye om mitt liv som 20- åring.Vennlig hilsen bugge.

[Carwing]

Har du mailadresse jeg kan sende mail til deg på?

[Gjest Bergensjente 20]

Har du mailadresse jeg kan sende mail til deg på?

Ja det har jeg

[email protected]