Skam.

[Bugge1365380662]

Tenk om tårer kunne vasket meg ren.Rennt over kinn og flommet over all min hud.Rennt på innsiden og renset alt.Ville jeg vært verdens reneste menneske? Eller ville jeg måttet gråte til evig tid?

[Gjest pomona]

Kjære Bugge.

Vil bare si at jeg vet hvordan du har det, om det er noe trøst i det vet jeg ikke. Hvordan går det forresten med omskolering, aetat mm. Synes å huske at du var i den prosessen.

Klem

[Bugge1365380662]

Kjære Bugge.

Vil bare si at jeg vet hvordan du har det, om det er noe trøst i det vet jeg ikke. Hvordan går det forresten med omskolering, aetat mm. Synes å huske at du var i den prosessen.

Klem

Hei Pomona!Takk for trøstens ord.Det er litt tøft for tiden,må innrømme det.Må bare holde oppe håpet om at når terapien er så tøff,fører det fremover.Men når man står midt oppe i det så lenge,blir man uungåelig redd.Jeg spør ofte psykiateren min om han har sett det før.Og det har han selvsagt.Det er ganske betryggende å klamre seg til det faktum at han har fulgt så mange mennesker gjennom vanskelige prosesser,sett det ta tid,men at det fører til noe bedre til slutt.Derfor må en bare stå det ut.

Når det gjelder aetat og yrkesrettet attføring virker det foreløpig som om det ordner seg.De har godtatt at jeg kan studere på halv tid,og hadde ingen innvendinger mot yrkesplanene. Men det har vært beintøft å ha disse møtene.Nå får jeg bare håpe det ikke blir problemer med å komme inn på studiet.Da faller alt litt sammen.Jeg kan jo ikke gjøre noe med det faktum at jeg ikke har så lang yrkespraksis.Men nå går jeg i hvertfall for 1. og 2.avd.i spes.ped.Hvordan går det med deg på det området? Er ting blitt mer avklart for deg? Bugge.

[Gjest pomona]

Hei Pomona!Takk for trøstens ord.Det er litt tøft for tiden,må innrømme det.Må bare holde oppe håpet om at når terapien er så tøff,fører det fremover.Men når man står midt oppe i det så lenge,blir man uungåelig redd.Jeg spør ofte psykiateren min om han har sett det før.Og det har han selvsagt.Det er ganske betryggende å klamre seg til det faktum at han har fulgt så mange mennesker gjennom vanskelige prosesser,sett det ta tid,men at det fører til noe bedre til slutt.Derfor må en bare stå det ut.

Når det gjelder aetat og yrkesrettet attføring virker det foreløpig som om det ordner seg.De har godtatt at jeg kan studere på halv tid,og hadde ingen innvendinger mot yrkesplanene. Men det har vært beintøft å ha disse møtene.Nå får jeg bare håpe det ikke blir problemer med å komme inn på studiet.Da faller alt litt sammen.Jeg kan jo ikke gjøre noe med det faktum at jeg ikke har så lang yrkespraksis.Men nå går jeg i hvertfall for 1. og 2.avd.i spes.ped.Hvordan går det med deg på det området? Er ting blitt mer avklart for deg? Bugge.

Avklart og avklart fru blom.. Jeg er ihvertfall i systemet. Synes i grunn at det er bittert å ikke kunne fungere som lærer, men må innse at skadene etter overgrepene er mer omfattende enn jeg liker å tro. Forresten var jeg i konfirmasjon med den j.... Påkjenning de luxe. Men jeg overlever som alltid, det er ihvertfall positivt. Ønsker deg alt godt og lykke til med terapi, utdanning og livet generelt

Klem

[Bugge1365380662]

Avklart og avklart fru blom.. Jeg er ihvertfall i systemet. Synes i grunn at det er bittert å ikke kunne fungere som lærer, men må innse at skadene etter overgrepene er mer omfattende enn jeg liker å tro. Forresten var jeg i konfirmasjon med den j.... Påkjenning de luxe. Men jeg overlever som alltid, det er ihvertfall positivt. Ønsker deg alt godt og lykke til med terapi, utdanning og livet generelt

Klem

Takk i like måte. Klem bugge.

[Gjest Skamfri]

Du er flink til å støtte og hjelpe andre med dine vise, erfarne ord og opplevelser. -Og for de som tar til seg dine ord vil deg alltid være takknemlig. Så..din skam er ikke noe annerledes enn andres skam...Antageligvis så er den akkurat den samme...

så det du svarer til andre mht skam og annet her...husk at det også gjelder _deg selv_! Tårer og gråt kan faktisk vaske deg ren fra følelsen...men da må du også tillate at de får lov til å komme...du må tillate at det også gjelder deg..det har t.o.m. du _lov_ til!

Gråte til evig tid...Er det ikke du som bestemmer det? Du som bestemmer...du som velger...hvem og hva som skal ha makten over deg til at du tenker på at skal jeg gråte til evig tid...Ingen andre...men _du_! Du er jo ren og du er uten skam og skyld, men du må løfte hode og blikk og se at det gjelder også deg!

[Bugge1365380662]

Du er flink til å støtte og hjelpe andre med dine vise, erfarne ord og opplevelser. -Og for de som tar til seg dine ord vil deg alltid være takknemlig. Så..din skam er ikke noe annerledes enn andres skam...Antageligvis så er den akkurat den samme...

så det du svarer til andre mht skam og annet her...husk at det også gjelder _deg selv_! Tårer og gråt kan faktisk vaske deg ren fra følelsen...men da må du også tillate at de får lov til å komme...du må tillate at det også gjelder deg..det har t.o.m. du _lov_ til!

Gråte til evig tid...Er det ikke du som bestemmer det? Du som bestemmer...du som velger...hvem og hva som skal ha makten over deg til at du tenker på at skal jeg gråte til evig tid...Ingen andre...men _du_! Du er jo ren og du er uten skam og skyld, men du må løfte hode og blikk og se at det gjelder også deg!

Tusen takk for fin tilbakemelding!Og du har et kjempefint nick.

Jeg vet jo med den rasjonelle delen av meg at det jeg skriver til andre også gjelder meg.Og det tror jeg egentlig mange av oss som skriver i vår nød,vet.Vi vet at vi er tilstede i den følelsesmessige delen av oss,mens den rasjonelle delen for en stund er som et svakt ekko (kanskje fra stemmen til terapeuten vår )Jeg blir av og til så redd for at det ikke skal bli samsvar mellom følelser og fornuft.Hvor lang tid vil det ta? Tenk om jeg aldri klarer det? Men så vet jeg også at en må stole på prosessen,som min gode terapeut har sett og vært med på så mange ganger.Jeg spør ofte om han har sett det før,når det står i stampe(ifølge meg) og jeg føler det ikke går fremover.Da svarer han alltid at han har sett det mange ganger.Han ser hvor jeg er i prosessen,og sier han har igjen og igjen sett det løsne til slutt.Han kan selvsagt ikke gi meg en garanti men jeg synes det er beroligende,og da tenker jeg at det skal gå for meg også.En dag skal jeg føle meg skamfri,ikke bare være det.

Men til så lenge får vi veksle i rollene,slik vi nesten alle gjør både her og på psykiatriforumet.Takk for din vennlige,terapeutiske stemme.(Ganske fasinerende fenomen å studere egentlig. Klokka to leser en et innlegg om noen som føler livet går i stykker.Rett etter gir de gode og konstruktive råd til noen andre som har et problem.) Vennlig hilsen bugge.