Forbannet og fortvilet!

[Reg@l]

Lørdag mistet jeg min kjære oldemor. Hun døde på sykehuset 95 år gammel. Hun var frisk og sprek som en fole frem til 95 årsdagen 31.mars i år. Etter det var det som om lufta gikk ut av ballongen. Hun ble lagt inn på sykehus med mange plager som plutselig dukket opp, ganske alvorlige skjønte vi etterhvert. Syk og svak ble hun sendt hjem, fikk hjemmesykepleie to ganger om dagen, og jeg og morsom var innom hver vår gang hver dag. Gjerne flere ganger til dagen.

Forrige søndag kveld fant jeg henne på gulvet da jeg skulle kike innom for kvelden. Ambulanse ned på sykehuset hvor jeg satt sammen med henne til klokka var 3.15 om natta. Siden har det gått opp og ned i raskt tempo. Alt dette har vært en enorm påkjening for familien, og særlig for meg og mormor. Mormor er enebarn, og jeg var den som stod oppført som nærmeste pårørende etter henne. Jeg var også den min oldemor så på som den næreste etter mormor. Dette gjentok hun en rekke ganger, helt til det siste.

Vi har hatt et utrolig nært og godt forhold siden jeg var bitte liten baby, og det varte helt til siste dag.

Nå er jeg følgelig helt knust, orker ikke tanken på noe. Gidder knapt å spise... Derfor tok jeg kontak med legen min som sykmeldte meg i 14 dager etter mitt ønske, slik at jeg kunne få komme meg til hektene igjen. Jeg ringer jobben for å gi beskjed, og får som kommentar "Nå rett før 17.mai? Har du virkelig hjerte til det?" (Det er veldig travelt på jobb nå for tiden) Jeg svarte at jeg er redd jeg ikke har noe valg. Jeg orker rett og slett ikke å tenke på det nå. Greit, sjefen skulle ordne vaktlistene. Det var som om en diger sten forsvant fra skuldrene mine.

Så ringer telefonen en liten stund etterpå. Butikksjefen hadde vært i kontakt med eierne av butikken, og de var som hun sa "jævlig pissed" på meg fordi jeg hadde tatt ut sykemelding. Det var misbruk av systemet å bruke sykemelding til noe sånt, dessuten så var det så langt ute at det knapt var å regne som mine nærmeste. De ville også ha ett møte med meg når jeg kom tilbake, og de vill ha navn og telefonnummer til legen min.

Jeg trodde jeg hadde hørt feil, at det var en dårlig spøk eller noe. Fikk mildt sagt sjokk av beskjeden. At det går an!

Har jeg noen rettigheter oppi alt dette? Og hvem er det som avgjør hvem i familien man har et nært fohold til og ikke? Og hvem i all verden er det som kan tillate seg og komme med noe slikt til folk, sine egne ansatte, som nettopp har mistet et familiemedlem? Hvis de synes det er så ille, så kunne de latt meg gå ut sykemeldingsperioden og heller tatt det etterpå. Som om jeg ikke hadde nok fra før...

[Åsemor]

Når man er så syk at man ikke kan gå på jobb er det fullt lovlig, iallefall når legen skriver sykemelding.

Folk er så opptatt av at det er forskjell på fysisk og psykisk helse. Men hvorfor er det så stor forskjell når benet får en knekk i forhold til at psyken får en knekk?

Nei, du har alt ditt på det rene, blås i de på jobben. Skjønner ikke at det går an å reagere sånn. Man velger da tross alt ikke NÅR man skal bli nedbrutt. (eller brekke en arm for den saks skyld)

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Dette var veldig uprofesjonelt av arbeidsgiveren din. De kan ikke sette spørsmål ved en sykemlelding, og de får selvsagt ingen opplysninger av legen din heller, så det er bare tull å be om navn og tlf.nr. Dessuten står dette allerede på sykemeldingen din som du må sende eller levere til arbeidsgiveren.

Du har ingen plikt til å opplyse noe om hvorfor du er sykmeldt, og det var kanskje ikke så lurt å gå inn på det. Det er ganske sjelden at noen har et så nært forhold til en oldemor at de må sykmeldes etter et dødsfall. Jeg er ikke overrasket over at noen reagerer på det, og kan komme med noen sure meldinger hvis de må ta på seg ekstravakter e.l. midt oppe i en stressende tid. Men dette skulle ikke arbeidsgiveren belastet deg med.

Du får ta det som en lærepenge å ikke være så åpen neste gang, og heller ty til en hvit løgn hvis nødvendig.

