tidligere depresjon

[decartes]

Jeg har fått ny kjæreste som tidligere har vært deprimert. Han går nå på Cipramil, og er snart ferdig med det. jeg vet ingenting om depresjon fra før, og er vel kankje litt redd for tilbakefall og lignende når han er ferdig.jeg vet ikke hva det innebærer og vil derfor være forberedt på hva man skal gjøre i slike situasjoner. jeg har et barn og har vært gift før, og dette virker som er en spire til sjalusi, og jeg er redd denne sjalusien vil bli verre. barnet takler han veldig fint, men det at jeg har vært gift virker veldig sårt. siden jeg da har barn er jeg kanskje ekstra på vakt for eventuelle fremtidige problemer. jeg vil gjerne hanskes dette på best mulig måte, og luke ut problemene så tidlig som mulig. hva kan jeg gjøre og si for å fjerne utryggheten, og ikke minst hvis det skulle bli verre? det virker litt som han anser oppmerksomheten som en konkurranse med barnet, men jeg syns det er så uklart og han gjør ikke noe galt i den forstand,jeg bare blir litt splittet i hvem jeg kan fokusere på. det blir litt mye av og til, men jeg vil gjerne gjøre det forståelig for begge parter at det ikke er noen konkurranse. hvordan kan jeg gjøre det?

[Bugge1365380662]

Hei! Tenkte bare jeg skulle nevne noe min psykiater sa når jeg sist time lurte på hvor lenge jeg burde gå på antidepressiva. Han sa at før snakket en gjerne om å avslutte behandlingen hvis en hadde vært symptomfri i 9 mnd og opp til et år,men at nå er det forskning som viser at det er mindre fare for tilbakeslag hvis en går på medisinen kanskje så lenge son tre år etter at en er symptomfri. Men her spiller det kanskje en rolle hvor alvorlig depresjonen var i utgangspunktet,hvor lenge depresjonen var ubehandlet.Årsak til depresjonen kanskje,jeg vet ikke. Og kanskje de lærde strides. Det gjør de sikkert. Hadde vært interessant å høre hva NHD mener om dette. Vennlig hilsen bugge.

[decartes]

Hei! Tenkte bare jeg skulle nevne noe min psykiater sa når jeg sist time lurte på hvor lenge jeg burde gå på antidepressiva. Han sa at før snakket en gjerne om å avslutte behandlingen hvis en hadde vært symptomfri i 9 mnd og opp til et år,men at nå er det forskning som viser at det er mindre fare for tilbakeslag hvis en går på medisinen kanskje så lenge son tre år etter at en er symptomfri. Men her spiller det kanskje en rolle hvor alvorlig depresjonen var i utgangspunktet,hvor lenge depresjonen var ubehandlet.Årsak til depresjonen kanskje,jeg vet ikke. Og kanskje de lærde strides. Det gjør de sikkert. Hadde vært interessant å høre hva NHD mener om dette. Vennlig hilsen bugge.

takk for svar. jeg vet ingenting om alvorlige depresjoner annet enn egne depresjoner som sikkert ikke har vært i nærheten av dette.jeg vet ikke hvor alvorlig det var for han heller, og det virker som det er litt vanskelig å ankke om, så jo mer info jo bedre:-)

[Bugge1365380662]

takk for svar. jeg vet ingenting om alvorlige depresjoner annet enn egne depresjoner som sikkert ikke har vært i nærheten av dette.jeg vet ikke hvor alvorlig det var for han heller, og det virker som det er litt vanskelig å ankke om, så jo mer info jo bedre:-)

Hei! Selv har jeg vært plaget med depresjoner siden jeg var et lite barn,men min mann sier at det absolutt går an å lære seg å leve med et deprimert menneske. Hvis han skal slutte med medisinen synes jeg dere burde komme nærmere hverandre på dette området.Snakke sammen om hvordan det var,hvilke utslag det gav for ham,hvor alvorlig det var. Og kanskje kunne du tatt deg en tur på biblioteket og lånt bøker on depresjon,slik at du lettere kan møte ham på ting.Og ta det litt gradvis.Jeg vet ikke om han har gått i terapi,og hvis ikke er det sikkert veldig uvant for ham å snakke om det.Dessuten henger myten igjen hos enkelte at menn skal være sterke,og depresjon kan for noen oppleves som svakhet.Noe det ikke er. Mørke mitt på dagen av Andrew Solomon skal være en helt suveren bok om depresjon. Men kanskje kan det være lurt å starte med noe litt enklere.Har såvidt begynt på denne boken og den er en ganske stor murstein, så jeg vet ikke hvor "tung" den er.Men det er mange her som er flinke med gode linker,så spør om folk har det. Ønsker deg og kjæresten lykke til med forholdet.Tunge ting kan bringe en nærmere hverandre også.Vennlig hilsen bugge.

[decartes]

Hei! Selv har jeg vært plaget med depresjoner siden jeg var et lite barn,men min mann sier at det absolutt går an å lære seg å leve med et deprimert menneske. Hvis han skal slutte med medisinen synes jeg dere burde komme nærmere hverandre på dette området.Snakke sammen om hvordan det var,hvilke utslag det gav for ham,hvor alvorlig det var. Og kanskje kunne du tatt deg en tur på biblioteket og lånt bøker on depresjon,slik at du lettere kan møte ham på ting.Og ta det litt gradvis.Jeg vet ikke om han har gått i terapi,og hvis ikke er det sikkert veldig uvant for ham å snakke om det.Dessuten henger myten igjen hos enkelte at menn skal være sterke,og depresjon kan for noen oppleves som svakhet.Noe det ikke er. Mørke mitt på dagen av Andrew Solomon skal være en helt suveren bok om depresjon. Men kanskje kan det være lurt å starte med noe litt enklere.Har såvidt begynt på denne boken og den er en ganske stor murstein, så jeg vet ikke hvor "tung" den er.Men det er mange her som er flinke med gode linker,så spør om folk har det. Ønsker deg og kjæresten lykke til med forholdet.Tunge ting kan bringe en nærmere hverandre også.Vennlig hilsen bugge.

takker så mye:-)