Kjører meg selv rett på fyllinga..

[Gjest anonymiustoday]

På tide å være helt ærlig...og må bare skrive det hele ned et eller annet sted.

I 1996 møtte jeg drømmemannen bare 16 år gammel..og ettersom vi ikke klarte å være fra hverandre flyttet vi sammen og har nå hatt 8 nydelige, fantastiske år. År fyllt av glede, kjærlighet, alle mine problemer før jeg møtte han forsvant, alle de psykiske problemene alt ordnet seg. Jeg gikk på skole, jeg ryddet leiligheten, jeg tok vare på meg selv.

Så for et halvt år siden blir han syk...med så sterke smerter og slike lidelser at det rev meg opp innvendig, så mye at jeg lukket meg inne, sluttet å gjøre rent, sluttet å spise..jeg gikk ned sammen med han..

Nå er han død, han døde i vinter av en alvorlig kreftsykdom. Og nå sitter jeg her dag ut, dag inn i nattkjole...dusjer aldri, spiser sjeldent, vasker ikke, rydder ikke, bare sitter foran pcen, drikker cola og røyker 60 om dagen..

Nettene er fyllt av mareritt med bare følelser av hat, angst, surrealisme..hvordan kan man da få en positiv hverdag?

Når jeg også har begynt å vurdere hvordan folk rundt meg ville taklet om jeg hadde tatt mitt eget liv...vil sorg terapaut hjelpe?

Måtte bare få det ut et eller annet sted...

[damedame]

Ja, sorgterapi - og mulighens også terapi for det du bar på før du møtte ham, vil veldig sannsynlig hjelpe deg.

Dette innlegget er ditt første skritt på vegen til å få tilbake livet?

Vennlig hilsen

[Gjest et tips]

Du burde søke hjelp snares. Kontakt fastlegen din.