Men ellers: Kondolerer, det var leit at du mistet en nær slektning. Håper det går bedre om noen dager.

[Lorangemy]

Kondolerer.

Vet du hva? Ta den sykmeldingen med god samvittighet!

Enkelte mennesker tenker kun KR KR KR, de tenker på seg selv og sitt. Slike mennesker har ikke empati for andre!

Ta deg tid til å sørge, og slappe av .

Og hvis du føler at du har behov for 14 nye dager med sykmelding så kontakt legen din.

Arbeidsgiveren din kan ikke gi deg sparken. Så lenge du har sykmelding har dy gyldig grunn til å være borte fra jobben.

Ta vare på deg selv, Reg@l.

[Dorthe]

Noen folk mangler fullstendig sosiale antenner. Jeg blir målløs. Du får si hva du mener når du har kommet til hektene.

Kondolerer Reg@l.

[Gjest tod]

Oppførselen fra arbeidsgiver er uakseptabel. Arbeidsgiver har ikke rett til å vite hvorfor du er sykemeldt, og har selvfølgelig heller ikke noe med å legge seg opp i din leges avgjørelse.

Dette bør du si klart fra om på det kommende møtet - for her er det ikke du som skal unnskylde deg, men tvert imot arbeidsgiver.

[Reg@l]

Dette var veldig uprofesjonelt av arbeidsgiveren din. De kan ikke sette spørsmål ved en sykemlelding, og de får selvsagt ingen opplysninger av legen din heller, så det er bare tull å be om navn og tlf.nr. Dessuten står dette allerede på sykemeldingen din som du må sende eller levere til arbeidsgiveren.

Du har ingen plikt til å opplyse noe om hvorfor du er sykmeldt, og det var kanskje ikke så lurt å gå inn på det. Det er ganske sjelden at noen har et så nært forhold til en oldemor at de må sykmeldes etter et dødsfall. Jeg er ikke overrasket over at noen reagerer på det, og kan komme med noen sure meldinger hvis de må ta på seg ekstravakter e.l. midt oppe i en stressende tid. Men dette skulle ikke arbeidsgiveren belastet deg med.

Du får ta det som en lærepenge å ikke være så åpen neste gang, og heller ty til en hvit løgn hvis nødvendig.

Men ellers: Kondolerer, det var leit at du mistet en nær slektning. Håper det går bedre om noen dager.

Har ikke sagt at det var derfor jeg fikk sykemelding, men det er ikke så vanskelig å gjette seg til det.

[Gjest bebba]

Du har alle rettigheter på din side så lenge legen dokumenterer sykefraværet ditt. De har ingen rett til å spørre om ditt sykefravær og du har ingen plikt til å informere om det. Hvis de antyder noe om grunnen er det ulovlig iflg. arbeidsmiljøloven. Ta med tillitsvalgt eller verneombud til det møtet.

[mariaflyfly]

Forkastelig holdning fra din arbeidsgiver. De har ingenting med hvorfor du har tatt ut sykemelding. Dersom du har overskudd til det: Be dem ryke og reise dersom de nevner noe sånt igjen. Hvis ikke, drit i dem, og forsøk å overse hvor patetiske de er. En slik uttalelse faller uansett på sin egen urimelighet.

Bruk kreftene dine heller på å ta vare på deg sjøl og familien din. Og bruk den tida du er sykemeldt til å slapppe av og sørge i fred.

Føler med deg i sorgen. Det er fryktelig tungt å miste noen man har et så nært forhold til. Jeg blei veldig rørt av det innlegget du skreiv for et par dager sida om oldemoren din. Pass på deg sjøl.

[Ulrikke]

Utrolig lite profesjonelt av din arbeidsgiver...

Jeg vet hvordan det er å være i konflikt med arbeidsgiver pga sykemelding (jeg var mye syk i vinter, fysisk - og det viste seg etter hvert at det var kyssesyken som gjorde det - men arbeidsgiver lagde trøbbel og ville jeg skulle innrømme at det var pga forhold ved arbeidsplassen - for at de skulle kunne omplassere meg...)

Blås i dem, hev hodet, og ta med deg tillitsvalgt eller en annen til møtet. Jeg ble fysisk syk da min farmor døde - jeg reagerte med kvalme, feber og spiste ingenting. Det går fint an å reagere på den måten, og arbeidsgiver har ingen fasit på hva som er "lovlig" sykemeldingsgrunn.

Men dette trengte du garantert ikke på toppen av det andre, nei... Lykke til, og ikke minst - kondolerer med din oldemor!

