Hvor mye bør jeg fortelle?

[Gjest the lady of shalott]

Etter at jeg ble sammen med mannen min, har jeg fått ny familie og nye venner. Disse menneskene kjente meg ikke i den tiden jeg ble mobbet, var forferdelig deprimert og bare ville dø.

Hvor mye bør jeg fortelle om bakgrunnen min (om noe)? Jeg ønsker ikke at de bare skal se på meg som et offer, som en det er synd på, men som et MENNESKE. Samtidig hadde det vært godt hvis de hadde tatt _litt_ hensyn (som når svigerfar, som ikke synes jeg tjener nok penger) maser på meg om at jeg bare kan ta vakter på gamlehjemmet. Det verken vil eller kan jeg på grunn av at bestefaren min klådde på meg. Eller når svigermor synes at jeg har lagt på meg litt - hun vet jo ikke at jeg har slitt med spiseforstyrrelser i mange år).

Kan jeg bare si at jeg har hatt en vond oppvekst, uten å gå i detaljer, eller må jeg ut med hele greia? Eller - bør jeg ikke si noe i det hele tatt?

[Gjest motisaz]

hvis du tror det kan hjelpe deg bør du vel kanskje fortelle det. Kankje først til mannen din, du trenger jo ikke fortelle alt, men det du syns er mest vikrtig. Så ser du jo først hvordan han reagerer. Sansynligvis så vil han forstå deg. Går du til behandling?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal si minst mulig, eller helst ingenting.

Du bør heller trene deg på å sette grenser for andre og markere dine syn fordi dette er noe du vil, er riktig for deg i stedet for å "skylde på" det som har vært før.

Du skal ta så mange vakter som du ønsker, og det trenger du ikke å unnskylde med noe overfor svigerfar.

[Gjest ingenting]

Ikke fortell noe, men venn deg til (jobb med) å si klart i fra når noen sier ting som virker sårende. Be mannen din om å støtte deg.

Jeg sier rett ut "jeg blir så lei meg når folk kommenterer vekten min" til min svigerfamilie (de har for vane å si "så tynn du har blitt" osv), nå sier de ikke det noe mer.

Be mannen din om å støtte deg, ikke vær redd for å virke frekk, så lenge du sier ting på en høflig og blid måte.

Dere bør sette grenser for hva dere forteller svigerforeldrene dine, desto mer dere forteller, desto større "rett" føler de at de har til å komme med kommentarer. Hvis mannen din forteller sine foreldre at dere har det trangt økonomisk, så har de mere "rett" til å komme med gode råd. Velg ut hva dere vil at alle skal vite.