Barna mine... (NHD og andre)

[Sissle]

Guttene mine, på snart 3 og fire har en far som er for deprimert til å se sine egne barn. Det er nå snart 8 måneder siden sist.

Yngstemann har glemt han. Men han på fire snakker ofte om han. Han har veldig lyst til å reise på besøk. Men pappaen mener at han ikke klarer det.

Jeg prøver å holde minnet om han ved like(han har flyttet til en annen by), og vi prøver å ringe. Det er nesten bare jeg som tar intiativ.

Familien til pappaen savner guttene. Men tør ikke få de på besøk pga. ham.

I tillegg har pappaen slått og tatt kvelertak på eldstemann. Og jeg er redd for at dette kan skje igjen hvis han blir presset.

Føler dette er en situasjon jeg ikke har kontroll i.

Hvor mye hensyn skal taes til den deprimerte pappaen?

Hvor mye hensyn skal jeg ta til barna, som har lyst til å treffe ham?

Og hva skal jeg gjøre hvis han blir voldelig igjen?

Håper på noen synspunkter..

*oppgitt*

[Gjest Christof]

Dette er veldig vanskelig, både for deg og for ham, men ikke minst for barna. Jeg er selv depressiv og hadde nesten ikke kontakt med barna mine på 2-3 mnd da jeg var innlagt. Man har ikke så lang tolmodighet når man er langt nede og ds er det heller ikke trygt å ha ungene dine på besøk hos faren sin, særlig hvis han skal være alene med dem. Det beste er hvis man får avtalt at man har noen som er der sammen med eksen din og barna når han har dem på besøk. Men la ikke ham være alene med dem hvis han har skadet dem før.

Dette må være veldig vanskelig for dere alle.

Håper at det går bra og at barna får mulighet til å se sine barn etter hvert.

*klem*

[Singularity]

Heisann :-)

Dette er ikke en lett situasjon for noen. Du bør ta en viss grad av hensyn til farens depresjon, men det vil være en fordel om du maser litt på ham om at han skal komme igang med et behandlingsopplegg.

Regner med at du har forklart barna at faren er syk, og at han trenger fred og ro lenge for å bli frisk.

Tror det vil være en fordel om du sier rett ut til faren at du tror at det vil være uheldig for barna å ha en lang pause i kontakten med han, og at han så skal komme tilbake for fullt når barna om en stund knapt nok kjenner han igjen. Forhåpentligvis vil dette motivere han litt til å arbeide for å bli frisk.

Du bør til en viss grad ta hensyn til faren, men mest til barna.

Det kan være at du må ta såpass hensyn til faren at du må godta at det blir en lengre pause før han treffer barna igjen, men et minimum av kontakt må opprettholdes hele tiden. Og du kan bli nødt til å fortelle barna at deres far har en psykisk diagnose, og at han ikke klarer å fungere så bra at han kan hilse på dem på en stund, men at dere satser på å få det til så snart han er frisk nok.

Voldsbruk må du overhodet ikke godta - eventuelt informere om at gjentagelse vil føre til en politianmeldelse og at han ikke lenger kan treffe barna da.

Håper disse tankene er til hjelp :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette får meg til å stille noen spørsmål:

Får han (pappaen) behandling?

Kan du snakke med behandleren hans for å drøfte situasjonen?

Er ikke dette mer enn depresjon?

Slag og kvelertak på små barn er ikke typisk for deprimerte.

Kan du først la barna besøke han ved at du blir med og er sammen med dem hele tiden?

Da vil du kunne verne dem samt ta dem med tilbake når hans krefter er oppbrukt.

[Sissle]

Dette får meg til å stille noen spørsmål:

Får han (pappaen) behandling?

Kan du snakke med behandleren hans for å drøfte situasjonen?

Er ikke dette mer enn depresjon?

Slag og kvelertak på små barn er ikke typisk for deprimerte.

Kan du først la barna besøke han ved at du blir med og er sammen med dem hele tiden?

Da vil du kunne verne dem samt ta dem med tilbake når hans krefter er oppbrukt.

Han vil ikke fortelle meg om han er i behandling. Jeg har flere ganger poengtert for ham at han trenger det.

Primærlegen hans som ringte meg og fortalte at han ikke kunne se barna, sa at det var en depresjon. Men jeg har mine mistanker om andre ting.

Familen hans stiller opp. Så hvis barna reiser ned, vil han aldri være alene med ham. Og jeg stoler 100% på disse menneskene. Men siden han sier han ikke klarer det, blir det ingenting av.

Er det best å kutte kontakten. Hva med alle skuffelsene barna opplever og vil oppleve?

Jeg maser iallefall ikke mer på ham, og det kommer ingen initiativ fra ham.

mvh.

