Trenger hjelp..

[undrerinnen]

Tror kanskje jeg trenger hjelp.

Er så agressiv, og får så lett angst. En klem, et blikk; nok til at´jeg, i enkelte situasjoner, blir kvalm og får vondt i hodet. Det er egentlig nytt for meg. Jeg blir fysisk dårlig, i stede for psykisk. Kjenner meg veldig sliten. Kan sove 17-18 timer og likevel vere utmattet når jeg våkner. Har mareritt, hver natt. Samtidig går det bra. Drikker ikke, tar ikke andre ting og gjemmer meg ikke bak den fasaden jeg tidligere hadde. I det hele tatt synes jeg at jeg har kommet ganske langt i min "bearbeiding av meg" selv den siste uka.. Men klarer jeg det alene?

[Gjest niccy]

Jeg tror du trenger litt hjelp på veien...Men jeg er ikke den rette til å si HVA slags hjelp du trenger.

Kontakt lege så henviser han deg videre, eller kanskje du trenger medisiner for en periode ?

[undrerinnen]

Jeg tror du trenger litt hjelp på veien...Men jeg er ikke den rette til å si HVA slags hjelp du trenger.

Kontakt lege så henviser han deg videre, eller kanskje du trenger medisiner for en periode ?

ja, har tenkt på det selv.. Egentlig er jeg motstander av medisiner, fordi jeg mener de bare utsetter reaksjonene...

[Bugge1365380662]

ja, har tenkt på det selv.. Egentlig er jeg motstander av medisiner, fordi jeg mener de bare utsetter reaksjonene...

Jeg vet at mange er redd for at medisiner bare er å utsette problemene,eller å ikke møte dem.Og i noen tilfeller stemmer det sikkert.Hvis man doper seg ned med vanedannende beroligende medisiner,er feilmedisinert,eller opplever en avflating i følelseslivet av medisinene.Men medisiner trenger slett ikke å virke på den måten. Jeg går på både SSRI og angstdempende(xanor) og føler det hjelper meg til å møte følelser,tankene mine blir mer klare og konstruktive,og det er med på å drive terapien min fremover.

Spesielt ting som har med traumatiske opplevelser som overgrep o.l kan være så angstfylte å nærme seg,at et angstdempende middel gjør at dører åpnes som før var låste.Derfor kan det paradoksalt nok være litt tøft å gå på medisiner også.Alt dette forutsetter at en kommer frem til medisiner som fungerer,og at en får hjelp til bearbeiding av det som ligger bak angsten og depresjonen.Bare et lite personlig innlegg fra min side. Vi har nok ulike opplevelser og meninger om dette mange av oss,men er livet ille er det i hvertfall ofte bedre å gjøre et eller annet for å få en forandring på sikt.Vennlig hilsen bugge.

[Gjest gamlebarbie]

Jeg vet at mange er redd for at medisiner bare er å utsette problemene,eller å ikke møte dem.Og i noen tilfeller stemmer det sikkert.Hvis man doper seg ned med vanedannende beroligende medisiner,er feilmedisinert,eller opplever en avflating i følelseslivet av medisinene.Men medisiner trenger slett ikke å virke på den måten. Jeg går på både SSRI og angstdempende(xanor) og føler det hjelper meg til å møte følelser,tankene mine blir mer klare og konstruktive,og det er med på å drive terapien min fremover.

Spesielt ting som har med traumatiske opplevelser som overgrep o.l kan være så angstfylte å nærme seg,at et angstdempende middel gjør at dører åpnes som før var låste.Derfor kan det paradoksalt nok være litt tøft å gå på medisiner også.Alt dette forutsetter at en kommer frem til medisiner som fungerer,og at en får hjelp til bearbeiding av det som ligger bak angsten og depresjonen.Bare et lite personlig innlegg fra min side. Vi har nok ulike opplevelser og meninger om dette mange av oss,men er livet ille er det i hvertfall ofte bedre å gjøre et eller annet for å få en forandring på sikt.Vennlig hilsen bugge.

Enig med deg her Bugge. Går selv på både angstdempende og depresjonsdempende. Klarer meg meget bra i hverdagen nå.:-)

Om du trenger medisiner, undrerinnen, så ta det. Det kan ikke skade, i hvertfall..:-)

Lykke til, syns du er tøff jeg.:-)

KLEM

[PieLill]

Jeg tror at det definitivt vil gå bedre med god og riktig hjelp.

mvh