Det gjør så vondt!

[Cedexi]

Det gjør så utrolig vondt; jeg plages. Hjertet mitt vrir seg i smerte.

Jeg har det så vondt; akkurat nå. Men det er ingen som ser det.

Jeg vet ikke hve som skjer med meg. Det er noe som brenner inne i magen min. Noen som kveler brystet mitt og presser nåler nedover halsen min.

Jeg har det så vondt akkurat nå. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det.

Vær så snill; hjelp meg! Jeg dør her jeg sitter. Livet faller sammen foran øynene mine.

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Jeg føler sånn med deg her jeg sitter, akkurat nå er jeg også bare trist og lei. Du sier ikke noe om hvorfor du føler deg slik, kanskje du bare ønsker litt trøst. Du sier at ingen ser hvordan du har det, men har du ingen å prate med, noen nære venner eller familie som du stoler på, som kan forstå deg? Det er ikke alltid like lett, jeg har vært laangt nede flere ganger selv, og man ser som regel ingen utvei da, men det finnes alltid en utvei. Du kan jo prate med en lege også hvis alt blir for vanskelig. Jeg vet jo ikke hva som er galt eller om du får noen form for hjelp allerede, men jeg håper at alt ordner seg for deg. Det beste er å fortelle noen hvordan du har det, ikke stenge alt inne, da blir man bare verre. Men det er jo ikke alltid man møter forståelse heller oss andre personer, men en lege må ta deg på alvor. Du sier at livet faller sammen rundt deg, kan du fortelle meg hva som har skjedd? kanskje jeg kan gi råd?

[Cedexi]

Jeg føler sånn med deg her jeg sitter, akkurat nå er jeg også bare trist og lei. Du sier ikke noe om hvorfor du føler deg slik, kanskje du bare ønsker litt trøst. Du sier at ingen ser hvordan du har det, men har du ingen å prate med, noen nære venner eller familie som du stoler på, som kan forstå deg? Det er ikke alltid like lett, jeg har vært laangt nede flere ganger selv, og man ser som regel ingen utvei da, men det finnes alltid en utvei. Du kan jo prate med en lege også hvis alt blir for vanskelig. Jeg vet jo ikke hva som er galt eller om du får noen form for hjelp allerede, men jeg håper at alt ordner seg for deg. Det beste er å fortelle noen hvordan du har det, ikke stenge alt inne, da blir man bare verre. Men det er jo ikke alltid man møter forståelse heller oss andre personer, men en lege må ta deg på alvor. Du sier at livet faller sammen rundt deg, kan du fortelle meg hva som har skjedd? kanskje jeg kan gi råd?

Hva som gjør vondt? Det vet jeg ikke. Hele meg gjør vondt! Jeg er lei av den jeg er; lei av den jeg var; lei av den jeg skal vokse opp til å bli. Jeg klarer ikke være den jeg er ment til å være. Jeg vil bare ha en pause; trekke meg unna; være i fred. Sette livet på "hold" til jeg rekker å ta det igjen. Jeg er ikke rask nok til å leve.

Alt skjer rundt meg; men inni meg skjer ingenting. Inni meg er det revolusjon; opprør; krig; maktkamp. Inni meg er det en som gråter; en som knuser alt omkring seg; en som flykter; en som dør.

Det er ikke plass til alt sånn inni en liten kropp. Men det vil ikke ut; det holder seg fast. Gjemmer seg. Er redd fordi verden omkring ikke er klar for motstand; verden er ikke klar for sannheten.

Det er noe som lokker på meg, men jeg vil ikke høre. Fornuften vinner fortsatt; men maktkampen mellom det ytre og det indre gjør så utrolig vondt. Drømmen er at kampen opphører, men jeg vil ikke det ennå. For ennå er ikke fornuften stertk nok til å seire; så da må kampen fortsette. For jeg vil ikke la smerten vinne!

Men akkurat nå gjør det så vondt.....

[Kizza1365380506]

Kjære cedexi! Jeg skulle ønske jeg kunne være hos deg, holde rundt deg og dempe smerten din. Det eneste jeg kan gjøre er så lite men jeg prøver likevel å sende gode tanker til deg.

Mvh

[Gjest Jeg er bare den jeg er!]

Hva som gjør vondt? Det vet jeg ikke. Hele meg gjør vondt! Jeg er lei av den jeg er; lei av den jeg var; lei av den jeg skal vokse opp til å bli. Jeg klarer ikke være den jeg er ment til å være. Jeg vil bare ha en pause; trekke meg unna; være i fred. Sette livet på "hold" til jeg rekker å ta det igjen. Jeg er ikke rask nok til å leve.

Alt skjer rundt meg; men inni meg skjer ingenting. Inni meg er det revolusjon; opprør; krig; maktkamp. Inni meg er det en som gråter; en som knuser alt omkring seg; en som flykter; en som dør.

Det er ikke plass til alt sånn inni en liten kropp. Men det vil ikke ut; det holder seg fast. Gjemmer seg. Er redd fordi verden omkring ikke er klar for motstand; verden er ikke klar for sannheten.

Det er noe som lokker på meg, men jeg vil ikke høre. Fornuften vinner fortsatt; men maktkampen mellom det ytre og det indre gjør så utrolig vondt. Drømmen er at kampen opphører, men jeg vil ikke det ennå. For ennå er ikke fornuften stertk nok til å seire; så da må kampen fortsette. For jeg vil ikke la smerten vinne!

Men akkurat nå gjør det så vondt.....

Å kjempe en kamp mot seg selv er kanskje den vaskeligste kampen av dem alle. Det er vondt å ha det sånn, jeg kjemper ofte mot tankene, alt det hatet jeg bærer mot meg selv, at jeg burde vært en annen, en bedre person osv, og når ting går imot meg så føler jeg det bare enda verre, da øker hatet til meg selv, da dyrker jeg alt det vonde, for det er der jeg hører hjemme, jeg burde ikke ha levd, jeg burde ikke ha vært elsket, hva er livet? hva er meningen? det er mangen spm som lurer i det lille hodet som jeg aldri vil få svar på. Jeg har en som sier han elsker meg, vi har vært sammen lenge, men hver gang vi krangler om noe så føler jeg bare hat til meg selv, jeg er feilen i alt, jeg er den som ødelegger, kan jeg ikke bare være som ham og alle andre, hvorfor må jeg være den jeg er. Eneste jeg ønsker er å bli elsket, få litt forståelse, spesielt når jeg er lei og trenger det mest, men sånn er det ikke.

Det er vondt å bære alt alene, all smerten, alle tankene, men jeg håper at du klarer å åpne deg litt opp å få pratet med noen, det er det beste, hvis det er en person som kan forstå deg. Sender deg gode tanker.