problem

[ikkeglad]

Jeg studerer men er samtidig under (sporadisk) behandling på klinikk for psykiatriske- og rusproblemer. I løpet av forrige opphold innledet jeg et fast forhold med en av de andre pasientene, men dro selvsagt tilbake til universitetet (som jeg begynte på før jeg kom under behandling og som klinikken ikke har kontakt med ang. meg). Rehabiliteringen har gått forholdsvis bra til jeg innledet det ovenfor nevnte forholdet, men nå greier jeg ikke konsentrere meg på forelesninger, langt mindre levere inn oppgaver, og drikker altfor mye (minst en flaske brennevin hver dag). Før forholdet ble innledet ble det avtalt at jeg skulle ha et nytt, kort opphold på klinikken i vår, men siden jeg er nær ved å "havne utpå" igjen ba jeg om å få komme tidligere. Både sosialsjefen i hjemkommunen min og kontakten min på klinikken mener jeg bør "roe meg" på studiestedet først (tidligere har de alltid villet ha meg til behandling mer enn jeg selv har syntes jeg har kunnet, da jeg er svært engasjert i studiene mine). Jeg fortalte uoppfordret at jeg trodde det sterkt økte alkoholforbruket og depresjonen min kom av at jeg savner kjæresten min. De mente fremdeles at jeg burde vente til midten av mars før jeg kom dit igjen (ett av argumentene var at jeg har forelesninger frem til da, i mars har jeg en periode med forelesningsfri for å skrive oppgaver). Jeg skjønner argumentene svært godt og har ikke lyst til å argumentere med mennesker jeg mener kan sitt fag svært godt. Problemet er at jeg faktisk har det ille. Jeg har alvorlige selvmordstanker og synes at ingen fremtid er bedre enn en fremtid med en ustabil rusmisbruker (som jo selvsagt kjæresten min er), i hvert fall når jeg ikke har mulighet til å pleie forholdet til ham. Jeg har vært innlagt to ganger på psykiatrisk sykehus før og vet at det å legge seg inn der kan bety forholdvis langvarige opphold, noe jeg ikke har råd til i forhold til studiene mine. Hva gjør jeg nå for ikke å ødelegge skolegangen min? Eller kanskje enda viktigere: hva gjør jeg nå for ikke å ta livet av meg selv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du i første omgang skal prioritere beandling for din depresjon.

Har du fast og hyppig kontakt med lege? Får du medisiner?