Er det noen som vil ha psykisk syke?

[Gjest Tetha]

Er det noen som vil være kjæresten til en med psykiske lidelser? Sett at personen ikke er veldig syk, men bruker medisiner, og ikke fungerer så godt i sosiale situasjoner.

Blir folk skremt vekk fra personer som bruker medisiner?

Er det mulig å finne folk som har psykiske lidelser selv? Hvordan skal man finne dem? Er dette i det hele tatt gunstig? Blir det lettere å etablere forhold når man har dette til felles?

[Gjest bare en]

Det jeg ser rundt meg er at folk som sliter psykisk aldri blir i et langvarig forhold fordi den andre parten i forhold ikke takler de psykiske problemene til den som er syk i lengden.

Det beste er nok å vente til man er frisk før man går inn i et forhold.

[Lorangemy]

Det jeg ser rundt meg er at folk som sliter psykisk aldri blir i et langvarig forhold fordi den andre parten i forhold ikke takler de psykiske problemene til den som er syk i lengden.

Det beste er nok å vente til man er frisk før man går inn i et forhold.

Her er jeg helt uenig med "bare en".

Hvorfor vente med å gå inn i et forhold? Hvis du møter en som er glad i deg,og som du selvsagt er glad i. Så kjør på!

Men det vikigste er at man er åpne mot hverandre. Ikke skjul at en er syk.

Men det aller viktigste er at den som er syk jobber med problemene sine. Ikke går i den samme trulten dag ut og dag inn. For det skaper frustrasjon og irritasjon hos den andre part.

Noen ganger ryker forholdet, noen ganger varer det. Men slik er det med alle forhold.

[tentativa]

JA!

Hehe..mener ikke rope altså, men det er da vel ikke det viktigste her i verden. Jeg har i alle fall ikke bedt om eller blitt bedt om legeattest før dating. Min oppfatning er i grunn at man treffer minst like gale mennesker på gata som på psykiatriske...Det som er fordelen med å være åpen om det, må jo være at man er klar over problemet før man får det i bakhodet.

En annen viktig ting i denne sammenheng, er jo at folk er ikke mer syke etter at de har fått diagnose enn før....Og det er vel som med kjeltringer, de som er virkelig ille blir ikke oppdaga*ler*

Jeg tror vi alle har en viss bagasje med oss når man går inn i et forhold, noen har barn,noen har sykdom og andre har dårlig økonomi. Man må bare være åpne og jobbe med sakene. Lykke til!

hilsen tentativa som er godt gift

[Gjest Timari]

Det kommer jo helt ann på. Om en person hadde presentert seg som en som hadde psykiske lidelser så hadde jo det blitt identiteten til vedkommende og det hadde ikke vært så fristende å begi seg inn på.

Det kommer jo helt an på hvilken side av personen som er mest dominerende. Er det personen eller er det den psykiske lidelsen?

Det viktigste er åpenhet om at en har et problem. Hadde selv en kjæreste som hadde sosial angst. Det ble slutt mellom oss til slutt fordi han ikke kunne være ærlig med hensyn til meg om hva problemene hans innebar. jeg irriterte meg mye fordi jeg ikke forsto. jeg har slitt med mye men ikke sosial angst, og det hadde hjulpet meg å vite når han hadde angst og når han ikke hadde lyst til å være med på noe istendenfor å komme med usannsynlige forklaringer på hvorfor han ikke ville være med på det jeg foreslo. Det er også viktig at den som har en psykisk lidelse ikke bruker kjæresten som terapeut og har overskudd til å se at også den andre parten kan ha problemer og bidra der også.

vi er alle mennesker og flesteparten av oss vil i løpet av livet slite med det psykiske men det er hvordan man velger å fokusere på det selv som er avgjørende for om man får et kjæresteforhold til å fungere.

[Gjest nicksie]

Men man blir jo ikke akkurat kjæreste med herr depresjon eller frøken angst da... Det må være noen personlige egenskaper og trekk som en liker og tiltrekkes av - og elsker man noen så tar man gjerne med hele røkla uansett. Til spørsmålet ditt om det er lettere å finne en kjæreste som er psykisk syk, om en også selv er det, er det vel ikke så heldig. I hvert fall ikke med det for øye, at hovedkriteriet for deg å finne en fyr (eller dame) er at vedkommende må ha en eller annen form for lidelse. Det blir jo litt feil å etablere et forhold på. Noen ganger kan kanskje den andre, kunne forstå mer av hvordan en har det om en ikke har det så godt. Men like gjerne kan det være at en som evner å se det hele mer utenifra er "vel så bra".

[Gjest tjohooo]

Så lenge den som er syk jobber med problemene sine og ikke bruker den andre som psykolog...så... (vel, det spørs jo også litt på hvordan sykdommen manifesterer seg...)

Jeg ville mye heller hatt en gutt med periodevis nedsatt funksjonsnivå grunnet angst og depresjoner, enn en oppegående, dominerende, overflatisk hurragutt.

Men kanskje det blir ekstra vanskelig å holde på "rollene" og grensene? Ikke vet jeg... Jeg kjenner et par kjærestepar hvor begge er psykisk syke, og jeg tror nok de har et langt nærere og mykt/godt/meningsfylt forhold enn svært mange andre. Det eneste jeg vet, er at når den ene går inn i en dårlig periode, så følger den andre ofte etter.

Tror det kan være både destruktivt og konstruktivt, avhengig av hvordan man takler det. På den ene siden kan man dra hverandre lengre ned, men på den andre siden kan man ta tak i dette og bruke dette til noe positivt som kan bedre tilstanden generelt.. eller noe sånt :\ (visste hva jeg mente før jeg begynte å skrive og datt av lasset Kanskje du skjønte hvor jeg ville...

trøtt

[Mannover30]

personlig har jeg ikke hatt kjæreste på over 16 år og er nå 32 uten å ha gjort det ordentlig med en jente, for min egen del må jeg si ja/nei

[Gjest anouschka78]

Det jeg ser rundt meg er at folk som sliter psykisk aldri blir i et langvarig forhold fordi den andre parten i forhold ikke takler de psykiske problemene til den som er syk i lengden.

Det beste er nok å vente til man er frisk før man går inn i et forhold.

Hmm, hvor lenge skal man vente da? Jeg er til en viss grad enig med deg. Man kan vente til man er sterk nok til å ta i mot kjærligheten men ikke til man er helt frisk. Hva hvis sykdommen er kronisk, så godt som livslang?

[Gjest Timari]

Det jeg ser rundt meg er at folk som sliter psykisk aldri blir i et langvarig forhold fordi den andre parten i forhold ikke takler de psykiske problemene til den som er syk i lengden.

Det beste er nok å vente til man er frisk før man går inn i et forhold.

Er det nødvendigvis slik at det er de beste forholdene som nødvendigvis varer lengst? Hvorfor kan man ikke nyte kjærligheten selv om man vet at det kanskje ikke blir langvarig. Mennesker som sliter med kronisk fysisk eller psykisk sykdom har vel like stort behov for og trenger også kjærlighet i likhet med alle andre.