Jeg er så mistenksom....

[Gjest anponym]

Jeg tror alle snakker om meg, ler av meg osv. jeg tror kjæresten min er sammen med andre, og går bak ryggen min, planlegger å gå fra meg.....

Jeg tror barnevernet vil ta barna mine, jeg tror ingen egentlig liker meg....

Utad er jeg ei vanlig jente med en bra jobb, godt utseende ressurssterk som mor og har et åpent og nært forhold til min kjære.....

... Og, jeg lever i en fantasiverden hvor jeg tror alle er ute etter meg, ødelegge meg, trekke meg ned i et mørkt helvete med ekle skapninger fulle av ondskap rundt meg på alle kanter....

- Jeg kan umulig være helt frisk?

Kan umulig være sunt å gå omkring å tro at hele verden er i mot en.....

håpløs???

[regvatia]

håpløs,nei.

men det virker som om at du har veldig dårlig selvtillit.

Tro mer på deg selv.Hvorfor skulle folk prate om deg?hvorfor skulle folk være etter deg?

Det er sikkert slitsomt å gå rundt å tenke på dette hele tiden.

Får du hjelp?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette er ikke sunt verken for deg eller dine omgivelser.

Du kan ha det vi kaller en paranoid personlighetsforstyrrelse.

På kort sikt kan du gjøre noe med dette med medisiner. Legen din kan gi deg Trilafon 4-6 mg per døgn. Med dette blir du langt mindre mistenksom etter 4-6 uker.

Du/legen din bør søke deg til en kognitiv terapeut. Denne vil ved hjelp av samtaler kunne få deg til å se anderledes og mindre mistenksomt på verden.

[flisa]

Nei, dette er ikke sunt verken for deg eller dine omgivelser.

Du kan ha det vi kaller en paranoid personlighetsforstyrrelse.

På kort sikt kan du gjøre noe med dette med medisiner. Legen din kan gi deg Trilafon 4-6 mg per døgn. Med dette blir du langt mindre mistenksom etter 4-6 uker.

Du/legen din bør søke deg til en kognitiv terapeut. Denne vil ved hjelp av samtaler kunne få deg til å se anderledes og mindre mistenksomt på verden.

Det jeg lurer på da, er; alle de som er sykelig og litt mindre sykelig sjalu - om det er et riktig uttrykk, er det egentlig en psykisk lidelse eller er de mangel på selvtillit, eller er det sånn at mangel på selvtillitt kan gi en en psykisk lidelse?

For det måtte jo være vidunderlig å ta seg en sånn anti-sjalusi-pille, især når en VET at det tullet en baler med oppi hodet er tull?

Hvor går grensen liksom, for der hvor en skal medisineres og der hvor en skal jobbe litt med seg sjøl?

Som kvinne er jeg til tider SVÆRT hormonell og i PMS-tiden er jeg faktisk fryktelig sjalu og tenker tanker jeg ALDRI ville tenkt bare noen dager før, - eller etter heller. Kan man gjøre noe med sånt? Det er så en tenker; Er det NÅ jeg er "meg selv" eller er det mellom "riene"....håper du skjønner hva jeg mener med dette bablet mitt! hehe:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det jeg lurer på da, er; alle de som er sykelig og litt mindre sykelig sjalu - om det er et riktig uttrykk, er det egentlig en psykisk lidelse eller er de mangel på selvtillit, eller er det sånn at mangel på selvtillitt kan gi en en psykisk lidelse?

For det måtte jo være vidunderlig å ta seg en sånn anti-sjalusi-pille, især når en VET at det tullet en baler med oppi hodet er tull?

Hvor går grensen liksom, for der hvor en skal medisineres og der hvor en skal jobbe litt med seg sjøl?

Som kvinne er jeg til tider SVÆRT hormonell og i PMS-tiden er jeg faktisk fryktelig sjalu og tenker tanker jeg ALDRI ville tenkt bare noen dager før, - eller etter heller. Kan man gjøre noe med sånt? Det er så en tenker; Er det NÅ jeg er "meg selv" eller er det mellom "riene"....håper du skjønner hva jeg mener med dette bablet mitt! hehe:-)

Du stiller et godt og interessant spørsmål.

Jeg ser det omtrent slik:

Det er i hovedsak tre årsaker til sjalusi eller kombinasjoner av disse:

a)En generell mistenksomhet som viser seg på flere områder i livet. En paranoid legning. En forventer at andre har vonde hensikter, prøver å lure en, ikke er til å stole på osv. Inkludert i dette er også forventningen om at partneren vil bedra en.

b)Dårlig selvtillit. En mener at en ikke fortjener å bli elsket. Når partneren sier hin elsker meg, er det fordi hin ikke har forstått hvor elendig jeg er. Det er bare et tidsspørsmål før hin oppdager dette, og da vil hin straks finne en annen.

c)"På seg selv kjenner en andre". Den som alltid går med "mulig-ny-partner-radaren" påslått, kan tro at dette er vanlig for alle andre også.

Når skal dette behandles? Når det er blitt et så alvorlig problem at paret synes det er verdt å bruke tid og penger på å behandle det.

Medisiner, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er spesiellt aktuelt for de som er i gruppe a.