[Gjest tiamariagirl]

Dette er veldig vanskelig, både for deg og for ham, men ikke minst for barna. Jeg er selv depressiv og hadde nesten ikke kontakt med barna mine på 2-3 mnd da jeg var innlagt. Man har ikke så lang tolmodighet når man er langt nede og ds er det heller ikke trygt å ha ungene dine på besøk hos faren sin, særlig hvis han skal være alene med dem. Det beste er hvis man får avtalt at man har noen som er der sammen med eksen din og barna når han har dem på besøk. Men la ikke ham være alene med dem hvis han har skadet dem før.

Dette må være veldig vanskelig for dere alle.

Håper at det går bra og at barna får mulighet til å se sine barn etter hvert.

*klem*

Hei!

Jeg synes at det kommer litt ann på om du har en ny mann i ditt liv. Om du har det og forholdet er stabilt og virker varig og kontakten mellom han og barna er bra, så synes jeg du skal la være å prate om han og ikke ta initiativ til noe så lenge ikke han gjør det. Har eldstemann glemt det faren gjorde mot han? Prøvde han å drepe han? (Ettersom hva jeg har har forstått så kan kvelning føre til den visse død...) Har han gjort lignende ting mot dem eller deg ( med barna som øyevitner) ?

Det er jo tydelig at han er mer en deprimert, og er det i det hele tatt vits å holde kontakten med en som står i fare for å skade barna? (Og da mener jeg bare TANKEN på at han kan gjøre det, jeg skjønner at det hadde komt til å vært flere tilstede....)

Om din eldste sønn savner han nå, så blir det ikke bedre av at du prater om han...

Tenk på barna, eldstemann kommer over savnet og vil heller takke deg en dag.....

[Gjest tiamariagirl]

Dette er veldig vanskelig, både for deg og for ham, men ikke minst for barna. Jeg er selv depressiv og hadde nesten ikke kontakt med barna mine på 2-3 mnd da jeg var innlagt. Man har ikke så lang tolmodighet når man er langt nede og ds er det heller ikke trygt å ha ungene dine på besøk hos faren sin, særlig hvis han skal være alene med dem. Det beste er hvis man får avtalt at man har noen som er der sammen med eksen din og barna når han har dem på besøk. Men la ikke ham være alene med dem hvis han har skadet dem før.

Dette må være veldig vanskelig for dere alle.

Håper at det går bra og at barna får mulighet til å se sine barn etter hvert.

*klem*

Hei!

Jeg synes at det kommer litt ann på om du har en ny mann i ditt liv. Om du har det og forholdet er stabilt og virker varig og kontakten mellom han og barna er bra, så synes jeg du skal la være å prate om han og ikke ta initiativ til noe så lenge ikke han gjør det. Har eldstemann glemt det faren gjorde mot han? Prøvde han å drepe han? (Ettersom hva jeg har har forstått så kan kvelning føre til den visse død...) Har han gjort lignende ting mot dem eller deg ( med barna som øyevitner) ?

Det er jo tydelig at han er mer en deprimert, og er det i det hele tatt vits å holde kontakten med en som står i fare for å skade barna? (Og da mener jeg bare TANKEN på at han kan gjøre det, jeg skjønner at det hadde komt til å vært flere tilstede....)

Om din eldste sønn savner han nå, så blir det ikke bedre av at du prater om han...

Tenk på barna, eldstemann kommer over savnet og vil heller takke deg en dag.....

[mnm]

Hei

Jeg mener for guds skyld tenk på barna dine og ikke på han. Ikke snakk om han ikke nevn han. Vist eldstemann spør etter han kan du la han ringe selv til pappaen sin, men ikke vær den som pusher på for å opprettholde kontakten mellom dem og han. La faren ta kontakt den dagen han er bedre, kanskje han får en aha opplevelse når du ikke ringer støtt og stadig. Kanskje han da forstår at han står i fare for å miste barna sine for godt. Vist du har et forhold til en annen mann nå, og det virker til å vare, hvorfor ikke la han gå inn i fars rollen?!?Bare et spørsmål.

Lykke til i alle fall med uansett hva avgjørelsen din blir.

Ps: Husk at han har skadet et av barna dine, ringer det ikke i noen mors alarm bjelle? Jeg hadde alldri latt faren til min sønn kommet i nærheten av han vist han noen gang hadde lagt hånd på sønnen min. Men det er min mening. Uansett hvor syk man er rører man ikke barna sine, jeg har vært syk selv og helt utbrendt, men jeg har alldri skadet sønnen min fordet. Han er min lille øyensten som jeg elsker over allt på jord. RØR ALLDRI BARNA!!!

Klem fra en som ble litt sint når hun leste om dette..(på faren dems alltså, ikke på deg)