[Gjest togli]

Kondolerer, Reg@l.

Helt utrolig at en arbeidsgiver kan opptre så uprofesjonelt! Denne sykemeldingen trenger du, og bruk den med god samvittighet. Det er arbeidsgiveren din som har et probem, ikke du!

*klem*

[Gjest Rusle]

Skjønner ikke at det går an å si slikt. Hvor på slektstreet vedkommende befant seg er overhodet ikke avgjørende.

Du har en god grunn og en gyldig sykmelding. Selv om det ikke er lett, så prøv å hev deg over det som ble sagt.

Bruk tiden til å slappe av det du klarer og å hente deg inn igjen.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Når man er så syk at man ikke kan gå på jobb er det fullt lovlig, iallefall når legen skriver sykemelding.

Folk er så opptatt av at det er forskjell på fysisk og psykisk helse. Men hvorfor er det så stor forskjell når benet får en knekk i forhold til at psyken får en knekk?

Nei, du har alt ditt på det rene, blås i de på jobben. Skjønner ikke at det går an å reagere sånn. Man velger da tross alt ikke NÅR man skal bli nedbrutt. (eller brekke en arm for den saks skyld)

Dessuten er det kanskje helt nødvendig at du er borte fra jobb nå. Og ikke får backlash senere istedenfor, som isåfall kunne blitt en lengre sykemelding. Synes det var innmari lurt av deg, slik du har det, og har hatt det med masse omsorg osv.

Føler med deg, og er også aldri så lite misunnelig på at du har opplevd noe stort med så nære familierelasjoner til den gamle slekta.

Lykke til, hilsen

[fresja]

Kondolerer, Reg@l.

På min arbeidsplass er det flere som har vært sykemeldt p.g.a. dødsfall og/eller alvorlig sykdom i familien. Kar aldri hørt et vondt ord fra arbeiodsgiver eller kolleger i den forbindelse.

Det er ikke så mange som er voksne nok til å være i jobb når de mister oldeforeldre. I permisjonsreglementet vårt står det at vi har rett til fri med lønn ved dødsfall i nærmeste familie, og så regner de opp slektninger opp til besteforeldre.

[Hawkwind]

Om du ikke er organisert; bør du nok sterkt vurdere å bli det nå.

Og deretter ta opp situasjonen med fagforeningen.

Om arbeidsgiver har tenkt å lage bråk omkring dette; kan det være kjekt å ha en fagforening i ryggen som kjenner de lover og regler som er gjeldende innen arbeidslivet - spesielt når arbeidsgiver opptrer på en såvidt uprofesjonell måte.

[Kakel]

herreminhatt - jeg slutter aldri å forundre meg over hva enkelte mennesker klarer å få til av jævelskap.- det verste er at de tror de har så evig rett.

[liossu]

For det første,så trenger ikke du engang oppgi grunnen til at du er sykmeldt.

Så lenge du har sykmelding fra lege,er det nok grunn til å være hjemme med god samvittighet.

de har absolutt INGENTING med hvorfor du er sykemeldt.

Skjønner ikke hvorfor du i det hele tatt oppga grunnen.

Husker da jeg mistet min smboer,og sykmeldte meg i 14 dager.

Fikk kommentarer om hvorfor jeg var sykmeldt,siden det ikke var meg det var noe galt med.

Folk skjønner ikke hva dette innebærer før de har prøvd det selv.

For noen kan det være det beste å begynne så fort som mulig i jobb etter et dødsfall,for andre er det ikke mulig.

Og husk at legen din har taushetsplikt hvis de tullingene har tenkt å ringe.

Snakk med legen din og be han sette dem på plass hvis de evnt.ringer.

[liossu]

Har ikke sagt at det var derfor jeg fikk sykemelding, men det er ikke så vanskelig å gjette seg til det.

De kan ikke gjette seg til noe som helst.

[Ørkenvandreren]

En arbeidsrettsadvokat hadde enkelt rullet over arbeidsgiveren din.... Makan til tull i forhold til reglene i arbeidslivet... I tillegg utvises det en total mangel på menneskelig anstendighet.

Hvis legen mener det er grunn til å sykemelde deg, har arbeidsgiver ingenting med hva som er grunnlaget for sykemeldingen.

[Gjest ChiengMai]

Kondolerer!

Det "fine" med sykemelding er at det ikke er opp til arbeidsgiveren din å vurdere hvorvidt du skal få det eller ikke. Ikke bry deg med det, duster finnes over alt.