Nærtagende

[Gjest Pianna]

Hei!

Jeg er ei jente på 25 år,gift,og ett barn.Jeg er så veldig nærtagende...bare folk gir meg et blikk eller kommer med en kommentar kan jeg gå og gnage på det opptil dager.Dette plager meg,får så vondt inni meg.Sånn som idag ble jeg opringt på arbeid ifra barnehagen om at ungen våres var syk,feber,og i vårres jobbsituasjon passet det best at jeg gikk,forteller til arbeidskollegaer at jeg må gå pga sykt barn...hun ser på meg og sier ingenting...jeg føler med en gang at jeg gjør noe galt,at jeg må gå ifra jobben min og overlate opgavene til di andre,ja jeg har vært vekke ifra jobb endel di siste ukene pga sykdom,noe som bare skulle mangle,,,,men det er denne skyldfølelsen på en måte...altså en liten kommentar kan ødelegge en hel dag for meg..kunne ønske at jeg bare kunne greie å overse det..legge det bak meg og ikke tenke noe videre på det,hvordan bør jeg arbeide med dette?

Vanskelig å ordlegge meg riktig,håper det er noe forståelig.

[mariex]

Kjære deg!

Vi har vel alle kjent på disse tingene du beskriver.Det er vanskelig å gi råd,men forsøk og snu ting i hodet ditt og si til deg selv at du er du og at det betyr i grunnen veldig lite hva andre gjør og sier.Dessuten er det din tolkning som gjør deg nærtagende,Du bestemmer hvordan du vil oppleve disse tingene.

Lykke til

[Gjest Wita]

Dette tror jeg er noe de fleste småbarnsforeldre føler fra tid til annen.

Det er umulig å være to steder på en gang.

Men du har ikke noe annet valg enn å tenke på barnet først og fremst. Det er viktigst,og da kan du ha god samvittighet.

Det er ikke lett,det vet jeg.

Hender at jeg går på jobb,når jeg egentlig burde holdt meg hjemme, for å spare dagene til en av ungene er syk.